Som jeg skrev sist fikk vi en heller dårlig start på ferien – med korona-sjuk mormorunge og hele gjengen i isolasjon eller karantene, kansellert fly og dårlig vær da vi kom ned til øya. Kalimaen ble det hele søndagen, og delvis mandagen – og i tillegg var det mye vind og regn.
Hjemme kom det meldinger om at en etter en i familien på fire, begynte å få symptomer på covid. Det var både de og vi enige om var like greit (så lenge de ikke ble veldig syke, og det har de heldigvis ikke blitt). Det rare med den smitten er jo at du kommer raskere ut av en isolasjon enn en nærkontaktkarantene (fordi du anses som «ikke-smittebærer» tidligere).
Så til helga er alle «ute» – og mormor har fått booket ny leilighet til dem her nede – så da blir det ny tur en ukes tid etter det. Det fortjener de virkelig nå.
I går kom sola her, og de som er på Anfi og til og med Gran Canaria for første gang, får oppleve det fine med å være her. Heldigvis har alle romslige leiligheter med god plass og alle fasiliteter, sånn at hvis man må oppholde seg litt inne, er det en bra plass å være. På anlegget er det dessuten nok å finne på for store og små – og kort vei til alt.
Jeg kom i gang med fjellturene mine på mandag. Det er noe jeg setter utrolig pris på. Vinden fra øst har foreløpig blitt værende – og med den litt kalima, ser det ut til. Men heldigvis er det mulig å finne ly for vinden – og da steker sola.
Vi har måltider sammen – alle 12 (6 ved hvert bord regelen nå) – og i går spiste vi pizza hele gjengen i leiligheten vår. Det er fint å være sammen med familie sånn – selv om vi savner de to familiene som egentlig også skulle vært med.
Konklusjon: Vi koser oss.
