I dag tidlig hadde gradestokken krøpet ned mot 10 kalde grader. Frostrøyken lå over elva utenfor vinduene, så det var lett å se at det var kaldere enn vanlig.
Det er jo pent å se på – når sola skinner og frostrøyken ligger der – men altfor kaldt til at jeg liker det noe særlig.
Det har egentlig vært kaldt flere dager denne uka, og vi har hatt barnebarna på besøk og «måtte jo» ta oss en tur ut. De syns det er kjempegøy med snø og merker ikke kulda.
På torsdagen var vi en tur på Furulund i Brevik, der idrettslaget hadde laget istand en kjempefin vinteraktivitetsdag på idrettsplassen. Det var aking med utlån av sklibrett for dem som ikke hadde eget, musikk og gratis pølser og saft. Det var en haug av unger der som storkoste seg. Våre to syns det var leitt mye kø for å skli, så de foretrakk snøhulebygging og et besøk på den åpne kafeen med vafffel og is.
I går tok vi turen opp til en akebakke nær oss. Der har en lokal bonde (?) åpna jordene sine for skliing – og det er populært på vinteren. Men det var kaldt i går også – og med skygge i akebakken og iskald nordavind, ble vi ikke lenge der heller – men de koste seg.
Uansett hjelper det mye med en tur ut – og det gjelder også for store og små.
Så må jeg nevne en bok jeg har lest: «Mormor danset i regnet» av Trude Teige. Den var så fin! Den handler i hovedsak om en og samme familie og konsekvensene det fikk for norske jenter hvis de ble kjæreste med en tysk soldat – koplet opp mot nåtid og nærområder, nemlig ei øy i Kragerøskjærgården. Og masse om kjærligheten – som tåler alt. Jeg klarte ikke å legge den fra meg når jeg først hadde begynt å lese (takk for boktips, Lise;)
Anbefales!
