Få turister her – men noen nordmenn, faktisk

Det som er litt rart, er at når vi har vært her på Anfi, kommer vi ikke så ofte i snakk med noen andre. Til å begynne med gjorde vi det – og kunne utveksle erfaringer med timeshare og Anfi, og det var mye nyttig å lære. De siste årene derimot, når det har vært veldig mange folk her, er det sjeldent vi har begynt å snakke med noen . Til dels skyldes vel det oss – som har nok med oss sjøl. Men denne gang har vi altså truffet på mange norske – og snakket med dem.  Vi har jo planer om å være her i tre uker – og syns det er lenge – men disse vi har truffet på her skal være her lenge enn det. Og det er litt artig. Nok en gang kan vi diskutere Anfi og erfaringer med å være her. Det er både nyttig og hyggelig å komme i snakk med andre og høre om andres erfaringer.

Hjerteøya

Ellers ble det en dag med tur i fjellet, ikke så langt i dag, men mye klatring og høy puls. Det er sunt, har jeg hørt. Mannen, som har vondt i ryggen, ville vise meg ruta si. Det er hyggelig å gå litt samme vei.
 

Mannen – på vei opp lia til korset.

Og så er det fint å gå aleine. Jeg kjenner at det er deilig å la tankene flagre når jeg går for meg selv. Jeg nyter å skue ut over – og liker meg aller helst høyt opp med god utsikt til alle kanter. Det ble en bra tur på 1 time og 45 minutter.
 

Utsikt og bakker er bra! 

Idag tok jeg også turen bortom Patalavaca, for å handle litt på Spar der. Vi har Spar her på Anfi også. Men den er veldig dyr. Det er derfor lurt å handle litt andre steder. Ulempen med det, var at når man skal gå langs en vei der man kan møte på folk – som langs strandpromenaden fra Patalavaca til Anfi, må munnbindet på. Og når man er varm, svetter og har munnbind, er det ikke deilig. Men det gikk.

Det ble biffkjøtt, fullkornpasta og wokede grønnsaker – og en Marques Reserva 2015.

Ikveld ble det middag i leiligheten. Jeg sier til Mannen at vi burde jo spise ute, siden det er så få gjester her. Da sier Mannen at jeg kan jo ikke redde restaurantene på Anfi aleine. Så da er det vel sånn.

Kjennes veldig trygt

På Gran Canaria har også smittetrykket økt, og myndighetene har bestemt at tiltakene økes fra nivå 2 til 3 i dag – og i 14 dager før evaluering. For oss betyr det lite: Restaurantene stenger kl 22 og maks 4 rundt et bord. Innetrening stenger også. Men for meg som skal ut å gå i fjella, så går det helt fint. 
På anlegget her er det lfå gjester, og de har kun to av fire «hus» åpne fra idag: Monte og Gran.  Kanskje er belegget på 20-30%? Det betyr også at det oppleves veldig trygt å være her. De har også stålkontroll på smittevern, med soner for hvor vi skal gå, spriting av solsenger og gelendere flere ganger om dagen. Når leiligheten skal reingjøres, må vi ut. Fast tidspunkt er avtalt hver dag.
 

Idag stengte de anfi Beach – det eldste, men vakreste anlegget. For få gjester?
Gå til høyre, ikke til venstre ned trappa.

I går var antallet smittede i Mogan kommune 94,4  pr 100.000  mens det var 181 i Porsgrunn, leste jeg. 

Idag har vært en nydelig dag – med tur i fjellet (2 timer og 9 km) og svømmeturer i havet. Tippet 19-20 grader. Utrolig deilig. Har også turt å svømme med treningsklokka mi – og ser at svømming registreres som bra trening! Jeg et så gammel at jeg er lært opp til at man aldri skal bade med klokke. Men det et det slutt på nå.

Påbudt med munnbind ute – men ikke hbis du ikke møter på folk. -Som i fjella (derfor gikk det av).

Resten av dagen gikk til soling og svømming på øya. Helt topp!

Favorittbadeplassen.

 

Første feriedag

Idag har vi bare tatt det med ro; jeg har ikke fått gått tur en gang… Må skylde på at joggeskoa befant seg i kofferten – som heldigvis dukket opp i ettermiddag. Reiseforsikringa vår dekket utgiftene vi måtte ta når bagasjen ikke kom. Da er det om å gjøre å ikke falle for fristelsen til å kjøpe ting en ikke trenger for et døgn uten koffert. Så det ble det aller nødvendigste. I dag ble det nødvendig å kjøpe bikini, når den fortsatt ikke var kommet til kl 11. 

I ettermiddag var det Manchester U og Liverpool på TV. Det måtte jo Mannen se på – på skjerm satt opp for anledningen i baren på Monte. -Kjedelig kamp, spør du meg – som gløtta med et halvt øye.

Vi har tatt sjansen – og reist

Lørdag 16.januar

Idag tidlig dro vi via Frankfurt til Gran CanarIa. Her har vi plan om å være i 3 uker. Jeg følte meg som en kriminell, da vi dro. Jeg har gjort alle mulige sjekker: Smittetall, i Spania og på Gran Canaria og i kommunen der vi skal bo, FHi, har tatt koronatest, har logget inn og registrert oss på Spanish Health og har registrert oss hos norske myndigheter. Har tegna reiseforsikring hos Gjensidige, som dekker utgifter knytttet til ordinære reiseforsikringsutgifter (hva nå den enn er) og sjekket opp hva Gran Canaria dekker for dem som skulle bli syke her. Så dro vi altså.

Det går ingen direktefly til Gran Canaria nå, så det vi fant var med Lufthansa via Frankfurt. Det som overrasket oss stort, var at flyene var fulle – både fra Oslo til Frankfurt og fra Frankfurt til Las Palmas.  Vi hadde 50 :min mellom fly i Frankfurt, så da flyet ble en time forsinket pga avising mm, trodde vi dette kom til å gå dårlig. Men vi tok  igjen mye av forsinkelsen og og rakk fly videre med god margin. Men da vi kom fram til Las Palmas hadde vi ikke noe bagasje. Satser på at den kommer i morra

Kakebaking i fokus idag. Lenge siden sist.

Idag har datteren min bursdag – 32 år. Hun fortjente en kake, siden hun var på jobb hele dagen og jeg hadde jo fri. Men fordi jeg stod opp litt seinere enn jeg hadde tenkt, brukte litt lengre tid på registreringskjemaet til Spanish Health enn jeg hadde tenkt, det gikk lengre tid å bytte flyseter på flyene og sjekke inn enn jeg hadde tenkt, og jeg måtte å rekke å hente koronatestdokumentene – så ble jeg litt stressa av den kakebakinga. Jeg hadde bestemt meg for å prøve Oreo ostekake fra Trines matblogg – noe jeg aldri har prøvd før. Jeg hadde dessverre heller ikke lest hele oppskriften på forhånd. Men med mye søl og gris, to ganger i butikken og feilberegning av innhold – kom jeg i mål. Og resultatet ble bra, det!

Det ble også tid til en tur i Porsløypa rett før sola gikk ned. Hvis alt går etter planen, ble dette den siste turen i kulda på en stund, for i natt går ferden i retning Gardermoen. Føler at dette er en litt annerledes reise – og jeg er veldig spent på alt sammen. De som kjenner meg, vet at jeg vanligvis er mest bekvem med å følge lover og regler. Denne gang skal jeg altså gå på tvers av myndighetenes anbefalinger. Derfor litt spent.

Isskulpturer ved Kverndammen
Rakk ettermiddagssola på Skipperåsen

 

Korona-test gjennomført

Fytti rakkern! Det var ubehagelig med den pinnen i nesa… Det var også ubehagelig å måtte forklare meg i luka om hva jeg skulle – i påhør av en haug med men pasienter. «Jeg har avtale med legen om å ta en test», sa jeg og oppga navnet mitt. «Hva slags test?» sa hun i skranken. «Korona-test», sa jeg og kikket rundt meg. «Da skal ikke du hit», sa dama; «da må du ringe et nummer og be om en time. Vi vil ikke ha folk med symptomer her». «Jeg har ingen symptomer», sa jeg – og jeg har avtalt med legen min at jeg kunne ta testen her i dag». «Du får vente litt, da», sa damen. Så sjekket hun opp med legen og jeg kunne trekke en kølapp til laboratoriet. Så var det å luske seg bort til en ledig stol og helst ikke møtet blikket til noen.

Sånn er det jo blitt – og det blir vel ikke noe bedre av at vi drar.

Fikk vært hos frisøren idag.

Så kom det nye reiserådet. Selv jeg håpet på en endring til det mer positive, var det forventet en videreføring av reiserådet ut over 15.januar. Vi avreise 16., så derfor håpet jeg at de kanskje tok bort selve reiserådet og beholdt karanteneplikten. Forøvrig er det helt greit med testing av alle ved innreise. Slik er det når vi skal inn i Gran Canaria: Alle må vise til negativ Covid-19-test – ikke eldre enn 72 timer. Det gir en stor grad av trygghet.

Kaldt på brygga idag. Truende skyer mot sør.

Trening

Kan kvittere ut i underkant av 16000 skritt i dag og 11 km på beina – noe som er litt minede enn jeg hadde tenkt meg. Får øke i morgen – for da er det i tillegg meldt sol.

Kofferten pakkes

På tur idag
Porselen brygge med gammel og ny bebyggelse (der vi bor)
Gjerpensdalen – i skyggesida. Sol på toppene.
På vei tilbake langs bryggene og fine Porsgrunnsælva.

Nå er jeg ved slutten av uke to som pensjonist. Dagene blir som vanlig fylt med gjøremål – akkurat som før. Bare de siste dagene har jeg fått vært hos optiker, hos tannlegen, hos frisør, hatt barnebarn på overnatting, tatt koronatest, begynt på skap- og hyllerydding OG gått turer. Idag la jeg ut på en litt lengre tur enn jeg hadde beregnet. Jeg kan godt gå «uten mål og mening», men jeg kan også ha et mål. I dag skulle jeg levere en konvolutt til en kollega – som jeg rett og slett hadde rota vekk. Konvolutten dukket opp i går – og da tenkte jeg at jeg kunne kombinere levering av den med en tur opp til Borgåsen, ned i retning Gjerpensdalen, rundt Hovenga og hjem. Det ble en tur på 2,5 timer og 12,5 km.
 

Mannen kaller den for «lefsa«. Jeg syns den er helt fin.

Det er alltid gøy å ta fram «kofferten« noen dager før man skal på ferie – så får den liksom stå der og vise at «nå skal du på ferie snart».

I dag har vi prøvd å fylle ut alle data som kreves av «Spain Travel Health» for å komme inn i landet. Først prøvde vi på en app – men den bare «kræsja». Måtte gå over på nettsted, men i løpet av prosessen skulle de ha flyseteinfo – og det har vi ikke før vi sjekker inn. Mannen bare fant på et setenummer, men jeg et litt dårlig på å finne på sånt, så jeg venter til i morgen når vi mest sannsynlig har fått flysete.

Ellers er torsdager en god dag for meg som følger med på smittetallene i Europa. Før ble ECDC-tallene oppdatert hver dag, men før jul endret de til ukentlige oppdateringer – og hver torsdag kommer oppdatering gjeldende for de to foregående uker. I fjor sommer startet jeg å følge med på Kroatia, for da var det dit vi hadde tenkt oss – men i høst og vinter har det mest dreid seg om Spania. 

Siden forrige uke har Spania økt fra 297 til 495 smittede pr 100.000, Kroatia har gått ned fra 422 til 367, mens Norge har økt fra 149 til 158. Når tallene brytes ned ser vi at Porsgrunn har 214 (Ref VG) og Gran Canaria har 144 pr 100.000 (ref Canariavisen) – altså er det fortsatt mindre på Gran Canaria enn i Porsgrunn – og enda mindre i kommunen Mogan, hvor vi har planer om å oppholde oss de neste tre ukene.

Lykke er å gå tur i dagslys og sol

Noe av det jeg gledet meg til da jeg skulle slutte å jobbe var å kunne være ute i dagslys og sol. I vinterhalvåret var det vanlig at jeg dro på jobb i mørket og kom hjem i mørket – og hvis det i tillegg ble dårlig vær i helgene, kunne jeg bli skikkelig sur. Jeg rett og slett elsker sol! Sola gir meg masse energi – og jeg kjenner på en slags lykkefølelse når jeg kjenner sola varmer på ryggen eller i ansiktet. En sånn dag var det idag – da jeg tok ei runde i Vestmarka i formiddag. Det var kaldt – 10 minus – men sola varmet, og det var vakkert i skogen.

Frydentopp
Greit å gå når noen har tråkka før deg.
Skipperåsen

Inkludert noen ærend i byen og litt »fram og tilbake» har pensjonisten tråkket 17200 skritt og 11, 8 km i dag og er fornøyd med det.

Etter det var det henting i barnehagen – full rulle i heimen og ny overnatting av Mormorungene – så denne uka blir det full pott?

Ny mormordag

I dag var det visst planleggingsdag i barnehagen – og da fikk vi være sammen med den eldste mormorungen idag også. Etter at vi fikk to barnebarn og har ved en del anledninger hatt begge to på overnatting eller på besøk, har jeg forstått uttrykket «en er som ingen og to er som ti». Da er det ekstra hyggelig å være sammen med eldstemann aleine igjen. Fordi vi har vært tett på hele veien fra både før og etter han ble født, har vi et helt spesielt forhold til han. Et av mIne største ønsker er derfor å kunne være der og følge han et godt stykke videre på veien.

Snø må jo smakes på
Bestefar og mormorungen i farta 

Vi fant oss en bra, trygg akebakke hvor vi hadde det skikkelig gøy. Etterpå var det hjem for å lage kakao. -Idag har du vel kjent på fordelen ved å være pensjonist? sa min mann. Og det stemte jo.

På ettermiddagen hadde jeg tannlegetime, noe jeg var kjemperedd for å glemme. Det har jeg nemlig gjort to ganger før.. Heldigvis har jeg en grei tannlege. Idag stressa jeg som vanlig for å rekke timen, hadde glemt munnbind og fikk kjøpt et sydd et på vei bort. Rakk timen og satte meg i tannlegestolen. -Du må gjerne ta av deg munnbindet, sa tannlegen. – Hæh, kan jeg det? sa jeg – før jeg skjønte hvor idiotisk det var å ha satt seg med munnbind på i tannlegestolen. Vel, sånn er det blitt.

Sånn kan det gå

Når det gjelder smittetallsutviklingen er også Gran Canaria rammet av det vi vel kaller «julesmitte». Men fortsatt ligger øya lavere enn i Norge  og langt lavere enn Porsgrunn pr 100.000. Tall siste to uker (ref VG) viser 247,3 i Porsgrunn mot 106 på hele øya Gran Canaria, For fastlandet Spania er smittetallet langt høyere. 

Jeg bruker mye tid hver dag til å sjekke smittetall og annet som har med Covid-19 å gjøre. Så får vi se…

Mormorungene

Jeg tilhørte ikke dem som hadde et «jag» etter å bli mormor eller farmor. Jeg har selv erfart at det å få barn ikke er noe man skal ta for gitt. Jeg bestemte meg derfor tidlig for at mine barn ikke skulle utsettes for mitt mas om å bli mormor. Det fikk være helt opp til dem.  Når det likevel for snart fem år siden, ble sånn at det skulle bli født en liten gutt inn i familien, har det vært en stor lykke. Vi har dessuten fått lov til å tilbringe mye tid sammen med han. Siden bestefaren jobbet i Nordsjøen og var mye hjemme, hadde bestefar mer enn mormor, tid til å hente barnehagen og sånn – men nå er det også min tur. I mellomtiden har det også kommet et barnebarn til, slik at vi nå har to. Vi prøver å treffe dem minst en gang i uka – og gjerne da på overnatting – slik som i natt.

Å mate endene ved elva er gøy.
Bestefar hadde kjøpt ny Lego.

Etter å levert fra oss ungene ble det tur til Langesund i finværet, der vi gikk i kø på kyststien fra Krogshavn til Frierstranda og tilbake til Krogshavn – 5 km. Men selv om det var mye folk, opplever vi at alle er veldig flinke til å holde avstand – så her var det liten smittefare.

Krogshavn

Ellers har jeg i hvert fall fått registrert meg på  reiseregistrering.no OG fått bestilt korona-test, så nå begynner det å flaske seg…