Må virkelig stålsette meg for å komme meg en tur ut når det er snøvær og mange kuldegrader. Sånn var det i dag.
Valgte hette i stedet for lue i dag, og det var lurt!
Etter at gipsen ble bytta ut med skinne, har jeg våget meg på «svetteøkter» på mølla igjen – men når man har vært der flere dager på rad, er det på tide å komme seg ut i frisk luft – også.
Sånn ble det i dag. Det som er utfordringen er at jeg kun får på vott på den ene handa, mens den med skinne må jeg ha i lomma. Da blir det ofte veldig kaldt etterhvert, for den skinna er av plastik og oppleves som ekstra kald (selv om lomma mi er foret med flisstoff).
I morgen meldes det om «snøkaos» i området vårt. Da kjenner jeg på takknemlighet (igjen) fordi jeg er så heldig å være pensjonist. Kan ikke annet enn å synes synd på ungene våre som må opp «i otta» for å måke seg ut og kjøre barn til barnehage og skole – å rekke egen jobb… Det hjelper ikke så mye å tenke på at jeg har vært igjennom det samme sjøl…
Men for bare to dager siden var det sol og slike ettermiddager som vist under og over! Lett å glemme akkurat nå – men slike dager kommer jo tilbake.
I dag tidlig hadde gradestokken krøpet ned mot 10 kalde grader. Frostrøyken lå over elva utenfor vinduene, så det var lett å se at det var kaldere enn vanlig.
Det er jo pent å se på – når sola skinner og frostrøyken ligger der – men altfor kaldt til at jeg liker det noe særlig.
Det har egentlig vært kaldt flere dager denne uka, og vi har hatt barnebarna på besøk og «måtte jo» ta oss en tur ut. De syns det er kjempegøy med snø og merker ikke kulda.
Det kan bygges hytter i alle snøhauger!
På torsdagen var vi en tur på Furulund i Brevik, der idrettslaget hadde laget istand en kjempefin vinteraktivitetsdag på idrettsplassen. Det var aking med utlån av sklibrett for dem som ikke hadde eget, musikk og gratis pølser og saft. Det var en haug av unger der som storkoste seg. Våre to syns det var leitt mye kø for å skli, så de foretrakk snøhulebygging og et besøk på den åpne kafeen med vafffel og is.
Det var full aktivitet i akebakken på Furulund
I går tok vi turen opp til en akebakke nær oss. Der har en lokal bonde (?) åpna jordene sine for skliing – og det er populært på vinteren. Men det var kaldt i går også – og med skygge i akebakken og iskald nordavind, ble vi ikke lenge der heller – men de koste seg.
Uansett hjelper det mye med en tur ut – og det gjelder også for store og små.
To fine med hvert sitt akebrett – og bestefar på krykker.
Så må jeg nevne en bok jeg har lest: «Mormor danset i regnet» av Trude Teige. Den var så fin! Den handler i hovedsak om en og samme familie og konsekvensene det fikk for norske jenter hvis de ble kjæreste med en tysk soldat – koplet opp mot nåtid og nærområder, nemlig ei øy i Kragerøskjærgården. Og masse om kjærligheten – som tåler alt. Jeg klarte ikke å legge den fra meg når jeg først hadde begynt å lese (takk for boktips, Lise;)
En dag i romjula hørte jeg en reporter i NRK Telemark si akkurat det: «Nå er vi over kneika». Jeg er litt usikker på om han snakket om jula eller at det går mot lysere tider.
Vi fikk snø på nyttårsaften.
Uansett hva han mente er jeg helt enig.
Nyttårsrakettene ble sett fra egen terrasse i år.
Vi har hatt en fin jul og romjul med familie og venner med lite stress og god tid (kanskje litt for god tid for en som liker «å holde på»).
Helt nydelig mat på Merci i Porsgrunn: Beef tartar til forrett, biff til hovedrett – og en Irish coffee til dessert. Nydelig alt sammen!
Nyttårsaften var opprinnelig tenkt å tilbringe i Kroatia, men de planene droppet vi i år. Det ble litt komplisert pga lite mobilitet hos både herr og fru Gips. Så da forslaget kom fra Mellomsøster om å bli med dem ut og spise på nyttårsaften, slo vi til. Det angrer vi ikke på, for det var helt nydelig og ble en herlig kveld.
Ikke akkurat verken vakkert eller praktisk.
Gipsen ble forresten bytta ut med ei skinne for en drøy uke siden, men den har ikke gjort det noe enklere for meg; snarere tvert i mot. Den gnager nemlig noe fryktelig. Men nå er det bare ei uke igjen – før det er meningen at jeg skal få en mindre skinne som jeg – etter enda en uke, kun skal bruke på natta.
Det blir bra – så jeg er definitivt over den kneika også!
Heldigvis har jeg kunnet bruke mølla litt igjen!
Men det beste av alt er vel at «sola har snudd» og at vi går mot lysere tider dag for dag! 11 minutter lengre siden vintersolverv i dag. Herlig!
