Idag pakket jeg sekken, tok med badetøy og skift og tenkte jeg skulle bruke dagen litt vekk fra Anfi. Jeg gikk i retning Puerto Rico, over åsen, litt rundt i Puerto Rico og så videre langs den fine strandpromenaden til Amadores-stranda. Der gikk jeg til enden – og tilbake til pieren, hvor jeg hadde tenkt å bade. 
 

Men underveis traff jeg på flere av immigrantene som er kommet til øya. De gjorde meg ingen ting, og var både pent kledde og høflige: «Hola senora» – men fikk meg likevel til å kjenne meg litt urolig. Jeg møtte dem gjerne i grupper på 4 eller flere, og siden det var få andre turister eller spanjoler langs veien jeg gikk, ble det til at jeg ikke følte meg helt vel. Der gikk jeg – med sekk på ryggen og omtrent alt jeg eide i – dvs lommebok og mobil. Disse her har ingenting – så hva har de å tape? 
Enden på turen var at jeg snudde da jeg hadde sett meg rundt på Amadores og tatt et bad. Da vendte jeg nesa «hjem» igjen. Dvs jeg gikk tilbake til Puerto Rico – og tenkte jeg skulle ta en taxi tilbake til Anfi derfra, men det kom ikke noe taxi. Da hadde jeg gått ca 10 km.

Jeg gikk i stedet bort til båthavna utenfor hotell Marina Suites og satt meg der på en kafe, Jeg var både sulten og tørst og tenkte at da kan jeg be dem bestille taxi til meg i stedet. Enden på det ble at jeg satt der og glodde på båter som gynga i havna og båter som gikk ut og inn – i mer enn 2 timer. Bla så jeg en eldre kar som kom bokstavelig talt stavrende over leideren ut til brygga – og jeg tenkte: «Du kan nesten ikke gå, men kjøre båt, skal du» Mannen gikk opp i den første båten på høyre side, tok opp luka bak – og satte på plass et norsk flagg. Så satte han seg i en hvit plaststol som allerede stod klar – og der satt han. Etter hvert som sola kom høyere på himmelen, slo han opp parasollen (som også stod klar) – og en annen hvit plaststol som ble plassert så den kom i skyggen. På den stolen la han beina. Etter en god stund gikk han inn i båten – for å legge seg nedpå, kanskje? Han var i hvert fall fortsatt inne i båten da jeg dro – men han hadde i hvert fall ikke til hensikt å kjøre noe sted. Dette var hans rekreasjonssted, kanskje? Jeg kjente jeg ble nysgjerrig på denne gamle mannen, men jeg torde ikke snakke med han. Dessverre. Han satt bare der – ikke leste han og ikke så han på noe telefon – omtrent sånn som meg i dag, der jeg satt på kafeen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Resten av ettermiddagen ble jeg ved bassenget på Monte – så alt i alt hadde jeg en annerledes dag – denne siste dagen i januar og min første hele måned som pensjonist.

Som dere vet dro Mannen hjem sist søndag. Ikke fordi han egentlig ønsket det akkurat da, men fordi faren hans ikke var i form. Det går heldigvis bedre med han. Jeg valgte å bli – og akkurat da avgjørelsen skulle tas, var ikke det så enkelt. Men når meldingene hjemmefra er bra, og Mannen snart er ute av karantena, føles det greit. 

I tillegg har jeg evnen til å trives i mitt eget selskap – og det tror jeg er en god egenskap. Jeg kan være veldig sosial og trives kjempegodt med mange mennesker rundt meg, men innimellom har jeg behov for å være aleine. -Ikke nødvendigvis i to hele uker, som nå, men i noen timer eller dager innimellom. Det er jeg vant med – og setter pris på. Jeg vet også at det er stor forskjell på å være aleine  – og å være aleine OG føle seg ensom. Det er to forskjellige ting, og jeg har kjent på begge delene.

Her på Anfi kan jeg lett komme i kontakt med folk, hvis jeg ønsker det – men foretrekker for det meste å være aleine.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dagens tur

Dagens tur gikk rundt «Norskeplassen». Den turen tar meg et par timer og 10,5 km – inn åsen i retning Puerto Rico og tilbake i retning korset mot Patalavaca – for de som er lokalkjente. I dag møtte jeg faktisk på en del folk – både noen norske, mangel spanjoler – og en del syklister.

Mannen vil gjerne at jeg skal prøve meg på off-road-sykling, og idag ble jeg påminnet det når jeg så alle disse 8-10 syklistene langt inni «fjellene» på stier og grusveier. Jeg liker nemlig ikke å sykle på grusveier, for jeg er redd for å bremse – og så velte på sykkelen. Men jeg har bestemt meg for å prøve – snart.

Bytte-lørdag?

Lørdager er vanligvis byttedag – og da er det vanligvis litt mindre folk på Øya og på stranda, i påvente av at noen drar og andre kommer. Nå er jeg usikker på hvor mange som kommer hit i dag. Jeg vil i alle fall bli overrasket, dersom det kommer særlig mange norske. Det som er sikkert, er at både på Øya og på stranda i dag, har det vært mye folk. Da har lokalbefolkningen og de som bor her fast, fri – og de kommer til Anfi. Det gir liv og er gøy – særlig i disse tider.

Har snakket med de to mormorungene mine to ganger i dag på FaceTime. Det setter jeg så pris på. Føles ikke så langt unna da.

Og fortsatt står jeg med bekreftet hjemreise lørdag om en uke. 

I dag er jeg kommet til feriedag på GC nr 12 – hvilket betyr at jeg har gått over det jeg hadde til gode av feriedager fra 2020, som var 10. Så nå begynner det virkelig….Det er noe med hverdager og feriedager – og jeg håper fortsatt det skal være en forskjell. – Ingen setter vel pris på å ha ferie hele året?
Dagene mine er veldig like – og omtrent sånn:

• Står opp sånn ca kl 0730-0745 for å sitte klar på terrassen når sola kommer over åsene mot Arguineguin ganske nøyaktig kl 0800. Da har jeg kokt kaffe og sitter klar for å nyte synet.

• Så spiser jeg en banan, en clementin og drikker et glass tomatjuice – og drikker litt mere kaffe.
• Så er det nettaviser (TA og PD), Canariavisen.no for å se smitteutviklingen på Kanariøyene, VG for å se smittetallet for Spania og så E-posten min for å se om jeg har fått noe mail fra Lufthansa om endring eller kansellering av flyet hjem.
• Når klokka er blitt sånn 0845-0900 er det tid for å gå ut. Da har sola begynt å steke på terrassen.

• Så er det å tråkke rundt i fjellene/åsene her et par timers tid. Idag ble det 9,5 km.
• Er tilbake i leiligheten rundt kl 11, dusjer, skifter til badetøy – og spiser frokost: To knekkebrød (hatt med hjemmefra) med ost og skinke og ett kokt egg. Når jeg er tilbake er forresten leiligheten alltid ferdig reingjort.
• Når klokka er blitt ca 12, tusler jeg ut på Øya, hvor jeg har min favoritt solseng (og som alltid er ledig til meg). Der svømmer jeg mine runder, leser bok, spiser lunsj, ligger på solsenga – til klokka er blitt sånn 1730.

• Så går jeg gjerne innom et par butikker før jeg går i leiligheten. 
   
• Så vurderer jeg om jeg skal ut å spise middag eller ikke. I dag gikk jeg ned på Plaza`n for å kjøpe meg et par pizzastykker – men endte opp med fersk fisk og canariske poteter – helt himmelsk.

• Og nå er det kvelden – på terrassen i leiligheten. – En utrolig varm kveld.
   

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg hadde ikke tenkt å skrive noe mer om de skoa, men det er nå sånn at når jeg går slik aleine og tråkker, så kommer det mange tanker og funderinger – noen gode, og andre ikke fullt så gode. I dag tenkte jeg på: Sett om de er de små kulesteinene som er overalt i åsene her som gjør at foten min er blitt så bra? Og med de relativt sett tynne sålene i skoa som gjør at jeg kan føle steinene som jeg tråkket på? Kanskje det er så enkelt? 

I hvert fall har jeg også i dag tråkket i 2 timer og 9 km – uten vondt.

Dagene går fort – og fortsatt er meldingene gode hjemmefra. Har så vidt fått med meg nyhetene i dag, om at innreise til Norge strammes ytterligere inn fra fredag. Det kan bety trøbbel for meg – men jeg er i hvert fall veldig glad for at Mannen har kommet seg hjem.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det var et litt vanskelig å bli igjen. På lørdag fikk vi en telefon hjemmefra som sa at svigerfar ikke var i form. Han hadde muligens fått lungebetennelse. Han er egentlig en sprek mann på 89 som sjeldent trenger lege, men nå var de ansatte I omsorgsboligen  bekymret for han. I stedet for å være her å være urolig og ikke vite utfall, bestemte Mannen seg for å reise hjem. Han fikk fly søndag ettermiddag, landet på Gardermoen søndag kveld, fikk tatt korona-testen og har startet på karantenen. 
Det å ikke bli med hjemover var et vanskelig valg, men ved god hjelp av Mannen ble jeg altså igjen her. Han mente det var like greit – siden dette nødvendigvis ikke behøvde være noe alvorlig. 
Søndagen ble litt vanskelig, mandagen litt bedre – og i dag er det fortsatt litt ensomt, men greit nok. Parallelt hjemmefra er beskjeden at det går bedre med svigerfar. Men jeg kommer uansett til å være beredt på å avbryte ferien og reise hjem på kort varsel, jeg også.

Idag hadde jeg nok en fantastisk tur «oppover og innover». Bak Anfi kan vi klatre opp til flere åsrygger som tar oss langt innover. Og pga alt regnet som kom tidlig i januar, er det altså så vakkert inn i «fjellene». Jeg tror egentlig aldri jeg har sett det så fint og grønt. Jeg koser meg når jeg går. 

Også i dag gikk jeg på de nye skoa mine uten innleggssåle og gnagesårplaster. Turen tok godt over 2 timer og var på 11 km. Jeg kjente så vidt litt murring under fotsålen når jeg nærmet meg 2 timers gange – men da var jeg også nede på flatmark. Jeg tror »masseringa» foten får av å gå på steiner med myk såle gjør at jeg ikke får de smertene jeg har pleid å få. 
Nok om det.

Resten av dagen gikk til soling og bading. I dag var jeg i vannet 4 ganger og prøver å svømme 10-12 lengder i den »inngjerda» badeplassen på Øya. Det blir 3-400 meter hver gang – og det er jeg også fornøyd med.

Pensjonistlivet er så langt veldig bra.

Jeg følger med på nyheter og smitteutvikling både hjemme og her fortsatt. Må innrømme at jeg kjenner jo på det når alle oppfordres til å holde seg hjemme – og at «smitten kommer inn i landet fordi grensa er åpen«. Jeg har også lest at enkelte arbeidsinnvandrere har skaffet seg falske Covid-19-testpapirer når de har ankommet landet – og at disse selvsagt innebærer en smitterisiko. Samtidig oppfatter jeg de nye reglene i Norge (og de siste fra i går) slik, at jeg ikke forstår hvordan det går an å snike seg unna. Både skal de som ankommer landet vise negativ test ikke eldre enn 24 timer før flyavgang  – OG de må teste seg ved ankomst. Ingen slipper forbi uten å gjøre dette. Den grenseovergangen der jeg oppfattet det som vanskelig å teste alle fortsatt, er grensa til Sverige. De fleste andre landene har tilsvarende like regler. Som norsk statsborger behøver du ikke pr i dag ta negativ test FØR du reiser hjem, men kan og må ta ved ankomst. Du må i tillegg dokumentere at du har fast bosted i Norge, og dokumenter hvor du har tenkt å være i karantene. Når du kommer hjem, kan/skal kommunen kunne sjekke at du er der du skal. Men man kan fortsatt gå tur, gjøre nødvendige ærend osv. Tidligst på den 7.dagen etter at du kommer hjem, kan du ta ny test. Hvis den også er negativ, kan du komme ut av karantene 1-2 dager tidligere enn de fastsatte 10 dagene.

Hvorfor maser jeg om dette? Selvsagt fordi vi har gjort det valget å reise utenlands og skal hjem igjen – og ønsker å se folk i øya. Min mening er at det er en stor grad av forhåndsregler og bestemmelser som tilsier at DERSOM vi skulle være så uheldige å bli smitta, vil vi ikke bringe smitten videre til andre – og smitten vil oppdages rast. Men dersom du går på en kjøpesenter eller i en butikk hjemme, kan du ikke vite om appelsinene du kjøper i løsvekt ikke kan ha dråpesmitte på seg – for å sette det på spissen. Du vil ikke teste deg av den grunn.
Dette var dagens hjertesukk.

Go`tur med nye go`sko

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

For noen dager siden fikk jeg et drabla gnagesår på høyre hæl. Jeg prøvde meg en hel dag uten å bruke sko med hælkappe – men jeg måtte jo ut å gå i fjella igjen. Gnagesårplaster hjalp bare litt. Så søkte jeg råd hos Mannen, som skrøt uhemma av sine Skecher-sko. «De er som tøfler på beina», sa han. Jeg har også andre Skecher-sko, og skjønner ikke at de som føles som «tøfler» kan kan funke i fjellet med mye stein og grus å gå på. Men vi dro til en skobutikk og jeg fikk meg et par til halv pris som var et nummer større en jeg pleier å bruke og myke på hælen. Dama i butikken anbefalte dem ikke til noe fjelltur. Fra før av har jeg trøbbel med vondt under selve fotbladet og har kjøpt meg spesialsåler på Hygea til en liten formue. Men vi var enige om at jeg skulle prøve de skoa uten å legge i spesial-sålene. Det var i forgårs – og jeg var veldig skeptisk. Jeg tok på gnagesårplaster – og gikk en relativt kort tur på litt over en times tid. Det gikk fint. Det samme gjorde jeg i går – og det gikk fint. I dag gikk jeg i nesten 2 timer og 9 km – fortsatt uten spesialsålen, men også uten gnagesårplasteret. Og det gikk også fint. Her har jeg i ett år hatt skikkelig vondt hvis jeg skulle gå mer enn 5-6 km og en times tid. Kanskje blir alt mye bedre nå? Jeg forteller om dette, i tilfelle andre har samme vondter som meg?

Som nevnt i en tidlige blogg har vi tre ukesandeler i ferieresortet Anfi del Mar. Vi har feriert her hver vinter – minst – siden 2002. Her er det godt å være. Anfi del Mar ble anlagt av gründeren Bjørn Lyng. Han døde her på Gran Canaria i 2006, men har satt dype spor.

Bjørn Lyng ble i følge Wikipedia tatt til fange av tyskerne i 1944, sendt først til Grini og deretter til fangeleir i Tyskland. Etter krigen dro han hjem til Leksvik i Trøndelag hvor han startet flere virksomheter, bla småkraftverk og smie. Seinere ble det oppstart og etablering av flere industribedrifter – bla overtok han Leksvikarmatur, som idag er kjent som Oras. Videre startet han mange andre bedrifter i inn- og utland. Lyng var også en periode lokalpolitiker for Høyre og søskenbarn av John Lyng og Thor Heyerdahl. Så bygget han altså Anfi del Mar.

Da vi kom hit i 2002 bodde Lyng i 11.etasje på Puerto sammen med sin da russiske (tror jeg hun var) unge kone – og en ulv. Han hadde fått laget en egen liten «ulvegård» foran leiligheten sin, der vi kunne se ulven spankulere. Han hadde også sin egen parkeringsplass, selvsagt – som var merket Senor Lyng.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det første bygget (av fire, pluss Emerald i Tauro-dalen) ble bygget ferdig i 1993. Det var Anfi Beach Club. Beach er nok det vakreste anlegget her – mye pga det utrolige parkområdet utenfor, men de fineste vekster, kaktushager, bekker, fiskedammer og bassenger. 
 

I 1996 var Puerto Anfi ferdig, i 1999 Monte Anfi og i 2003 Gran Anfi. De fire anleggene har til sammen 869 leiligheter som alle leies ut 51 uker i året. Den 52. uka brukes hvert år til vedlikehold. Det er 30 000 som disponerer leiligheter her, hvorav 7000 nordmenn. Her er det kjøpesenter,  båthavn, strand med sand fra Sahara, egen øy, flere restauranter, treningssenter, frisører mm – i grunnen alt du trenger og vel så det.

Vi som «eier« her betaler et vedlikeholdsgebyr hvert år – som varierer ut fra hvilket anlegg leiligheten ligger i og størrelsen på leiligheten. For våre tre uker tilsvarer det omtrent som om vi skulle betalt 1000 kr pr natt for å være her. Men da kan du være opp til 6 i den største leiligheten. Vi har også betalt en inngangsbillett – som er relativt høy, og må ses på som en investering i en femstjerners ferieopplevelse og ikke noe du får noe særlig igjen for hvis du skulle ønske å selge. Størrelsen på leilighetene er ca 120 kvadrat i en to-soveroms og ca 95 i en ett-soveroms – så god plass!

Etter at Bjørn Lyng døde overtok familien hans eierandelene i Anfi. De solgte først halvparten til et spansk selskap som seinere har solgt det videre. Jeg er usikker på ståa pr i dag. Uansett eierforhold framstår i hvert fall Anfi fortsatt som et veldrevet selskap med et utrolig bra vedlikeholdt anlegg. Det er viktig for oss. Hvert år arrangeres det generalforsamling der representanter for medlemmene velges inn. Regnskap og årsmelding sendes alle. 

Idag gikk vi en tur (min tur nr 2) til Arguineguin. Det er ca 3,5 km og en fin tur langs vannet. Det som imidlertid er spesielt for tida – og egentlig har vært de siste årene –  er alle båtflyktningene som kommer fra Afrika over havet i små, åpne båter havner her på Gran Canaria og ofte til Arguineguin. Bare den siste uka har vi lest at det har kommet 375 migranter til dette området. Kystvakta møter dem som regel på havet på vei innover. De kan lite annet gjøre enn å hjelpe dem til land.

I dag gikk jeg ut på brygga der immigrantene blir tatt i mot. I høst ble de først innlosjert på brygga i Arguineguin, men nå blir de fraktet videre. I følge en vi snakket med i dag, får kun barn under 18 år og kvinner lov til å gå i land. Alle voksne menn blir fraktet vekk til leire. En periode før jul ble en del av immigrantene tilbydd husly på ledige hoteller bla i Puerto Rico. Dette har imidlertid ført til mange komplikasjoner og konfrontasjoner mellom disse immigrantene og lokalbefolkningen og ført til mye fremmedhat. Vi leser i canariposten.no at myndighetene på Gran Canaria nå er i gang med å sende hjem immigranter, samt plassere noen i leire. Korona har også gjort dette arbeidet vanskeligere. Men hva med flyktningene? De får det jo ikke noe bedre om de sendes hjem? Vil de sette ut på havet på nytt? Det å se båtene de reiser over havet i, var veldig spesielt. Jeg er i hvert fall overbevist om at ingen legger ut på en slik ferd i en slik båt uten å være helt desperat. Ingen gjør dette for kun å prøve lykken.

Så også at noen hadde laget noe som så ut som et kapell på brygga der båtene kommer inn. Det var veldig fint og med friske blomster . Godt å se at noen bryr seg – for denne flyktningestrømmen er ikke bare for Kanariøyene (eller Hellas) å håndtere aleine. 
 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Følger med på værmeldinga hjemme og har sett det er et h… vær der. Her har vi hatt fem helt fantastiske dager med mer sol og varme enn vi hadde turt å håpe på. Dessuten er lengden på dagen utrolig deilig. Akkurat nå er klokka 18 og sola står fortsatt høyt på himmelen.

Idag kom første mail fra Lufthansa om endring av tidspunkt for hjemreise lørdag 6.februar. Det blir sikkert ikke siste. I det hele tatt er vel den kalkulerte usikkerheten rundt flyreisa det som kan bli mest utfordrende for oss – og mest for Mannen. Han er mest stressa på det å ikke komme hjem. Jeg tenker vel at jeg skal holde ut den tida det tar for at ting skal ordne seg. Her lider vi ingen nød – men da tenker jeg veldig egoistisk, jeg vet det. Og de to jeg allerede begynner å savne, er jo mormorungene – så vi får håpe vi kommer oss hjem som planlagt.

Smittetallet i Spania er heller ikke noe særlig – med over 900 smittede pr 100.000 idag. På Gran Canaria et det 190 – og stigende, det også. Men her er det fortsatt veldig trygt – og veldig god plass til hver og en som er her. Håper bare ikke Spania innfører «sjokktiltak» som rammer både øyer og fastland likt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Idag hadde jeg en fin tur på 10 km fra Anfi i retning Puerto Rico, og opp på platået mot «Norskeplassen». Inn dit er det 5 km – og egentlig et kjedelig strekke, men når det er så grønt som nå er det faktisk fint. Jeg møtte ikke en levende sjel på min vei. Stormen i starten av januar har gjort alt så grønt – og det er uvant.  Legger ved noen bilder av hvordan det ser ut.

Resten av dagen ble tilbrakt på solseng på Maroa. Begynner å komme til slutten av første boka mi. Sjøen holder 21 grader, vet vi nå. – og det er bare helt fantastisk med svømmeturer i sjøvann. 
 

Denne dagen er det både presidentinnsettelsen i USA – og jeg mottar min første lønn fra NAV

• uten sammenlikning forøvrig

Nå har jeg vært pensjonist i tre uker – og har hatt gode dager. Likevel er jeg veldig spent på hvor godt jeg takler å motta sånn omtrent 45% av lønna jeg slutta på som rektor. Kommer det til å gå? Selv om Mannen altså har en mye bedre ordning enn meg, er jeg ikke vant til å spørre om noe. Jeg har liksom alltid klart meg selv – og klart meg bra. Og med litt forsiktighet går det sikkert bra nå også. Jeg vet jo at jeg må ofre litt for å kunne gå av med AFP så tidlig. Utbetalinga i dag var i hvert fall litt høyere enn jeg våget å håpe – men da kommer jo neste bekymring:  Betaler jeg da nok skatt?? Jeg hater å bli skyldig skatt og har alltid blitt trukket litt ekstra – for sikkerhets skyld.

Nok om meg og lønn (det er vel heller ikke mange som har noe særlig sympati med meg – her jeg lever i sus og dus).

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så var det presidentinnsettelsen.

Det var jo stor spenning knyttet til om det kom til å bli mer trøbbel i dag. Ville Trump-tilhengerne og mobben klare å skape mer bråk? Ville Trump selv lage mer bråk? Av det jeg har fått med meg, har alt gått bra og verden har blitt kvitt en fryktelig despot og i stedet fått en bra mann på plass i et av verdens mest betydningsfulle land. Heia Joe og Kamela! Men det blir nok ingen »piece of cake«….

Forøvrig hadde jeg en fin fjelltur i dag også – på nesten to timer og 8,5 km. Det er bare helt fantastisk å vandre innover på stier og veier uten å møte en eneste sjel. Landskapet på Gran Canaria har jo aldri stått fram som vakkert, men det har likevel sin sjarm. På grunn av regnværet som kom for et par uker siden, er det også blitt veldig grønt.