Noe må man finne på i gråværet, og i dag fant jeg altså på å prøve å bake et brød i airfryer’n.

Jeg har bestemt meg for å legge surdeigen på vent denne «friperioden», så da var jeg klar for å prøve noe nytt.

Og uten noen annen oppskriftsbok enn den som fulgte med «installasjonen» vi (Merk: VI) fikk av våre barn til jul, samt medlemskap i en airfryer-gruppe på Facebook, måtte jeg Google litt fir å finne en oppskrift jeg hadde lyst til å prøve.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg landet på et matbloggside som kalles «hjemmelaga». Der fant jeg en ramme for en oppskrift jeg kunne gå ut fra. Den inneholdt 2 dl væske og 5 dl mel, samt 1/4 og gjær, salt og olje.

Jeg brukte nok litt mer væske og mel enn i oppskriften og brukte 1,5 ts tørrgjær i stedet for vanlig gjær. Jeg blandet sammen både finmalt rugmel, grovmalt hvetemel og vanlig hvetemel – samt linfrø, solsikke- og gresskarkjerner på toppen før steking.

Jeg la brødet rett i en papirform og lot det heve i ca en time. Så trykket jeg på «brødknappen» på vår Cosori airfryer. Der var det forhåndsprogrammert 165 grader og 8 minutter. Jeg syns det så lite stekt ut etter 8 mon, så jeg lot det stå 4 minutter til.

Og da ble det faktisk perfekt!

På søndag «måtte» jeg kjøpe noen nye blomster og planter – bla små påskeliljer i potte – som skulle stå ute.

I dag har jeg kjøpt flere – og har planta både i potter på terrassen og vært på kirkegården.

Men 28.februar….. Jeg vet jo at det er altfor tidlig, men klarer liksom ikke å la være.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Uansett koster de ikke mange kronene – så det er mye glede for pengene – selv om om frosten og/eller snøen kommer til å ta dem før våren er her for godt;)

Jeg kom vel hjem fra Gran Canaria lørdag kveld, og både fly og tog var så godt som i rute. Mannen henta meg på togstasjon i Porsgrunn «midt på natta», og det satte jeg veldig pris på. Det så det som en umulig oppgave å gå gjennom byen med en blytung koffert i sørpete gater, og bestilling av drosje fristet lite. Så det å bli henta og kjørt inn i tørr garasje under leiligheten, var superfint.

Søndagen gikk med til utpakking og feiring av Mannens 66-årsdag som hadde vært dagen før. Hele den fine gjengen vår kom innom, så det ble en fin dag og gjensyn med alle våre fine.

På mandag våknet vi opp til strålende sol, så da ble det både en tur ut på hytta på Bamblekysten og til Kragerø, hvor Mannen hadde et ærend på Kragerø sykehus. Alle bildene jeg har lagt ved i dag er tatt på mandag 26.feb, forresten.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det var utrolig fint i går, mandag, og vi fikk virkelig en smak av vår og alt vi har i vente i den fine tida som kommer. Det var omtrent vindstille og sola varmet. Herlig for en som elsker sola!

Og spesielt deilig var det når jeg har sett værmeldinga for kommende uke….

Men jeg stålsetter meg og har trua;)

Tida har gått kjempefort! Første uka var Mannen og jeg aleine, andre og tredje uka var vi sammen med Sønnen og co, fjerde uka sammen med Datter og co – og denne siste uka har jeg vært aleine.

Været har vært usedvanlig bra – hvis jeg ser bort fra den litt irriterende kalimaen. Tror det har vært maks to dager med litt overskya, men ellers har det vært sol og veldig varmt. Det sies at snittemperaturen både for desember og januar har ligget 4-5 grader over normalen. Det vil jeg tro februar lander på også, selv om det ser ut som om det «flater litt ut nå».

Det er første gang jeg er på Anfi i fem uker, og det har sammenheng med at jeg kjøpte to nye uker her i fjor. Nå har vi fem sammenhengende uker – men ikke i samme leilighet. En av ukene er i en penthouse, og hvis vi ikke bruker den, kan den byttes inn i flere uker i en mindre leilighet. Det gjorde vi i år. Så til neste år har jeg enda noen ekstra uker «i banken», så da vi får se om ikke jeg prøver seks;) Men det er ikke alle som skjønner det systemet der.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har vært på noen utrolig fine turer og trent mer enn jeg noensinne har gjort, tror jeg. Jeg har stadig tenkt at jeg skal ta meg en treningsfri dag, men det har jeg ikke klart.

Men jeg kompenserer treninga med mye god mat og drikke, så jeg kommer nok ut «i null». Uansett er en slik livsstil noe jeg trives godt med og som jeg håper jeg får fortsette med.

I dag har jeg til og med vært på en ny tursti. Jeg så tilfeldigvis en kar som tok av gårde på en vei jeg ikke hadde lagt merke til og bestemte meg for å prøve den i dag.

Jeg satte av gårde med friskt mot, men siden jeg ikke visste hvor langt det var, bestemte jeg meg for å spare kreftene ved å gå og ikke løpe. Det tror jeg var lurt, for jeg endte opp med en rundtur på 13,5 km og nesten tre timer.

Men fytti, det er tørt her nå! Derfor er det så fascinerende å finne noe som blomstrer og er grønt innimellom alt det tørre!

I morgen har jeg planer om å ta meg en kort treningstur, men likevel lang nok til at det kjennes greit ut å sitte stille på fly og tog resten av dagen. Jeg tenkte også jeg skulle spise frokost på en av restaurantene her. Det har vi gjort med de andre når de har reist hjem, og tenkte jeg at jeg skulle gjøre også. Det er alltid en god avslutning på en fin ferie.

Og så er det bare å glede seg til neste vinter;)

‏Nå skal jeg være forsiktig… Lett å tråkke noen på tærne… Men det er ikke sånn ment.

I dag hadde jeg bestemt meg for å ta en tur i retning Tauro, Amadores og Puerto Rico. Jeg hadde ikke vært den veien i år.

Etter tur i fjellet (8,5 km) bak Anfi litt tidligere enn vanlig, tok jeg den gratise Anfi-bussen som går mellom Anfi Emerald i Tauro og Anfi del Mar hver dag. Den går formiddag og ettermiddag, og den siste formiddagsbussen går kl 11. Den tok jeg.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg hadde ikke vært på Emerald siden februar i fjor, så det var et fint gjenbesøk. Jeg liker meg der.

Emerald hadde åpnet det nye, proffe trenings-svømmebassenget siden sist, og det var litt gøy å se (glemte å ta bilde). Golfbanen lå der som den pleide – og like grønn i denne tørken.

Min plan var å gå opp «løypa» fra Emerald til Puerto Rico og vurdere der om jeg skulle gå siste stykket over «nye Puerto Rico» og ned til Balito Beach og «hjem».

Først gikk jeg ned til Tauro-stranda – der Anfi sin masterplan er å lage Tauro Beach akkurat som Anfi del Mar.

Stranda lå der like fin – men det som manglet var restauranten i bakkant. Den lå der, men var stengt. Jeg hadde hørt at den var drevet ulovlig de siste årene, men likevel… Litt trist..

Så gikk jeg videre i retning Amadores. Fytti katta, så mye folk! Jeg tok en øl til 2,50 euro – men likevel.. Not my kind of beach..

Jeg derfor raskt videre langs den fine strandpromenaden mot Puerto Rico. Fin gangvei langs havet.

I Puerto Rico spiste jeg både lunsj og tok et bad, før jeg satte meg på en musikkbar på strandsida. Men altså! Der fikk jeg gørrdårlig service! Jeg bestilte en øl – og opplevde at jeg fikk en lunken øl i et 3/4 fyllt glass. Det klaget jeg på og sa jeg ville ha en kald øl i et kaldt glass – og det fikk jeg – omsider.

Musikken var fin og jeg tenkte jeg kunne sitte litt til – og bestilte et glass vin. Prøvde meg på to kelnere. Det varte og det rakk. Fikk jeg vin? Nei. Jeg  bestemte meg for å gi opp og ba om regninga. Da regninga kom, sa jeg fra hva jeg mente om servicen. Fikk jeg unnskyldning? Not.

Dermed tok jeg taxi tilbake til Anfi – og var bare sjeleglad over å komme «hjem». Her er det ganske vanlig at noen ferierer aleine. Jeg har jo gjort det noen ganger og har aldri opplevd dårlig service for det.

Får tro jeg bare hadde uflaks…

Jeg må innrømme det: De fineste solnedgangene opplever jeg når jeg er her i Mogan kommune på Gran Canaria.

I likhet med de fleste andre jeg kjenner, har jeg tatt tusenvis av solnedgangsbilder hjemme, på hytta i Bamble, i Supetar i Kroatia, her på Anfi del Mar og mange andre steder.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Men altså: Når du får observere hvordan sola i løpet av få minutter og til slutt sekunder, forsvinner ned i havet, er det noe helt spesielt.

Og akkurat det hadde jeg lyst til å skrive og vise bilder fra – tatt i går kveld, onsdag 21.februar.

På klare kvelder ser vi altså Teide på Tenerife, 3.718 moh (og antatt ca 3.00 meter UNDER havet) herfra. Fascinerende!

Jeg har utrolig mye glede av podcaster. Begynte ikke å bruke dem aktivt før for noen måneder siden, men nå er jeg nesten litt «hekta» og må stadig følge med om det er kommet noen nye.

Primært bruker jeg NRK som plattform for hvor jeg finner interessante podcaster (og de er jo gratis).

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men også på Spotify har jeg også blitt tipset om at det ligger mange podcaster (for det visste jeg ikke).

På NRK hører jeg på alt fra «Politisk kvarter», «Oppdatert», «Historier fra virkeligheten» (feks Mysteriet Adam), «Radio Mørch, «Trygdekontoret», «Dagens» – og mye mer. Flere ganger i uka blir det laget nye podcaster og lagt til avspilling i «mappa».

Jeg har også hørt på historien rundt de to tvillingjenter Mina og Mille som døde av en overdose 16 år gamle. – En fryktelig tragisk historie – mest sannsynlig om et hjelpeapparat som ikke fungerte på langt nær godt nok. Der måtte jeg høre meg gjennom alle de seks episodene samme dag.

Jeg har kjøpt meg et par ok AirPods og lytter når jeg er på tur, egentrening på mølla hjemme eller på solsenga. Når noen foretrekker musikk, syns altså jeg fengende podcaster er best.

Men jeg kommer ikke til å slutte å lese bøker heller altså. Nå har jeg nettopp lest ut denne boka til Vigdis Hjort som jeg likte godt. Anbefales dem som liker bøker av henne!

Men nå er det på tide å komme seg bort på Tabata- og CrossFit-treninga. Jeg tar annenhver dag med turer i fjellet og denne styrke-og kondistreninga her.

Men er det noen oppblåste nordmenn der, stikker jeg til fjells likevel;)

Denne uka er det vinterferie – og etter nyhetsoppslag å dømme er det rekordmange nordmenn som har valgt å dra til Kanariøyene. Så også hit til Anfi del Mar.

Og akkurat det er på godt å vondt, kjenner jeg.

I dag klarte jeg ikke å holde meg, når en norsk, veltrent familiefar klaget «sin arme nød» til instruktøren på morgentreningen som jeg har vært regelmessig på 2-3 ganger hver uke i 4 uker. Familiefaren ville trene på fellesområdet akkurat når fellestreninga foregikk – men han ville ikke være med på fellestreninga. Han var nemlig «pro» og hadde ingen tro på at fellestreninga var noe for han – men kanskje for ungene hans?

Da en annen treningsglad nordmann prøvde å si til han at denne treninga (Tabata og CrossFit) faktisk var bra, ville han ikke høre. Han fortsatte å kverulere til instruktøren – og ønsket å gjennomføre egentreninga si med vekter og annet utstyr han allerede hadde vært å hentet seg fra instruktørens utstyrsrom.

Så foreslo han at ungene hans – på 10-12 år – kunne bli med, men da sa vår instruktør at det kunne de ikke, for aldersgrensa for dette var 14 år. Da ble familiefaren ytterligere irritert og mente at hans unger var vant til sånn trening.
Da klarte jeg ikke å holde meg noe mer og sa til familiefaren at nå fikk han jammen slutte å kverulere og respektere de reglene som et satt – så vi andre som skulle trene, kunne komme i gang! Han ble rimelig indignert, kan du si….Makan!

Nordmenn asså…..

Så var det den gode historien;)

Etter at vi byttet leilighet fra Anfi Beach til Puerto Anfi forrige lørdag og fikk utsikt bla rett ned til båthavna og Hjerteøya, observerte Mannen og jeg en mann som hver morgen satte seg ut på en stol utenfor dykkersenteret som ligger her.
Det satt han hele dagen!? Stakkars mann! Hva gjør han egentlig? Vi var skikkelig bekymra for den karen. Ikke hadde han parasoll heller..

I dag bestemte jeg meg for å gå bort til dykkersenteret for å se på han som satt på stolen for å se hva han holdt på med.

Og da fikk jeg meg en god latter;)

Mannen var altså en «dykkerdokke»! Dette måtte jeg selvsagt fortelle til han som var reist hjem, og da var det en som fikk seg en god latter  går kveld.

Sånn kan det gå;)

Det har vært mye kalima disse 4-5 ukene. Noen dager har vært helt ok –  på tross av værmeldinga om «svært usunn luft» eller «verre enn i går» – men noen (som i går og i dag) har vært ganske ille.

Da har liksom «tåka» ligget tjukk over området og sola har knapt nok syntes.

Vi har opplevd kalima flere ganger tidligere år – men verst var det definitivt i 2020, da vi ble sandfaste i 3 dager, fordi flyplassen ble stengt og ingen fly hadde sikt nok verken til å ta av eller lande.

Jeg har lest om kalima at den inntreffer på Kanariøyene 10-12 ganger pr år. Da et det ikke så rart at vi treffer på den når vi er her  4-5 uker i året. Men denne gang har det vært sånn omtrent 2–3 dager «på» og bare 3-4 dager «av». Noen av de lokale jeg har snakket med her, bekrefter det – og de er skikkelig lei.

Ofte når kalimaen inntrer blir det økende vind fra øst (11-12 m/s) og høye temperaturer. Og det stemmer! Både i går og i dag har det blåst noe veldig og vært 27-28 grader varmt – også på kvelden. I natt var det såpass varmt at jeg for første gang valgte å lukke verandadørene og sette på aircondition! Det var også fordi jeg tenkte litt på det sandstøvet rett inn….

Men bortsett fra at kalima er litt irriterende, går livet sin vante gang for oss ferierende som fra før av er i normalt grei form. Jeg fortsetter i hvert fall med mine turer og trening ute, bading og soling.

Verre er det for fastboende og de som har alvorlige luftveisproblemer….. Det har jeg heldigvis ikke…

God mandag fra Anfi!

Jeg er på Anfi del Mar på 5.uka. Den første uka var Mannen og jeg aleine her, men vi hadde likevel nok «å holde på med» – med både gode venner, naboer hjemmefra og konserter på gang.

Det hender jeg tenker jeg er mere sosial når jeg er på denne øya, enn hva jeg til tider er hjemme. Og det er bare veldig hyggelig.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Den andre og tredje uka var Sønnen og familien her, og den fjerde uka var det Datter og familien som kom. Det er noe veldig fint med å tilbringe ferietid sammen, som jeg skrev om i forrige blogg.

Men nå har altså alle reist hjem – inkludert Mannen. Han våget seg ikke på den femte uka – noe jeg håper han angrer på (og kanskje legger på enda en uke neste år, når jeg har planer om å øke til minst seks).

For egen del ser jeg ingen grunn til å tilbringe vinteren hjemme når jeg kan være her. Hadde det ikke vært for barnebarna og ungene, hadde jeg nok tilbrakt hele den kalde tida i varmere strøk.

Men når gjengen dro i går, var det veldig rart. Da måtte jeg summe meg litt – og tenke at «nå har du en liten uke før du reiser hjem. Den må du nyte.»

Og det skal jeg. Dagen i dag startet med en 11 km tur oppi åsene bak Anfi – og som er noe jeg elsker.

I det hele tatt har jeg alltid både flere skritt, flere treningsminutter og flere «trapper» gått når jeg er på ferie enn når jeg er hjemme.

Og det er noe som gjør meg godt og som jeg har tenkt å fortsette med.