Mannen har hatt gips siden juni. Jeg har jo bare hatt en operasjon i høyre tommel. Jeg hadde gips i 6 uker fra 2. des – og deretter skinne og opptrening i 6 uker. Det var akkurat de 6 ukene jeg skulle være her på Gran Canaria.

Men så ble det sånn at jeg datt i ei trapp – og brakk venstre håndledd. Det ble en liten nedtur…
Det skjedde 31.januar – akkurat halvveis i oppholdet her.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg hadde egentlig ikke lyst til å oppsøke noe legekontor, men ble masa på av min venninne fra Bodø om å dra til legekontoret vi har her på Anfi. Men hun fikk overtalt meg – og heldigvis for det. Der ville de jeg skulle dra til et sykehus i San Augistin.

For å gjøre en lang historie kort, fikk jeg påvist brudd i venstre håndledd med dertil påfølgende gipsperiode på 4-6 uker. Det var surt.

Men etter en dag eller to i kjeller`n fant jeg ut at jeg kunne jo gjøre det meste av det som betyr mye fir meg: Turer i fjellet og bade. Riktignok har jeg ikke kunnet løpe og ikke kunnet svømme. Men jeg har tilpassa – håper jeg – og gått i minst 10 km hver dag – og dukka meg i havet med armen holdt høyt minst en gang eller to hver dag.

Nå er det tre uker siden dette skjedde, og vi skal hjem om to dager. Time til test av eventuelle resistente bakterier er avtalt og time hos fastlegen min er bestilt.

Men det har jo vært litt morsomt også, alle de kommentarene vi har fått – med Mannen i gips og krykker og jeg med gips på armen. «Har vi vært i samme ulykke?» og «Hvem har slått hvem».

Men alt vi begge ønsker akkurat nå, er å bli ferdige med denne litt lange «handikap-perioden».
Så please, ingen «God bedring». Det går jo bra og er for en bagatell å regne.