Lørdag kveld kom de – »allemannalle» – nesten. Kun samboer til Sønnen mangler – for Sønnen, som også var her første uka, valgte å komme ned nå også. Tror han er blitt minst like reiseglad som sin mor – og så har han muligheten til å jobbe herfra. 
 

Nå er de installert i en fin, to-soveroms- og to bads- leilighet på Monte – men god plass til store og små. I løpet av helga har dessverre kalimaen seget på igjen, men i motsetning til de første dagene vi var her, da det både blåste, var kaldt og kom et par regnbyger, er det helt stille og godt og varmt. Da gjør det ikke noe med litt «dis for sola».

Vi hadde en god dag i går med masse bading og kos. Det er utrolig gøy å få alle ned hit. Dette har vi gledet oss til siden vi var sammen her sist – for to år siden. Nå håper vi at dette kan bli en årlig happening. Det er i hvertfall min «Masterplan».

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Trening og turene i fjellet fortsetter. Nå begynner det faktisk å bli en anelse grønnskjær i åsene, etter at det har regnet litt (og et par vannlekkasjer fra vannrør hjelper også på enkelte steder. 
 

Jeg har fortsatt stor glede av Memento-appen min, der jeg må passe på å få inn nok PAI hver dag til å holde scoren høy. I går nådde jeg en «topp» ved å få en PAI-score på 318 – mens min gjennomsnittlige PAI siste uka ligger på 294. Så høyt har jeg aldri ligget. PAI betyr altså Personal Activity Intelligence – og indikerer hvor lenge du har holdt såkalt «høy puls» gjennom dagen og uka. 
 

Og jeg må jo innrømme at den PAI-scoren har motivert meg til å jogge mer og gå mindre. Jeg oppdaget nemlig at jeg kunne gå i timesvis på flatmark med lav puls uten å  få en eneste PAI – og det er jo ikke noe gøy.

Ja, sånt kan altså motivere en gammel dame på 63;)

Men etter morgenturene er det mormorungene og resten av gjengen som gjelder. Hele uka til endes!

Sånn er det å være på Anfi – hver gang. Ikke rart jeg trives – og egentlig helst ikke vil hjem. Det første bildet i dag er fra del av bassengområdet på Anfi Beach – det eldste anlegget her som ble tatt i bruk i 1989. Mange synes det er det vakreste – og svært godt vedlikeholdt (som resten av anlegget, er vår oppfatning). Forrige gang vi var her bodde vi på Beach.

Dagene i denne «mellomuka» har fått sin faste rytme: 

• Stå opp i 0730-08-tida
• Kaffe og e-aviser på terrassen
• Frokost når sola står opp bak åsene i Arguineguin, sånn ca 0815 (for da blir det litt vanskelig å lese aviser på nettbrettet).
• Ut å trene et par timers tid. Mannen har tatt i bruk treningssenteret her (som han før syns var dårlig, men som nå har fått mange nye apparater mm og er fullt funksjonelt). Jeg er gjerne på langtur hver dag – selv om jeg innimellom bestemmer meg for at «I dag skal jeg ikke jogge, bare gå – og ikke så langt».
• Så er det hjem – og så er det ut på Maroa på solsenga og med innlagt svømming i havet. Lunsjen inntas også der ute – eller et annet sted.
• I 17-tida er det opp i leiligheten for et par timer før middag. Vi har vært «flinke» i noen dager nå (ref Mannen) og spist noen måltider i leiligheten.
• Så blir det tidlig kvelden.

Jeg har kost meg med Helga Flatland sin triologi denne uka: «Bli hvis du kan». Det var litt tilfeldig at jeg kom over den da jeg var innom biblioteket i Porsgrunn før vi dro av gårde hit. Men de tre bøkene er utrolig bra, og jeg klarer knapt å legge dem fra meg. Nå har jeg bare noen få sider igjen av den siste boka. 

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

På hele Anfi er det kvelden kl 23. Det betyr at lysene på terrassen slukkes, og restaurantene begynner å stenge. Det eneste som er åpent litt lenger er en bar som heter Havanna. Er faktisk litt usikker på når den stenger. Da vi var her sist var det levende musikk i baren på kvelden – fram til midnatt. Denne gangen er det kun fotballkamper som vises der – og ikke noe musikk. Og siden vi har leilighet like over den baren, kan det egentlig være like greit.

De har også vist alle håndballkampene i EM for herrer her. Det har hørtes, kan man si – men skaper veldig liv, da – på en plass hvor det egentlig er ganske stille.

Det er mange norske her nå – og svensker, dansker, finner franskmenn, engelskmenn og flere. Anfi del Mar har totalt  1000 leiligheter som disponeres av 30.000 familier – hvorav 7.000 norske – og det er kanskje vanskelig å forestille seg at dette er et stille og rolig sted. Men det er vår opplevelse – alltid. Vil man ha «fart og moro» tar man taxi til Perto Rico – 6-7 minutter unna.

Leilighetene på Anfi disponeres 51 uker i året. Den 52.uka er «vedlikeholdsuke».

Når det gjelder Covid blir det spennende hva som skjer framover – ikke bare hjemme, men også her. Kanskje spanjolene også vil slippe mer opp «og la smitten flyte»? Ikke vet jeg – men jeg tilhører ikke dem som nødvendigvis har så lyst til å bli smitta. Jeg er i grunnen fornøyd med de tre dosene jeg har fått og har ikke behov for flere antistoffer. Trur eg.

Forøvrig er det nå bare to dager til mormorungene kommer. Gleder meg veldig til det – og særlig til å se hvordan de opplever å komme fra vinter og snø til sommer og sol. Det blir stas.

Flere har lurt på hvordan det er å reise til og oppholde seg på Gran Canaria, nå når smitten er så høy og myndighetene sist lørdag oppgraderte risikonivået fra 3 til 4.

Årsaken til oppskaleringen var presset på helsevesenet også her – med en innleggelsesprosent av covid-pasienter på intensiven på 26%, mens antallet smittede pr 100.000 var på 2678 siste 14 dager (litt lavere enn hjemme altså).

Endringene i risikonivået rammer nok mest de fastboende og de næringsdrivende – her som hjemme. For oss turister er det ikke så mye strengere, og slik jeg har lest det er det få endringer fra nivå 3-4. Livet går egentlig som normalt. Men hva gjelder?

• 75% kapasitet på buss og annen kollektivtransport
• Antallsbegrensninger rundt bord på restauranter (maks 6 dersom de ikke bor sammen). Gjelder og møtevirksomhet i arbeidslivet.
• 75% kapasitet utendørs og 33% innendørs på restauranter (men det meste rundt her i hvert fall, er utendørs)
• 75% kapasitet innendørs i butikker
• Munnbindpåbud på offentlige steder for alle over 6 år. Du kan spise, drikke, bade og sole deg – samt gå på tur, trene og annen fysisk aktivitet på steder der du kan holde 1,5 meters avstand til andre  – uten munnbind.
• Restauranter og andre skjenkesteder må stenge kl 02 (på Anfi er det slutt ved midnatt, tror jeg). Du må også vise gyldig koronasertifikat ved inngangen, men det har vi opplevd at de ikke praktiserer særlig konsekvent.

Flyturen hit regner jeg også som trygg. All som reiser må jo ha koronasertifikat eller ny negativ covid-test eller ha hatt covid. Dette må fremvises for å få boardingkort til flyreisa. 
 

Når vi kommer hjem, har vi til nå måttet teste oss – enten på flyplassen eller innen 24 timer. Men jeg leser i dag at det er meldt om endringer i innreisebestemmelsene, så da er det kanskje bare selvtest som gjelder fra nå.

Og i parentes kan jeg jo nevne at hele familiegjengen som dro herfra på lørdag kom uten smitte hjem.

Min oppfatning er altså at det er vel så trygt å være her – som hjemme. Men man bør kanskje ta noen forholdsregler?

• Ha litt håndsprit i veska til enhver tid
• Unngå kjøpesenter og restauranter der man må oppholde seg eller sitte innendørs
• Holde seg mest mulig med kohorten sin
   

Hjemme får jeg stadig meldinger om nære og kjære som har fått korona – så jeg lurer på om jeg faktisk skal bli her – til smittetallene hjemme har lagt seg litt?

I går ettermiddag dro familiegjengen hjem – og Mannen og jeg ble aleine tilbake. Det er veldig rart når noen drar. Dessverre fikk de jo et forkorta opphold på bare seks dager – og i tillegg med ymse vær. 

De siste dagene ble været i imidlertid bedre og bedre – og de dro i et strålende solskinn  (nesten dessverre).

I går bytta Mannen og jeg leilighet – fra den store penthouse`n i «tårnet«, til en mindre leilighet i Puerto Anfi, som ligger nærmere stranda. Her skal vi bo i to uker. Vi hadde heller ikke vært i denne leiligheten før, så vi var litt spente (for det våre faste uker, som vi kan ha hvert år). Men vi ble ikke skuffa.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Her er vi nærmere «alt» – og akkurat nå når jeg sitter med en kaffekopp på terrassen og har akkurat fått med meg soloppgangen, kan jeg se livet våkne opp på Anfi – og folk som svømmer fram og tilbake ved stranda, jogger i vannkanten eller rundt Hjerteøya, seilbåtene som ligger ankret opp på bukta – og livet er bare herlig.

Så jeg tror det skal gå fint med en uke «aleine» her, før go`gjengen kommer på lørdag.

Man kan si og mene hva man vil om Gran Canaria, men vi koser oss glugg. Hver gang. Vi har som nevnt før feriert her jevnlig siden 1982 – og spesielt jevnlig siden vi fikk barn litt seinere på 80-tallet.

Utover dagen i dag har vinden lagt seg litt. Det har blåst mye de dagene vi har vært her, men fra i morgen skal det gi seg. Det blir fint – for vind er noe herk. Det gjør at alt oppleves så mye kaldere.

Idag har hele gjengen vært på utflukt til Puerto Rico og »Tennis land». Der har vi spilt padeltennis – og selvsagt hører det med når vi har selveste padle-tennis-grunder-nevø med. Han satte opp en turnering der alle spilte mot alle i to timer. Gøy!

På vei til Puerto Rico gikk noen over fjellet og vel så det (Mannen og meg), noen over «lia», to tok taxi og tre tok båt. Hjem igjen tror jeg alle endte opp med taxi. Her er alt mulig.
 

Smittetrykket på Gran Canaria er høyt – som hjemme. Ca 21% av intensivplassene på sykehusene er fyllt opp med korona-pasienter, og fra lørdag kveld går Gran CanarIa over til smittenivå 4. Det betyr lite for oss – og vi opplever det nå som tidligere at det er veldig trygt å være her. Vi omgås langt færre folk her enn hjemme – der vi må på Kiwi eller på kjøpesenteret med masse folk stadig vekk. Og skulle vi få korona, har jeg tru på at vi står han av.

Lørdag er hjemreisedag for størsteparten av gjengen. Da flytter vi samtidig ut av den store penthouse’n vi har bodd i og over i en mindre leilighet. Det blir spennende, for der har vi aldri bodd (og ikke her heller).

Men vi har vært storfornøyde med leiligheten vi har bodd i denne uka – og til og med vinden har vi vært forskånet for.

Hjemme begynner ting å nærme seg normalen, og den eldste mormorungen har vært i barnehagen i dag. Det er topp. 
 

Og selv om det blir helt feil å glede seg til at ferien skal skride framover, kan jeg ikke la være å glede meg til en uke fram i tid. Da kommer nemlig mormorungene hit.

Som jeg skrev sist fikk vi en heller dårlig start på ferien – med  korona-sjuk mormorunge og hele gjengen i isolasjon eller karantene, kansellert fly og dårlig vær da vi kom ned til øya. Kalimaen ble det hele søndagen, og delvis mandagen – og i tillegg var det mye vind og regn.

Hjemme kom det meldinger om at en etter en i familien på fire, begynte å få symptomer på covid. Det var både de og vi enige om var like greit (så lenge de ikke ble veldig syke, og det har de heldigvis ikke blitt). Det rare med den smitten er jo at du kommer raskere ut av en isolasjon enn en nærkontaktkarantene (fordi du anses som «ikke-smittebærer» tidligere).
Så til helga er alle «ute» – og mormor har fått booket ny leilighet til dem her nede – så da blir det ny tur en ukes tid etter det. Det fortjener de virkelig nå.

I går kom sola her, og de som er på Anfi og til og med Gran Canaria for første gang, får oppleve det fine med å være her. Heldigvis har alle romslige leiligheter med god plass og alle fasiliteter, sånn at hvis man må oppholde seg litt inne, er det en bra plass å være. På anlegget er det dessuten nok å finne på for store og små – og kort vei til alt.

Jeg kom i gang med fjellturene mine på mandag. Det er noe jeg setter utrolig pris på. Vinden fra øst har foreløpig blitt værende – og med den litt kalima, ser det ut til. Men heldigvis er det mulig å finne ly for vinden – og da steker sola.

Vi har måltider sammen – alle 12 (6 ved hvert bord regelen nå) – og i går spiste vi pizza hele gjengen i leiligheten vår. Det er fint å være sammen med familie sånn – selv om vi savner de to familiene som egentlig også skulle vært med. 
Konklusjon: Vi koser oss.

Denne lørdagen hadde vi sett fram til lenge. Da skulle vi reise til Gran Canaria med barn, svigerbarn og barnebarn – samt en stor gjeng tilhørende Mellomsøster. Det ble ikke helt sånn.

Først oppstod  det  koronoa-smitte i barnehagen til mormorungene. Datter var rask til å ta begge ungene ut av barnehagen – for om mulig hindre at de skulle bli smitta. Det holdt ikke. Torsdag kveld begynte 5-åringen å bli snufsete – og hurtigtesten viste to streker. Hjelp! Kunne det være mulig!. Kofferter og alt stod ferdig pakka… Dagen etter hadde han fått litt feber, så da var det ingen tvil lenger. Han hadde fått korona. Det betydde 6 dagers isolasjon for han – og 11 dager i karantene for de andre tre. Altså: Ingen tur til Gran Canaria. Heldigvis ser han ut til å få en mild variant – som de fleste barn gjør, heldigvis. Og de andre håper vi skal bli smittet raskt – for å bli ferdige med det.

Men vi andre dro til Gardermoen tidlig  lørdag morgen. Vi sjekket inn og venta ved gaten hele gjengen. Så begynte «meldingene om nye meldinger» å komme. Flyet vårt skulle gått kl 1045, og da klokka var 15, ble det til slutt kansellert. Vi ble booka inn på Radisson Blu med lovnad om middag og frokost – og nytt fly i dag, søndag, kl 0730.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Flyet i dag gikk når det skulle – heldigvis. Flyturen gokk smooth, transporten til hotellet funket – og alt er vel – egentlig. Det eneste vi venter på nå, er at calimaen skal gi seg (sand fra Sahara), for foreløpig er det ganske guffent her.

Og når det gjelder mormorungene håper vi å få dem ned hit om to uker.Da bør de være ute av både isolasjon og smittekarantener. 
 
 

Og imens er vi gode på å gjøre det beste ut av dagene og det nydelige stedet som vi alle er så glade i: Anfi del Mar.

Jeg er lei av smittetall. Likevel klarer jeg ikke å la være å studere dem. Hver dag – og for flere land. Heldigvis er det flere enn meg som mener at smittetallene egentlig er uinteressante i det store bildet. Det. viktige tallet er de som til enhver tid ligger på sykehuset og opptar intensivplasser. Idag er det vel nesten 10.000 smitta – og rekord så langt i pandemien – men bare 264 på intensiven akkurat nå. 

I ettermiddag kom FHI med ny «risikorapport«, der de anslår at det kan bli opp til 50.000 smitta pr dag i en periode fram mot mars – og dermed mest trolig flere på sykehus. Likevel råder de regjeringen til å vurdere tiltaksbyrden på flere av tiltakene som samlet sett fører til stort fravær blant ansatte i helsetjenesten, skoler og barnehager. Halleluja, sier jeg! Pressekonferansen til regjeringen i morgen kveld blir spennende….

Så var det vi som likevel reiser. Like lei som jeg er av smittetall, er jeg lei av misvisende  skandaleoppslag som feks «Dramatisk smitteboom i nordmenns ferieparadis – et helsevesen på randen av kollaps». Illustrasjonsfotoet som brukes er fra Anfi del Mar, der vi skal dra om bare noen få dager. Innholdet i artikkelen står ikke i forhold til overskriften i det hele tatt – men for dem som bare leser overskrifter sitter de jo igjen med et inntrykk av at vi som velger å reise dit, må jo være tullete.

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Jeg tror at vi som reiser er ganske fornuftige mennesker som har satt oss godt inn i hvilke regler som gjelder, har gardert oss med god reiseforsikring, har tatt noen forholdsregler, har pakka flust med munnbind og antibac – og har ellers is i magan og gleder oss til ferie og nye opplevelser. Vurderingen av smitte er at den er nogenlunde lik overalt.

Nok om det. Dagene flyr – og er spekket med innhold. «Never a dull moment» passer vel egentlig bra. I ettermiddag er det Padel-tennis og pass av mormorungene på blokka. Gleder meg like mye til begge.

Hjemturen startet med Jadrolinja tidlig søndag morgen. Ulempa med lavsesong er at ferja har litt færre avganger – som igjen betydde at jeg måtte ta en tidligere ferje enn jeg hadde behøvd.

Jeg var inne i Split før kl 9 og hadde god tid både før flybuss og flyavgang kl 1250. Da rakk jeg å rusle meg en tur rundt i sentrum – og fikk med meg oppstarten av en morgenmesse i en kirke ved det gamle Diokletianske palasset.

Jeg var litt spent på innsjekkingen på flyplassen, om det var noe mer enn koronapasset jeg måtte vise for å kunne mellomlande på Schiphol, men det var det ikke. Jeg fikk derfor god tid der også – og valgte å gå en tur ned til stranda som ligger like ved flyplassen (600 m å gå for å være eksakt). Der er det både et par kafeer (stengt nå selvsagt) og en wakeboard-bane. Det var tilfeldig at vi oppdaget denne stranda en gang vi fikk en flyforsinkelse på sommeren. Da gikk vi ned hit – og oppdaget uante muligheter for å forlenge strandliv før vi satte oss på flyet.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Her lInger det også båter i opplag – som det går an å ta i sesongen og ut til flere øyer i området (men foreløpig ikke til Supetar, for det hadde vært kjekt).

Flyturen til Schiphol gikk strøkent. Det var fullt fly – men likevel  effektive og smilende KLM-ansatte. Vi fikk servert både drikke og grov brødblings alle mann. Det samme gjaldt siste strekning fra Schiphol til Oslo.

På Gardermoen var det test-kø, men den er veldig effektiv. Det de hadde begynt med nå, var at man selv skanner en qr-kode der man legger inn nødvendige opplysninger om seg selv. Så viste jeg bare koden til de som skulle registrere meg, fikk «test-lapp» og så videre til selve testinga. Etter det må du vente ca 25 min før du får SMS om at testsvaret er klart. Da tar du med deg lappen, skanner ved utgangen – og får klarsignal til å dra (betyr at prøveresultatet er «positivt«).

Alt i alt tok nok dette en time – noe jeg syns er helt «innafor». Barnefamilier og de som skulle videre med transit innen 45 minutter, ble prioritert i køen. Bra, det!

Så var det tog hjem (akkurat det jeg hadde beregnet mht mitt kjøp av billigbillett) – som var litt forsinka ut fra Gardermoen, men presis i Porsgrunn.

Så nå er det noen dager hjemme, før jeg drar av gårde igjen. Denne gang er det hele flokken min (nesten) som skal ut på tur. Det har vi planlagt lenge – og velger å gjennomføre – på tross av dystre smittetall både her og der.
 

Jeg hadde jo litt sommerfugler i magen rundt denne turen her til Kroatia, fordi man stadig hører om kansellerte flighter og endring i ruter. I tillegg bestilte jeg billetten via en agent (Ticket) og vet at det kan by på et par ekstra utfordringer hvis det blir noen endringer.

Meningen var at jeg skulle være her i tre dager – og dermed hjem fredag (i går). Flyet mitt var scheduled til kl 1250, via Schiphol med landing i Oslo kl 1820. Det var perfekt mht båt inn fra øya og tog hjem fra Gardermoen.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Men torsdag ettermiddag fikk jeg SMS fra KLM om at flyet var kansellert og at de «jobbet med alternative løsninger». I og med at jeg er litt skeptisk til «agent-bestillinger» hadde jeg vært nøye med å velge ett flyselskap ned (SAS) og ett flyselskap hjem (KLM). Da visste jeg at hele ned-og hjemturen ville bli ivaretatt hvis en av flightene ble kansellert. I tillegg hadde jeg lastet turene inn i hver sin app – og forsikret meg om at også Ticket kom til å ringe meg hvis det skjedde endringer..

Men det gikk et par timer til, og jeg hørte ingenting fra Ticket – og ikke noe ny beskjed fra KLM. Da jeg ringte Ticket kl 1745 (de stengte kl 18), visste de ikke at flyet var blitt kansellert. Det betyr at hvis jeg ikke hadde lastet reisa mi opp i KLM-appen og lagt inn mine kontaktopplysninger der, hadde jeg mest sannsynlig ikke fått vite om kanselleringen før jeg var kommet ut på flyplassen i går. Da hadde jeg blitt sur.

Men på telefon fant Ticket en ny hjemtur til meg søndag, med samme flytider som jeg skulle hatt på fredag. 

Og det er ikke verdens undergang å bli akterutseilt her et par dager ekstra – bare ikke det skjer noe tull med flyene hjem nå. Da må jeg finne andre løsninger. Jeg har jo tross alt en ny tur ganske så raskt når jeg kommer hjem;)

I går var det nok en nydelig dag – og etter tur i «fjella» tok jeg båten til Split. Der spiste jeg lunsj, så på folk – og tok en tur på Zara. Jeg pleier å ta meg tid til det når jeg er her.  Denne gang «trengte« en ekstra langbukse og en genser for å supplere vintergarderoben min her med. Før var det mer «jobbklær» jeg så etter;)

For jeg har jo tenkt å  være her mer når det er «vinter».

Og i dag har jeg stått opp til nok en solfylt dag.