Etter at jeg sluttet å jobbe har jeg fått god tid – noe som betyr tid til å gjøre mer av det jeg har lyst til å gjøre. Jeg behøver ikke «presse klokka», men har tid til å legge inn det jeg ønsker å gjøre akkurat i dag. Hvis jeg har lyst til å bruke ekstra lang tid på kaffe og aviser på morningen – eller skrive litt, som nå, kan jeg gjøre det.
»Take the time to smell the flowers» var et «saying» jeg så i en butikk, tror jeg, på en av mine reiser for mange, mange år siden – og ga meg noen tanker allerede da. Jeg husker jeg kjøpte med meg et lite bilde eller noe, der disse ordene stod. Det høres kanskje ganske enkelt ut – og ikke av de dypeste uttrykkene – men for meg har de ordene vært betydningsfulle.
For meg betyr det å ha tid til å legge merke til smått og stort omkring meg – og ikke alltid haste videre.
Det betyr å ta seg tid til å beundre blomster langs veien – og av og til plukke noen for å ta med hjem.
Når jeg er på mine daglige turer, kan jeg aldri passere vakre blomster uten å ta bilde av dem. Det gjelder spesielt de ville blomstene, men det kan også være kommunale blomsterbed eller private hager.
Da jeg gikk på barneskolen, måtte vi samle, finne navn på og presse blomster i et herbarium. Det husker jeg var noe av det gøyeste jeg visste – og etter hver helg på hytta kom jeg stolt på skolen med nye blomster jeg hadde funnet. Jeg tror det var sånn at vi skulle ha minst 25 etter 4.trinn og 50 etter 5.trinn – eller noe sånt. Jeg husker jeg hadde flere enn 200 i mitt herbarium – som jeg var så stolt av.
Og selve «pressinga» var jo en jobb i seg selv: Det var å finne de tyngste bøkene (gjerne Store Norske) eller låne sysmaskinen til mamma for å legge oppå arkene, der jeg hadde brettet ut og lagt blomstene og bladene så fint jeg kunne. Etterpå ble de limt fast til arket med tynne biter av tape – og med navnet på norsk og latin skrevet med fyllepenn. -Noen som kjenner seg igjen, kanksje?
Jeg er litt lei meg for at dette med å presse blomster ikke lenger ble en del av kompetansemålene i barneskolen. Det lærte i hvert fall jeg veldig mye av – og ikke minst nysgjerrigheten og oppmerksomheten rundt blomsterarter. Det har fulgt meg resten av livet.
Jeg tror forresten at dersom jeg hadde jobbet som utøvende lærer – og ikke «bare» skoleleder – hadde jeg nok likevel lagt inn pressing av blomster som aktivitet.
Avslutningsvis idag kan jeg fortelle at vi fikk god bærehjelp til de blytunge verandaglassene i går – og fikk på plass nesten alle. Det viste seg at ett av de ti glassene var feil mål – så det måtte ned igjen.
Mannen var glad da han fant ut det ikke var han som hadde målt feil, da. Resultatet ble uansett kjempebra – og noe vi har gleda oss til lenge.
