Jeg legger alltid inn en tur, så søylene mine på klokka blir fylt hver dag. Samtidig blir det mye aktivitet med mormorungene på plass. – Ingen dødtid, nei;) Da må vi stikke av;)
2-åringen liker å sitte på trappa
Så i ettermiddag har Mannen og jeg tatt turen til Havparadiset – for middag og konsert med Jørn Hoel. Det er litt gøy å få med seg det som skjer i nabolaget mens vi er her.
Jørn Hoel varmer opp
Forøvrig har jeg fått booket om billettene til Split – igjen. Nå ser det ut som om vi drar fredag morgen. Grugleder meg!
Det er gøy med blomster, bær, frukt og grønnsaker – og etter at jeg sluttet å jobbe , har jeg fått litt tid til å holde på med ting jeg har lyst til å holde på med – og en av de tinga er altså dyrking av diverse vekster.
Grønnkål
Siden vi ikke alltid holder oss i ro på samme sted, er det om å gjøre å ikke plante så mye at andre blir belemret med arbeid de kanskje ikke har like mye sans for som meg. Derfor driver jeg kun «i det små» – og det er nå blitt på hytta. Hjemme blir det hovedsaklig blomster, og der er vi jo så heldige at vi har fått funksjonell ferievanning på plass. Ser det ut til…
Og heldigvis har de andre i hyttekollektivet latt meg få holde på..
I år er jeg mest fornøyd med grønnkålen og sommerkålen, som ser ut til å komme så bra. Grønnkålen har vi allerede brukt som tilbehør til flere middager.
Jordbæra kommer fint
Jordbæra er jeg også fornøyd med i år. Jeg har både luka rundt plantene og kjøpt nett, så i år ser det ut til å bli noen bær. – Endelig!
Sukkererter – klare for bruk
Så har jeg planta noen sukkerertplanter som kommer kjempebra. Det har jeg faktisk ikke gjort før, så det er også ny opplevelse – og gøy.
Tomat
Tomatplanta er også frodig og fin, men agurk ga jeg opp.
Gressløken til venstre, sitronmelisse og estragon til høyre
Jeg har også noen urter, hvorav to av dem definitivt er blitt flerårig. Det gjelder gressløken og sitronmelissen. De kommer år etter år. Så har jeg satt en estragon, men den er jeg mer usikker på. Tror jeg klipper den helt ned og ser hva som skjer. Den er blitt så stor og begynner å likne en dill på toppen;)
Ringblomster
Også er jeg fornøyd med ringblomstene, som jeg sådde fra en frøpose for 4-5 år siden. Når ringblomstene er avblomstret, stikker jeg bare frøene ned i jorda – og så kommer det nye blomster – hvert år.
Sykla til Trosby-super’n idag og måtte bare stoppe for å ta bilde av disse prestekragene. Sommer!
Forøvrig kom det ny SMS fra SAS igjen i dag – om ny endring. Dette er tredje endring på denne reisa, og nå har de lagt inn mellomlanding via Kastrup på vei hjem. Det vil vi ikke ha! Det kompliserer veldig mht karantene – ikke karantene.
Så jeg får bruke litt tid på telefonen til SAS i ettermiddag også…. Så får vi se….
Selv om jeg nå har hatt helt fri siden 1.mai, er det først når andre har ferie, at i hvert fall mitt feriemodus slår inn. På fredag inntok en del av gjengen hytta – og selv om halvparten dro hjem igjen for å jobbe en uke til, er vi fortsatt en god gjeng igjen.
Koser seg med hver sin kopp med nyplukkede jordbær
Jeg skal ikke ljuge på meg at det bare er idyll fra morgen til kveld – særlig ikke når minstemann våknet kl 06 lørdag morgen. En ting er når bare vi er på hytta – men i helga var det jo en gjeng til…..
Billy vil hjelpe til med å pusle
Men i går sov alle til kl 8 – og i dag våknet faktisk ikke minstemann før kl 0930! Så feriemodusen har slått inn hos noen og enhver – håper jeg.
Jeg er også flink til å få meg litt «aleinetid», og i går tok jeg på meg turskoa og gikk kyststien bort til Trosby, og deretter ut til Havparadiset. Det ble nesten 10 km. Mannen og resten av mormorungegjengen tok koggen, og så hadde vi avtalt å møtes på Havparadiset etter hvert.
Utsikt fra Vardås – det høyeste punktet på turen
Jeg brukte omtrent akkurat to timer, og da jeg kom fram, hadde resten av gjengen akkurat kommet. Jeg hadde pakket ferdig badetøy, håndkle og skift – så da ble det et bad før nydelig fiskesuppe og en øl. Vi er veldig glad i sesongåpne Havparadiset og tar turen dit når vi kan. De som driver det har vært så flinke med det de har fått til. Og hver onsdag i hele sommer arrangerer de konserter. Først ut er Jørn Hoel – og vi fikk tak i billetter til det. Gleder meg.
Gøy å styre skuta
Ellers studerer jeg «Reopen Europe» sin side, VG`s daglige smitteoppdatering og Kroatia og nå Danmark sine innreise- og transitregler. Det gjelder å følge med, for akkurat nå i månedsskiftet juni-juli er det mye som endrer seg.
Mormor har vist fram alle jordbærstedene
Det jeg tror jeg har funnet ut – og som gjelder også på lørdag – er at verken Kroatia eller Danmark vil be om vaksinesertifikat eller resultat av tester fordi vi kommer fra Norge som er definert som et grønt land på ECDC sitt smittekart (færre enn 50 smitta pr 100.000 og færre enn 4% som tester positivt). Heldigvis er også Vestfold og Telemark en grønn region nå – noe som også hjelper på.
Eget bord og barnemeny på Havparadiset
Men det som var litt utgjort var at sist torsdag, da EU presenterer sitt ukentlig smittekart, og jeg hadde gledet meg til å se at/om Kroatia ble grønt, så var det plutselig grått! De landene som ikke har levert inn tall (tidsnok?) blir grå på dette kartet – og det oppdateres kun en gang i uka. Neste oppdatering er derfor ikke før 1.juli – men i følge VG ligger de nå på 26 pr 100.000 og 2,6% som tester positivt, så grønnfargen bør være sikra. Dermed er vi rimelig sikre på at vi slipper karantene når vi kommer hjem etter en liten uke.
En nydelig vannliljer. Fra turen min forbi «beverdammene» for et par dager siden
Som mange nå vet har jeg god tid til å gå turer i nærområdet – og nærområdet mitt den siste måneden har vært Ivarsand-Prisgrunn. Selv om jeg ofte velger tilnærma lik runde, har jeg også gått stier og veier jeg aldri før har gått. Så også denne uka.
Jeg har visst at det har vært en strand her, mot Åbyfjorden, men har liksom aldri tatt av fra Elvikveien og gått ned dit. Men det gjorde jeg altså i går – og så fint! Sanda som lå både på stranda og ut i vannet, var som på Anfi, der sanda er hentet fra Sahara. – Så idyllisk og nydelig – og ingen mennesker. I hvert fall ikke da jeg var der.
Nydelig hvit sand
Stranda er nok litt vanskelig tilgjengelig, da det kun går bomvei hit, samt at det ikke var noen plass å legge til med båt. Da måtte man i så fall ro – og dra båten opp på stranda.
Uansett er det gøy å finne slike perler – litt bortgjemt – men likevel så nær.
Klar for fire uker på hytta
I går hentet jeg mormorungene i barnehagen og tok dem med ut på hytta. Foreldrene fikk da tid til å pakke og handle seg ferdig. Eldstemann proklamerte i barnehagen før han dro, at nå skulle han være fire uker på hytta.
Toåringen går gjerne fram og tilbake til stranda
Det er gode dager her ute – i solskinn og varmt vær. Måtte det vare.
Akkurat nå er vi 10 på hytta + Billy
I går fikk vi forresten vært på konserten med Emil i Ælvespeilet. Konserten var akkurat så bra som vi håpet på – selv med våre høye forventninger. Heia Emil!
Ellers prøver jeg å finne ut hvilke krav som settes til mellomlanding på Kastrup før Kroatia. Alt var greit før SAS la inn en mellomlanding der på vei ned. Jeg tror vi slipper PCR- test før vi drar, når vi bare skal være i transit-hallen en times tid – men er ikke 100% sikker. Jeg får fortsette å leite etter riktig svar på det.
Fra dagens tur langs Elvikveien ved gamle Hyvik gård
Men da SAS kom med enda en ny schedule med hjemreise dagen før opprinnelig plan OG mellomlanding på Kastrup vei hjem også, ringte jeg dem og ba dem finne en direkteflight til oss, Nå når Kroatia ser ut til å bli grønn, tar jeg ikke sjansen på å mellomlande på vei hjem og kanskje måtte i karantene pga det.
Krysser fingrene nå – for at det ikke skal bli flere endringer før vi drar om en ukes tid.
Og i mens koser vi oss glugg her.
I går kom det forresten en helt nydelig fullmåne opp bak Mejulen litt etter midnatt.
Det får vi stadig høre når vi er ute med koggen. Jada, det er koselig meg kogg – når sommerdagen ligg ut over landet – og havet er speilblankt og lufta varm.
Her ble det altfor grunt å ligge
Men ikke alltid, nei. I går måtte vi jo en tur på vannet, sa Mannen. Det var jo St.Hans. På terrassen på hytta var det knallvarmt og deilig, men jeg er blitt ganske god på å lese Yr time-for-time, og jeg klarer å skjønne at når det kun melder 20 varmegrader på det meste – og sørvest vind på stabilt 5 meter med 10 i kasta, så er det nødvendigvis ikke deilig på vannet.
Men Joda, sa Mannen. Han hadde rodd rundt Mejulen og Såstein på formiddagen og syns det var sååå deilig. Jeg fikk drøyd turen til 16-tida – og pakka med meg varmt tøy.
Uten å gå i detalj så kan jeg bare nevne at båten stoppa to ganger, at Mannen hadde glemt å sjekke om det var nok bensin på båten, samt at han hadde glemt ekstra bensintank på hytta (som jeg måtte hente), at vi la til på en øy på altfor grunt vann – og synkende – så vi måtte dra derfra etter 10 minutter mens det fortsatt var mulig.
Da bestemte Mannen at vi kunne kjøre til Valle for å spise middag, for det vet han at jeg liker (men mest for å kjøpe bensin, tror jeg). Jeg sjekket hjemmesida til «Smak på Valle«, og der stod det «stengt». Så da ringte jeg – og de var heldigvis åpne – ellers tror jeg den bensinen hadde blitt kjøpt på Lasses. Da vi kom til Smak, var menyen redusert til et minimum – for kokken var syk. Men vi er ikke så kresne, heldigvis, så det ble middag.
Så var det hjem igjen i den samme – men nå litt kaldere – vinden, så genseren kom godt med. Mannen syns fortsatt det var en nydelig kveld, og trengte ikke sin.
Men alt-i-alt må det vel kunne sies at det var en fin tur. Det var jo tross alt St Hans.
Som jeg har skrevet om noen ganger, er jeg veldig glad i blomster. Jeg skaffer meg sånn sett alltid blomster der jeg er – hjemme, i Kroatia og på hytta. Men det som er litt utfordrende er jo vanninga – og jeg kan liksom ikke forvente at andre skal kunne «overta».
Fornøyd tilbake på hytta i ettermiddag
For å kunne vanne må du også ha litt «nese for« når planter trenger vann. Jeg har jo spurt ungene våre om å vanne – og de har gjort det – og da er gjerne ikke utfordringa tørking, men drukning. Samtidig var det også utfordrende å få dem til til å forstå at det også måtte vannes selv om det hadde regnet. Men det skal sies at de er blitt bedre med årene og egne erfaringer med hage og blomster, da. Men de har liksom nok å holde på med…
Men to somre, da vi var i Kroatia, leide jeg inn vanningshjelp fra blomsterbutikken i nabobygget – Frk Flora. Det funket kjempefint – men tenker at det ikke kunne være noen fast løsning heller, siden vi har tenkt å være borte fra leiligheten ganske så ofte.
Duo computer
Ferievanningssett
Så i vinter bestilte jeg «Ferievanningssett» fra Gardena. Det setter skulle kunne vanne 36 potter. Da pakka kom, var det feil innhold. Vi fikk en computer til utekran. På det tidspunktet hadde vi heller ikke utekran, men hadde bestemt oss for å få det på plass i år.
Jeg ville returnere computeren og be om settet vi egentlig hadde bestilt, men Mannen mente vi kunne ha nytte av begge deler. På det tidspunktet trodde vi at vi kunne kople ferievanningssettet til utekrana og computeren. Det viste seg imidlertid å være feil.
Computeren er koplet til og programmert til vanning med 12-timers intervall
Men vi endte altså opp med å kjøpe begge pakkene – og siden ferien og reise nærmer seg, måtte bare pakkene fram på bordet og bruksanvisninger studeres. Og da er det sånn hos oss, at slikt arbeid ikke kan være team-work. En må gjøre det, og den andre må holde seg vekk (=meg).
Dysene er koplet til en av de største pottene
Så i går satte Mannen i gang med prosjekt Vanning på terrassen. Det viste seg fort (eller det hadde vi/han funnet ut tidligere) at vannforsyningen til ferievanningssettet måtte komme fra en egen beholder eller bøtte, mens computeren kunne styre to (vi hadde kjøpt «duo») dryppslanger.
Vannet til dysene hentes fra bøtta
Så i går kveld da jeg var ute og hygget meg med gode venninner på kafe, ordnet han med 36 dyser til x antall potter på terrassen.
Vi er fire kolleger som jobbet sammen som skoleledere i Bamble for noen år siden – som har holdt kontakt siden.
Siden opplegget var sånn at jo større potter, jo flere dyser i hver, rakk de ikke rundt til alle. Dermed ble det behov for computeren og dryppslanger. Det fikset han i dag. Og da oppdaget vi at vi heller kunne bruke dryppslanger til de fleste pottene og heller bruke dysene og vannbøtte til de pottene som stod litt for seg sjøl, samt til inneplantene som jeg nå flyttet ut. Genialt!
Dryppslanger fra Europris
Så vi tok ut alle dysene og strakk ut dryppslangen i stedet. Den blir innstilt på å vanne to ganger i døgnet hver dag – ett minutt på den ene som gir vann til pottene i midten og to minutter på den andre som gir vann til de som trenger mest.
Slik er dryppslangen lagt
Ferievanningsdysene drypper bare ett minutt en gang pr døgn – og Mannen ordnet det slik at bøtta får påfyll fra overskuddsvann fra dryppslangene.
Så idag har Mannen fått en ekstra stjerne i boka altså – for nå kan jeg slappe helt av fra vannings»hysteriet« mitt når vi er mer enn fem dager hjemmefra.
Noe jeg ofte tenker på er hvor deilig jeg syns det er, når det er helt stille. Det er ikke alltid sånn der jeg befinner meg – og det var i hvert fall ikke sånn da jeg jobbet. Jeg var en av dem som sjeldent klarte å lukke døra, så det var alltid folk innom som lurte på om jeg hadde «ett minutt». Og det hadde jeg, selvsagt. Så det å finne roen når jeg kom hjem, var viktig for meg. Da var det ikke alltid (kanskje heller sjeldent) at jeg fant den hjemme, men jeg måtte ut – og gjerne ei runde i skogen. Da fikk jeg alltid samlet meg – og kunne fortsette med oppgavene. -For oppgavene var og er der alltid. Men det er sånn jeg liker å ha det.
Ivarsand – etter regnværet var over søndag kveld
Men nå opplever jeg flere og flere ganger å kjenne på den gode stillheten og den gode roen. Jeg kan sitte på terrassen på hytta og se ut over – og høre at det er stille. Spesielt hvis det er litt nordavind, er det merkbart hvor stille det er her. Da kan jeg se store motorbåter passere gjennom Såsteinsundet – uten å høre en lyd. Det er ganske fascinerende. Dessuten er de tidlige morgenene helt uvurderlige.
Jordbærene i ampelen begynner å modnes
Faren med å like stillhet og ro er jo at man kan miste det sosiale. Det tror jeg likevel ikke vil skje, for jeg tror jeg er god på å holde kontakten med de jeg ønsker å bruke tid sammen med – og det er heldigvis en del.
Også fortsetter jeg med å bake surdeigsbrød. Regner med at feriegjengen også vil sette pris på det.
I formiddag er jeg helt aleine på hytta og tenkte jeg skulle bruke litt tid på å forberede ankomst av »feriegjengen» som kommer på fredag. Det betyr i denne omgangen Datter, samboer og mormorungene. Min søster og hennes familie starter ferien uka etter, så de første dagene vil vi ha «aleine». Dvs når de siste starter ferien, stikker Mannen og jeg på den etterlengta turen til Kroatia – men da har «mine» fått gått seg litt inn i kollektivlivet.
Kollektivet består også for tiden av en nydelig cobberdog-valp
Dessuten skal jeg en tur hjem i dag. Jeg har både time hos frisør og kafeavtale i kveld. Det blir stas.
Men inntil da er jeg altså her på hytta – og tenker på hvor heldig jeg er som kan være akkurat her akkurat nå – på en ganske vanlig mandag.
Etter at jeg sluttet å jobbe har jeg fått god tid – noe som betyr tid til å gjøre mer av det jeg har lyst til å gjøre. Jeg behøver ikke «presse klokka», men har tid til å legge inn det jeg ønsker å gjøre akkurat i dag. Hvis jeg har lyst til å bruke ekstra lang tid på kaffe og aviser på morningen – eller skrive litt, som nå, kan jeg gjøre det.
»Take the time to smell the flowers» var et «saying» jeg så i en butikk, tror jeg, på en av mine reiser for mange, mange år siden – og ga meg noen tanker allerede da. Jeg husker jeg kjøpte med meg et lite bilde eller noe, der disse ordene stod. Det høres kanskje ganske enkelt ut – og ikke av de dypeste uttrykkene – men for meg har de ordene vært betydningsfulle.
For meg betyr det å ha tid til å legge merke til smått og stort omkring meg – og ikke alltid haste videre.
Det betyr å ta seg tid til å beundre blomster langs veien – og av og til plukke noen for å ta med hjem.
Når jeg er på mine daglige turer, kan jeg aldri passere vakre blomster uten å ta bilde av dem. Det gjelder spesielt de ville blomstene, men det kan også være kommunale blomsterbed eller private hager.
Da jeg gikk på barneskolen, måtte vi samle, finne navn på og presse blomster i et herbarium. Det husker jeg var noe av det gøyeste jeg visste – og etter hver helg på hytta kom jeg stolt på skolen med nye blomster jeg hadde funnet. Jeg tror det var sånn at vi skulle ha minst 25 etter 4.trinn og 50 etter 5.trinn – eller noe sånt. Jeg husker jeg hadde flere enn 200 i mitt herbarium – som jeg var så stolt av. Og selve «pressinga» var jo en jobb i seg selv: Det var å finne de tyngste bøkene (gjerne Store Norske) eller låne sysmaskinen til mamma for å legge oppå arkene, der jeg hadde brettet ut og lagt blomstene og bladene så fint jeg kunne. Etterpå ble de limt fast til arket med tynne biter av tape – og med navnet på norsk og latin skrevet med fyllepenn. -Noen som kjenner seg igjen, kanksje?
Jeg er litt lei meg for at dette med å presse blomster ikke lenger ble en del av kompetansemålene i barneskolen. Det lærte i hvert fall jeg veldig mye av – og ikke minst nysgjerrigheten og oppmerksomheten rundt blomsterarter. Det har fulgt meg resten av livet.
Jeg tror forresten at dersom jeg hadde jobbet som utøvende lærer – og ikke «bare» skoleleder – hadde jeg nok likevel lagt inn pressing av blomster som aktivitet.
Avslutningsvis idag kan jeg fortelle at vi fikk god bærehjelp til de blytunge verandaglassene i går – og fikk på plass nesten alle. Det viste seg at ett av de ti glassene var feil mål – så det måtte ned igjen.
Mannen var glad da han fant ut det ikke var han som hadde målt feil, da. Resultatet ble uansett kjempebra – og noe vi har gleda oss til lenge.
Det er noe eget med å se seilbåter med fulle seil passere.
Vi var egentlig åpne for å bli en dag til i storbyen, men endte opp med å kjøre hjemover ganske så tidlig i formiddag. Vi kjørte deretter rett ut på hytta. Og for en dag det har vært! Så varmt! Og like fint i morgen? En regnskur eller to innimellom er bare fint.
En dame på stylter i kanalen mellom Aker brygge og Tjuvholmen.
Ellers nøt vi virkelig å være litt i Oslo. Det var mye folk, god stemning – og lite munnbind. Vi som kommer fra Porsgrunn og er vant til å gå med munnbind hele tida, ble litt usikre på hvordan vi skulle te oss. Det opplevdes ganske rart – men veldig befriende. Både i går og i dag før vi kjørte hjem, gikk vi bare rundt og kikka. Det var rolig med folk, butikkene åpnet ikke før kl 11 og kafeene kanskje enda seinere.
Og det er nok å se på for oss fra provinsen.
Da vi kom ut på hytta, satte Mannen i gang med Prosjekt nye glasser til veranda’n. De var blitt bestilt for noen uker siden og var nå kommet. Før vi kjørte til Oslo i går fikk han hentet dem og kjørt dem ut på parkeringa på Ivarsand. Derfra skulle de fraktes ned på stranda, over stranda – og opp den bratte lia vår. Og glassene er blytunge! Jeg klarte ikke å løfte ett av dem en gang. Men det jeg tror han var mest spent på var om glassene passet i stolpene. Alle har nemlig forskjellig mål… Men nå er to bært opp og satt på plass – og de gikk smack rett inn.
Dette blir bra!
Ellers var det gode Korona-nyheter i dag ved at vi går til Trinn 3 av gjenåpnongen. Herlig! Jeg ble også kjempeglad for nyheten om at Norge legger seg på europeisk nivå når det gjelder smittenivå og farge. Nå blir land definert som grønne når de har færre enn 50 smitta pr 100.000. Og Kroatia er nå på 48… Da slipper vi muligens karantene når vi drar – hvis den gode utviklingen fortsetter.
Mannen og jeg har ofte snakka om å ta en tur til Oslo om sommer’n. Endelig gjorde vi det. Det har nok noe med at sommerukene pleier å gå så fort – og så mye skal legges inn.
Men nå har vi fått bedre tid…,
Når du ikke har vært hos frisøren på 6 uker, er det greit å velge hatt.
Jeg må jo innrømme at litt luksus er ikke å forakte – så The Thief ble valgt for et døgns opphold. Der har vi vært før – og synes det er stas. Der blir det gjerne lite shopping og desto mer kos.
Vi kom fram til lunsjtider – og tilfeldigvis (æresord) fant vi bord på Salmon house – hvor de serverte sushi. Herlig! Jeg blir bare ikke lei av sushi eller annen asiatisk mat -og har fortsatt mye uprøvd.
Før vi kjørte innover idag tidlig fikk jeg tatt neg en løpetur opp til Frydentopp, til Skipperåsen og rundt Porsløypa. Det var deilig når du vet du skal tilføre kroppen mange deilige kalorier.
I dag måtte jeg bare ta bilde av gården til tidligere skipsreder Reim, som ligger på vei opp til Frydentopp. Et ungt (?) par med små barn kjøpte gården for noen år siden og har pusset den opp både utvendig og innvendig. Der kunne jeg tenkt meg å bo.
