Ja, jeg vet vi er privilegerte – men jeg tenker vel også at litt handler om prioritering. Hva er viktig å bruke penger på? Bil? Klær? Møbler? Oppussing? Ferie?

Som du skjønner bruker jeg nok under gjennomsnittet på det ovennevnte – unntatt på ferie;)

‎

Jeg er usigelig glad i «laaang tid» – og den tida får du bare når du er hjemmefra, er nå min påstand. -Og da spiller det egentlig liten rolle hvor du er (selv om jeg mener å ha funnet mine drømmesteder).

Men jeg tar nok på meg en stor del av skylda for at mine to unger også er blitt veldig glad i sol og varme – og de samme feriestedene som jeg er glad i.

Det gjelder visst også allerede for farmorungen og begge mormorungene. De to siste har vært her på Anfi denne uka her – og han første de to foregående ukene. Og alle har storkost seg.

Vi har bodd på hvert vårt Anfi-anlegg – likevel nære nok til at flere morgenkaffer er inntatt sammen. Mor og Datter har også vært på en trening sammen – men ellers syns Dattera at mora er altfor treig, så hun foretrekker treningsturer aleine (sikkert lurt).

Mormorungene har i hvert fall hatt det fint denne uka – og veldig stas er det hvis man kan treffe på noen som kan bli en ny venn.

Og det har begge gjort mens de har vært her.

I morgen er det imidlertid slutt – og alle skal hjem unntatt mormor. Det kommer til å bli veldig rart – men jeg skal altså være en uke til.

Står jeg han av? Mest sannsynlig.

I dag har Sønnen og den fine, lille familien reist hjem – men vi har kost oss masse i de to ukene vi har vært sammen.

Det har vært to herlige uker!

Første uka bodde vi i «vinke- og ropeavstand» til hverandre, og det var i grunnen både praktisk og hyggelig.

Men vi har spist lunsjer og middager sammen og tilbrakt mange timer ved bassenget sammen. Lillemann likte nemlig bassenget best – og aller helst boblebadet. Der storkoste han seg.

Det har vært sol hver dag – men også kalima. Akkurat den kalimaen (sand fra Sahara som gjør lufta til tider svært usunn) har vi ikke merket så mye til – annet enn på den lokale værmeldinga og litt brunt sandstøv på utebordet på terrassen.

Men altså: I dag reiser de hjem – men med det samme flyet de skal hjem med, kommer mormorungene og foreldrene hit med.

De skal være her en uke og bo i sin egen leilighet, de også. Heldigvis er værmeldinga for kommende uke «berre lekker», og det er bra, siden «bare» en uke kan være litt sårbart mht været.

Men det er jo lett for meg å si som kan feriere så mye jeg vil.

Det var uansett trist å ta farvel med de tre som dro i dag – men samtidig gleder vi oss masse til de fire som kommer om bare noen timer.

Vi er heldige, vi!

På lørdag tok vi en tur til Puerto Rico, og da oppdaget jeg denne båten fortøyd ved en brygge ved den store Puerto Rico-stranda.

»Vanligvis» blir de tauet inn til Arguineguin og fortøyd og tatt i mot der – og første gang jeg skrev en blogg og la ut en del bilder fra disse båtene var i 2021 (22.januar) – her:

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Ingen tar denne reisen for bare å prøve lykken

Den gang var havna åpen, og jeg kunne gå ut å se på båtene – og hva de om bord hadde hatt med seg på den 170 mil lange ferden. Det kan vi ikke lenger.

Det er blitt stille rundt flyktningestrømmen fra Afrika og over havet til Kanariøyene (og til Hellas, for den sakens skyld). Man skulle dessuten tro at antallet folk som la ut på denne farefulle ferden i det som kalles «engangsbåter» ville bli færre, ettersom skjebnene til de som drar blir kjent.

Men neida. Det ser ikke sånn ut. Som det går fram av innlegget i Canariposten for et par dager siden, hjalp redningstjesten dobbelt så mange i 2023 som i 2022. Der kan vi også lese at de reddet i land over 20.000 mennesker i 704 båter – hvilket vil si 30 mennesker i hver slik båt.

Når du vet at båtene er ment for 10 personer, går det an å tenke sjøl om hvordan en slik overfart er.  Og i snitt dør 11% pr båt…

Hva skjer med dem? Mange blir sendt tilbake til dit de kom fra, mens unge gutter, kvinner og barn blir igjen – i flyktningeleire langt inne på øya..

Her på Anfi kan vi se over til havna i Arguineguin, der flest båter blir tauet i land…

Litt av noen kontraster..,

‎ 

‎I går, lørdag, skulle vi ta en liten tur til Puerto Rico med båt fra Anfi. Det er to ferjeselskap som frekventerer ruta mellom Puerto Mogan og Arguineguin -«Blue Line» og «Salmon Line».

Vi valgte Blue Line. Turen bort til Puerto Rico tar ikke mer enn 10 minutter, men halvveis bort måtte vi stoppe opp for å hjelpe to «nesten skipbrudne» i en 10 fots leie-rib som tok inn vann.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Vi vet ikke hvor lenge de hadde ligget der, men siden det stadig går ferjer forbi, kan det ikke ha vært så lenge.

Heldigvis hadde begge redningsvester.

Det kom en vannscooter og hentet den lille båten, mens de to skipbrudne ble tatt opp i vår båt og ble med inn til Puerto Rico.

Sønnen og Lillemann var med til Puerto Rico – men minstemann var veldig skeptisk til båtkjøring.

Han tviholdt rundt pappa’n sin og klappet i hendene da vi kom trygt i havn.