Vi så på årets Charterfeber – og syns det til tider var ustyrlig morsomt, men også tragisk og flaut.

Men hovedgrunnen til at vi valgte å se på, var at vi hadde hørt at flere av episodene var spilt inn her på Anfi del Mar.

Noen av deltakerne prøvde seg også på en «fjelltur» – dvs opp til «Korset» som så mange har hørt om. En av familiegjengen på tre klarte å gå opp dit, mens de andre to bokstavelig talt ramla ned igjen. (Og hadde de to prøvd seg på den bratte stigningen, hadde de vel uansett ikke klart å komme seg ned igjen).

Av folk jeg har snakket med og som ikke har noe forhold til Gran Canaria, har i hvert fall ikke fått noe bedre forhold til øya etter den serien. -Og akkurat det skjønner jeg godt!

Men for vår del handler det om at Gran Canaria er en relativt kort flytur hjemmefra, har stabilt, godt klima (selv om det kan komme ei regnskur OG være litt kjølig på kvelden), samt selvsagt at vi knyttet oss til øya da vi begynte å reise hit for mange år siden. Vi vet også at øya har langt mere å by på enn det som vises på programmer som Charterfeber.

Feks er det kjempefine turområder her! (Noe jeg har skrevet om diverse ganger før) – både i nærområdet til turistdestinasjonene i sør og sørøst, men også lengre innover og i høyden.

Og det som fascinerer meg i år som tidligere år, er alle de spreke pensjonistene som du møter oppi fjellet! Det er ikke de folka du får se på Charterfeber, nei.

I går hadde jeg meg f.eks. en (for meg) langtur på 10 km opp til det som kalles «Sukkertoppen». Der oppe står det skilt på norsk (og spansk), 399 moh.

På veien opp og ned hørte jeg på alle 4 podcast-episodene på VG+ – om Peder Angel som tok livet sitt pga mobbing i februar 2024. – En hjerteskjærende, grusom historie.

For meg som tidligere rektor, var det også ganske flaut og veldig trist å høre all «svada’n» som rektoren på den videregående skolen bare gjentok og gjentok, da hun ble spurt om hva skolen hadde gjort for å stoppe mobbingen. Rett og slett en tragisk historie som mange bør høre på – særlig skolefolk, dessverre…

Nok om triste ting. I dag satte jeg ekstra pris på å være akkurat her, da jeg fikk en melding fra en i borettslaget hjemme, som kunne melde om at det var farlig glatt ute og best å holde seg innendørs.

Heldige er vi som er her og kan fortsatt være det en stund til.

Ikke alle er like heldige som oss – som bare kan bli – og bli. Innimellom kjenner jeg på et stikk av dårlig samvittighet, fordi vi har fri og slipper alt av hverdagsmas og plikter, mens resten av familien må hjem på jobb, skole og i barnehage.

Men da må jeg prøve å tenke at vi har jo vært igjennom alt det der – og fortjener den friheten vi nå har fått som pensjonister.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Det er i hvert fall utrolig godt å kunne være sammen – når alle har fri. Mormorungen har riktignok måttet gjøre noen lekser for å holde tritt med de andre til han kommer hjem – og Sønnen har noen dager med hjemmekontor. Men bortsett fra det, har alle hatt fri og gode dager.

I dag dro altså den ene gjengen hjem – etter 8 dager. De har hatt for det meste fint og varmt vær, men også et par regnbyger. Heldigvis var de siste dagene fylt med sol, og det er jo gjerne det man husker.

Avskjeder er aldri noe stas, men heldigvis er vi ikke aleine her.

Enda;)

Nå er hele familien på seks voksne og tre barn samla på Anfi, og vi har gode dager. Været startet helt strålende, men så kom det noen skyer søndag ettermiddag. For de minste spiller  litt skyer, noen regndrypp og litt vind liten rolle. For slik kan det ofte være på Gran Canaria i januar.

Det viktigste er at vi har ferie og har mulighet til å være sammen. Vi er ikke det altfor ofte. Syns vi;)

Fordelen av å ha ferierettighet på Anfi del Mar er at vi kan variere litt mellom hva slags leilighet vi til enhver tid trenger.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

De leilighetene vi har fast, er en tresoveroms- og en ett-soveroms i totalt fem uker.

Men hvis vi ikke trenger så mye plass, kan vi veksle inn ukene våre i studioleiligheter og få flere uker. Det har vi gjort de siste årene. Så i år skal vi være her i seks uker + den uka i stor leilighet som «ungene» er i. Den fleksibiliteten er gull verdt.

I dag kom forresten også Mellomsøster og svoger på besøk – etter en tur over fjellet fra Puerto Rico. De skal være her i to uker, og det er alltid hyggelig å treffes.

Ellers må jeg innrømme at dagens samtaleemne og store snakkis har vært presidentinnsettelsen i USA og alt Trump klarte å gjøre den første ettermiddagen «in office» – og Musk.

Men vi lar ikke de dystre nyhetene overskygge gleden av å være her.
Det skulle vel bare mangle;)

På lørdag da vi kom, var Sønnen og jeg og «storhandlet» på Mercadona i Puerto Rico. Vi hadde en plan om å ukeshandle, og da er Mercadona en bra butikk for å gjøre innkjøp i.
(Når man skal være på ferie mer enn en uke eller to, kan man faktisk ikke spise ute to ganger om dagen hver dag, så da må det kjøpes inn litt mat for matlaging.)

Mannen ønsket seg havregryn, kanel og honning for å lage seg havregrøt til frokost. Vi fant havregryn («Avena») og kanel («canela»), men honning fant vi ikke der.

Men det gjorde jeg heldigvis på Spar-butikken på Anfi! – Nesten 5 euro kostet den lille flasken.

Men da Mannen skulle spise grøten den første morningen, klagde han veldig på honningen. Han syntes ikke den smakte noe godt i det hele tatt. Jeg insisterte på at det var honning (bare se på bildet på flaska), men han var like misfornøyd. Så da måtte jeg ty til Google translate, da… tysk-norsk. Og da viste det seg at «essig» betyr EDDIK!

Ikke rart det smakte vondt på grøten!

Heldigvis forbarmet Sønnen seg over faren og skaffet han en flaske ordentlig honning fra en annen butikk. Så nå er frokosten redda.

Livet som pensjonist er bra – og vi gjør som norske pensjonister flest, kan det virke som: Flykter fra snø og kulde om vinteren og drar mot varmere strøk.

Anfi del Mar er blitt vårt «vintersted» de siste 20-25 årene (men selvfølgelig ikke like lenge av gangen før – som nå). Der storkoser vi oss!

Det hender jeg tenker at jeg likte jo vinteren hjemme før – med snø og skiturer. Vi dro gjerne en tur eller flere til fjells også. Familien min hadde til og med fjellhytte, da jeg vokste opp. Da gikk vi mye på ski – og frøys i vinterkald hytte uten særlig comfort. Men det gjorde ikke noe – den gangen.

Nå nyter jeg å se fine bilder fra fjellet – med sol, glitrende snø og silkeføre – uten å ønske meg dit selv. Men jeg unner alle den opplevelsen og er glad vi er forskjellige. Hvis ikke, hadde livet vært kjedelig.

I år var julegava til «ungene» å tilbringe en uke i «vår» penthouse-leilighet på Puerto Anfi. Sønnen, svigerdatter og farmorungen kom allerede på fredag. Resten av gjengen kommer på fredag denne uka.

Det er utrolig fint å tilbringe tid sammen akkurat her. Her er livet temmelig ukomplisert.

Vi har også andre gode venner som kommer hit på samme tid som oss hvert år. Det er kjempekoselig å møtes her.

Og jammen kommer også begge søstrene mine etter hvert – den ene etter den andre.
Så her borger det for familietreff og mye kos.

Og selvfølgelig trening i form av turer i fjellet. Jeg er allerede godt i gang.

Og med «6-ukers-jubileum» siden operasjonen av tommelen, kunne jeg omsider ta på en mindre skinne i dag. -Og starte med opptreningsøvelser for fullt.

Livet er bra!

Mannen og jeg tok toget hjemmefra onsdag kveld – med kurs for Gardermoen – og fly til Gran Canaria torsdag morgen.

Det føltes deilig å forlate det islagte hjemmeområdet og vite at det nå var mange uker til vi skulle hjem igjen.

Reisa gikk kjempefint – og vi møtte både uthvilte og mette om bord i SAS-flyet. Selve flyreisa gikk også kjempefint  og – raskt, var vi enige om.

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Vi hadde booket hotell via SAS-appen og var veldig spente. Men det var et bra hotell for to netter! Hotellet (Boutiqoue Hotel La Peregrina) lå nær gamlebyen og en av de mest sentrale handle-gågatene. Så alt skulle være innen rekkevidde! Og det var det.

V har erfart at det kan være veldig lurt å ta en sightseeing-buss i nye byer. Så også i Las Palmas. Vi har kun vært her en gang før – for omtrent 15 år siden – med svigerfar og «og dama». Lenge siden..,

Nå valgte vi å være i Las Palmas i to døgn før innsjekk på Anfi lørdag. Det har vært to kjempefine dager! I går gikk vi litt rundt i nærområdet her, som innbefatter den fine gamlebyen.

I dag, lørdag, tok vi en sightseeingtur med buss. Vi har erfart at det er en super måte å se en ny by på.

Vi fikk se det meste av den store byen på 380 000 mennesker. Vi valgte å gå av på den kjente Las Canteras-stranden, hvor vi tok lunsj og vel så det. Det var så deilig der, på Strandpromenaden, at vi valgte å bare bli sittende der til vi dro tilbake til hotellet.

I morgen blir det buss nr 91 bort til Anfi – hvor vi treffer både farmorungen og gode venner.
Life is good:)

‍

Det er vel egentlig beskrivelsen av en typisk norsk vinter på sørøstlandet, spør du meg. Det beste man kan si om det, er at været skifter og er aldri «kjedelig».

Etter det kraftige snøværet på søndag og mandag, gikk det over til regn på tirsdag – og i dag, onsdag, var det kaldt igjen, men sol.

-Og så mye holke! Jeg skulle opp til sykehuset i Porsgrunn i dag for kontroll av tommelen og få ei mindre skinne. Det et ikke ofte jeg bruker brodder, men i dag tok jeg heldigvis på meg det. Jeg hadde ikke klart å gå de to kilometerne opp dit uten. Det var helt utrolig glatt!

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Forøvrig fikk jeg ei mindre skinne – men også en «nedtrappingsplan» som gikk over 6 uker….. Det var jeg ikke forberedt på. Det betyr at jeg fortsatt må bruke skinne hele døgnet – unntatt når jeg gjør tommeløvelsene mine eller sitter helt i ro. Først om 4 uker kunne jeg bruke skinna kun om natta og ved «hard aktivitet»- og jeg gjør som vanlig som jeg får beskjed om.

Uansett vær, holkeføre, tommel i skinne og bein i gips, er vi nå pakket og klare for Gran Canaria!

Så nå lar vi vinter være vinter, for jeg er klar for sommer!
Igjen;)

Må virkelig stålsette meg for å komme meg en tur ut når det er snøvær og mange kuldegrader. Sånn var det i dag.

Etter at gipsen ble bytta ut med skinne, har jeg våget meg på «svetteøkter» på mølla igjen – men når man har vært der flere dager på rad, er det på tide å komme seg ut i frisk luft – også.

Sånn ble det i dag. Det som er utfordringen er at jeg kun får på vott på den ene handa, mens den med skinne må jeg ha i lomma. Da blir det ofte veldig kaldt etterhvert, for den skinna er av plastik og oppleves som ekstra kald (selv om lomma mi er foret med flisstoff).

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Men en drøy times tur gikk greit.

I morgen meldes det om «snøkaos» i området vårt. Da kjenner jeg på takknemlighet (igjen) fordi jeg er så heldig å være pensjonist. Kan ikke annet enn å synes synd på ungene våre som må opp «i otta» for å måke seg ut og kjøre barn til barnehage og skole – å rekke egen jobb… Det hjelper ikke så mye å tenke på at jeg har vært igjennom det samme sjøl…

Men for bare to dager siden var det sol og slike ettermiddager som vist under og over! Lett å glemme akkurat nå – men slike dager kommer jo tilbake.

I dag tidlig hadde gradestokken krøpet ned mot 10 kalde grader. Frostrøyken lå over elva utenfor vinduene, så det var lett å se at det var kaldere enn vanlig.

Det er jo pent å se på – når sola skinner og frostrøyken ligger der – men altfor kaldt til at jeg liker det noe særlig.

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Det har egentlig vært kaldt flere dager denne uka, og vi har hatt barnebarna på besøk og «måtte jo» ta oss en tur ut. De syns det er kjempegøy med snø og merker ikke kulda.

På torsdagen var vi en tur på Furulund i Brevik, der idrettslaget hadde laget istand en kjempefin vinteraktivitetsdag på idrettsplassen. Det var aking med utlån av sklibrett for dem som ikke hadde eget, musikk og gratis pølser og saft. Det var en haug av unger der som storkoste seg. Våre to syns det var leitt mye kø for å skli, så de foretrakk snøhulebygging og et besøk på den åpne kafeen med vafffel og is.

I går tok vi turen opp til en akebakke nær oss. Der har en lokal bonde (?) åpna jordene sine for skliing – og det er populært på vinteren. Men det var kaldt i går også – og med skygge i akebakken og iskald nordavind, ble vi ikke lenge der heller – men de koste seg.

Uansett hjelper det mye med en tur ut – og det gjelder også for store og små.

Så må jeg nevne en bok jeg har lest: «Mormor danset i regnet» av Trude Teige. Den var så fin! Den handler i hovedsak om en og samme familie og konsekvensene det fikk for norske jenter hvis de ble kjæreste med en tysk soldat – koplet opp mot nåtid og nærområder, nemlig ei øy i Kragerøskjærgården. Og masse om kjærligheten – som tåler alt. Jeg klarte ikke å legge den fra meg når jeg først hadde begynt å lese (takk for boktips, Lise;)

Anbefales!

En dag i romjula hørte jeg en reporter i NRK Telemark si akkurat det: «Nå er vi over kneika». Jeg er litt usikker på om han snakket om jula eller at det går mot lysere tider.

Uansett hva han mente er jeg helt enig.

Vi har hatt en fin jul og romjul med familie og venner med lite stress og god tid (kanskje litt for god tid for en som liker «å holde på»).

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Nyttårsaften var opprinnelig tenkt å tilbringe i Kroatia, men de planene droppet vi i år. Det ble litt komplisert pga lite mobilitet hos både herr og fru Gips. Så da forslaget kom fra Mellomsøster om å bli med dem ut og spise på nyttårsaften, slo vi til. Det angrer vi ikke på, for det var helt nydelig og ble en herlig kveld.

Gipsen ble forresten bytta ut med ei skinne for en drøy uke siden, men den har ikke gjort det noe enklere  for meg; snarere tvert i mot. Den gnager nemlig noe fryktelig. Men nå er det bare ei uke igjen – før det er meningen at jeg skal få en mindre skinne som jeg – etter enda en uke, kun skal bruke på natta.

Det blir bra – så jeg er definitivt over den kneika også!

Men det beste av alt er vel at «sola har snudd» og at vi går mot lysere tider dag for dag! 11 minutter lengre siden vintersolverv i dag. Herlig!