Akkurat nå, på selveste «Black Friday-morgen» er vi på vei med Vy mot Porsgrunn og hjem. Det ble en ikke-planlagt ekstra natt på Gardermoen – og dessuten reiser vi «lett»,  dvs uten bagasje. Den ble igjen i Nairobi..

Men det bør gå fint (bare bagasjen kommer etter oss). Bagasjen inneholder jo stort sett sommertøy – som vi ikke trenger før i januar – og dessuten hadde vi tatt høyde for at nettopp det kunne skje og hadde pakket et par ekstra skift i håndbagasjen.

Reisa ellers gikk helt fint, selv om vi startet vel tidlig fra hotellet vårt i Flic-en-Flac: Kl 0130! Kjøreturen til flyplassen tok kun 40 minutter, for det er jo lite trafikk nattestid. Ved midnattstider hadde det tikket inn en sms fra Kenya Airways om at flyet vårt fra Mauritius til Nairobi var 30 minutter forsinka og ikke skulle gå før 0530.
Vi hadde fra før kun 50 minutter transit-tid i Nairobi før London..

Så vi hadde svært god tid på flyplassen og kunne slumre i noen gode stoler i loungen. Men flyet kom seg ikke av gårde før kl 06, noe som førte til en smule bekymring, siden vi da i prinsippet ikke ville rekke flyet til London.
Men vi var 20 passasjerer som skulle videre til London, så det ventet faktisk på oss da vi hastet ombord! Men ville bagasjen bli med over?? Neppe…

Strekningen Nairobi-London er den lengste – med 9 timer. Vi fløy oppover Afrika, over Nilen, over Rødehavet og mot Middelhavet. Vi fløy over flere av de greske øyene – og til og med over Brac og Split! Det var stort sett sol og fint hele veien, så det var mye å se når vi så ut av vinduene, siden vi fløy på dagtid.

Da vi kom til London Heathrow var vi fortsatt en time forsinka – bare, men der trenger du god tid til transit. Der må man fraktes i buss når man må bytte terminal, og det føles at tar evigheter. Vi hadde hatt to timer til transit i London, men siden vi bare endte opp med en time, var det for lite.

Da vi landa i London ca 1630 – og hadde boarding til Oslo kl 1700 – oppdaga vi at SAS allerede midt på dagen hadde booka oss over til neste fly kl 1950. De mente nok vi fikk for kort tid mellom flightene – og kanskje fikk vi bagasjen likevel??

Så da ble det ny slumring i ny lounge i London – for sultne var vi ikke!

Utfordringa med denne endringen var at flyet skulle lande kl 23 lokal tid i Oslo. Siste tog til Porsgrunn gikk 2313….

Så det rakk vi selvfølgelig ikke – og dessuten måtte vi jo vente på at all bagasje var kommet på bandet og deretter rapportere vår «missing luggage» – som mest sannsynlig fortsatt befant seg i Nairobi.

Så vi måtte i stedet booke oss et hotellrom for natten, og det var i grunnen litt deilig også – for etter et døgn på reise, var vi stuptrøtte til tross for noe soving underveis.

I dag var det bare å stå opp til en deilig frokost og hoppe på et tog til Porsgrunn.

Men alt i alt: En helt topp reise og opphold fra start til slutt.

Mauritius har virkelig fått en plass blant gode reise- og opplevelsesminner for oss – og var definitivt verdt den lange reisa.

I dag stod jeg ekstra tidlig opp: Kl 06! Men det er ikke så farlig når man legger seg kl 21… Og hvis noen skulle lure på nattelivet på Mauritius, har vi dessverre ingen info om det;)

Men for noen morninger å stå opp til! I dag må det være minst 25 grader og herlig sol – men palmene gir heldigvis deilig skygge på vår terrasse.

Vi har bodd snart to uker på det samme hotellet: «Anelia resort&spa». Det ligger i et område sørvest på øya. Området og stedet heter Flic-en-Flac. Det er et 4-stjerners hotell som vi valgte primært pga beliggenhet ved havet, fasciliteter som treningsrom og mulighet til å ha halvpensjon og nærhet til et sentrum der man kan se «folk og fe», samt spise lunsj eller ta et glass og se andre mennesker enn bare dem som bor på hotellet. Og pris, selvsagt!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men alle forventninger er blitt innfridde – og vel så det. Hotellet ligger vakkert til ved havet, der bølgene og suset høres hele tida. Hagene rundt er helt nydelige og velstelte. Bassengområdene er rolige, god plass, badehåndklær kan du bytte hver dag, hvis du vil, bassengene blir renset hver morgen.

Rommet og terrassen er romslige – og det er første gang jeg har vært på et hotell, der rommet reingjøres hver dag! Vi blir anbefalt å ikke drikke vannet i springen, men vi får vannflasker! Minst to store flasker hver eneste dag. Og det holder.

Gjestene kommer fra hele verden, og det tok over en uke før vi hørte de første norske stemmene (og det er noen dager siden, og etter det har vi ikke hørt noen). Det er folk i alle aldre og «sammensetninger». Mest blir de vel lagt merke til, jentegjengen, 18 stk, i 20-åra fra et øst-europeisk land – som virkelig er på ALL inclusive;) Men vi tipper at flertallet av gjestene er franske og veloppdragne sådan;)

Bortsett fra den jentegjengen som høres godt innimellom, et det svært rolig her – og vi har sjeldent sovet så godt og så lenge på et hotell. Aircondition og vifte fungerer supert på natta – for det er altfor varmt til å ha dørene åpne.

Dagene har vi tilbrakt på tur eller ved hotellet. Vi er ikke så glad i «bassengliv», så da er også en av de fine tinga med hotellet at vi kan bade i havet, i et basseng de har laget ved hjelp av store lavasteiner. Rundt hotellet er det også nydelige områder mot havet, der det ligger fin sand (som rakes i mønster hver dag) og solsenger. Der pleier vi å legge oss til under en parasoll. Og svært nær badebrygga.

Det er også fint å gå bortover stranda, der det alltid skjer mye – og særlig på søndager har vi erfart. Og stranda er endeløs!

Vi har også funnet ut at vi kan gå strandveien for å komme til koselige, lokale restauranter. Vi har forresten bare godt å si om maten! Både den som serveres på hotellet – og i byen. Den kommer fra hele verden, men er mye inspirert av kinesisk og indisk matkultur. Mauritisk mat likner mye på indisk, egentlig.

Men hvis jeg skal klage på noe, så er det vinen…. Den er ikke alltid god  – og kommer fra Sør-Afrika. De lager nemlig ikke «vanlig vin» på Mauritius, men de har sitt eget øl: Phoenix.
De lager forøvrig vin av ananas og noen andre frukter, men den smakte oss bare «sånn passe».

I dag og i morgen meldes det om 30 grader og lite vind. Det betyr mye tid under parasollen – til både lesing, podcaster og lydbok.

Livet er bare godt.

Hvis man gidder.

Det er jo også helt forståelig, dersom man foretrekker hav, basseng og solseng, men det går altså an å finne på mye mer.

I går, fredag, tok vi en tur fra Flic-en-Flac og nordover. På onsdag dro vi sørover til Le Morne, som er det sørligste punktet (derav sist blogg).

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En tur nordover innebærer at vi må innom hovedstaden på Mauritius: Port Louis. Port Louis også ligger på vestsida av øya og tok bare ca 45 minutter med taxien vi hadde leid for dagen.

I Port Louis bor det ca 150.000 mennesker, men det er ikke så mange turister der som man skulle trodd. Årsaken er visst (og det er jo forståelig) at de fleste som besøker Mauritius ønsker å forbli ved strendene eller på en av de mange turene som tilbys til havs og til lands.

Byen er sterkt preget av da franskmennene var her. Britene, som overtok på 1800-tallet, var visst ikke så interessert i å gjøre så mange endringer. Likevel så vi en del minnesmerker som viste kampene mellom franskmenn og briter som fant sted før franskmennene «pakket og dro» fra øya. Dessuten passerte vi «Slave museum», som vi dessverre ikke hadde tid til å dra innom. – Next time?

Sjåføren vår fulgte oss bort til det lokale markedet – men først gjennom havneområdet med sukkersiloene og så vidt innom det store, nye kjøpesenteret. Der kjøpte jeg forresten noen vaniljestenger – som ble sirlig vakumpakket for meg – for klok av skade fra Zanzibar, der jeg kjøpte en hel haug meg krydder, klarte jeg kun å kjøpe noe jeg visste jeg hadde bruk for.

Det lokale markedet hadde enormt med frukt og grønt, samt  kjøttvarer og fersk fisk. Alt liggende uten kjøling… Sjåføren vår påstod det kunne ligge slik, fordi det var dagsferske varer. – Hadde det vært gårsdagens, hadde varene måttet oppbevares på kjøla.

Etter et par timer i Port Louis kjørte vi videre nordover en times tid. Vi skulle egentlig innom «Botanical Garden», men sjåføren vår gjorde oss oppmerksomme på at parken kunne være stengt i går pga besøk av den franske presidenten Macron. Han var nemlig på besøk i Mauritius et par dager og skulle akkurat dit på fredagen.

Og det stemte. Parken var stengt.

Så da kjørte vi videre nordover en halv times tid og kom til det nordligste punktet på øya. Der stoppet vi ved en rød kirke, som visstnok var et landemerke.

I tillegg var det en kafé der, hvor de solgte fersk fisk og hummer! Imponerende! Nå var det blitt lunsjtid for oss, så vi var litt sultne, men måtte pent vente til neste stopp – som var litt lengre sør.

Neste – og siste stopp var Grand Baie, fortsatt i nord, som skal være det området flest turister kommer til når de besøker Mauritius.
Da vi dro fra Flic-en-Flac var det litt overskya, men nå var det blitt strålende sol – igjen.

Så med 30 grader i lufta, var det godt med en dukkert før lunsj. Og lunsjen inntok vi på stranda, på en street-food-restaurant som hadde «alt». Det var en artig opplevelse – med god mat og drikke som i tillegg kosta lite.

På vei hjemover mot sør og hotellet vårt kjørte vi igjennom noen bra regnbyger (som var meldt den dagen) – men innen vi kom hjem, var regnbygene over.

Og hva betalte vi for bil og sjåfør en hel dag? 4000 rupi, som tilsvarer ca Nkr 900. Og det var det verdt;)

Vi har spurt noen stykker av lokalbefolkningen her på Mauritius, om de vet hvor Norge er. Det vet nesten ingen. Ikke så rart, kanskje. Men idag, da vi spiste lunsj «oppi gata» her i Flic-en-Flac (og «gata» er bokstavelig talt), spurte vi den unge kelneren vi hadde på den kinesiske restauranten – og siden han hadde på seg Adidas-t-skjorte – om han visste hvem Haaland var? Og det visste han.

Artig, det der. Det samme skjedde på Zanzibar, da vi var der for tre år siden. Ikke særlig mange visste hvor Norge var, men Haaland kjente de til.

Unntaket denne gang var taxisjåføren vår i går. Han visste hvor Norge var, og det var hovedsakelig fordi han husket en storfamilie på 17 stk fra Norge, som han hadde kjørt til fisketur for noen år siden. Og da tenkte jo vi, som er fra Porsgrunn, med en gang på Stordalen-familien, som pleier å feire jul på Mauritius hvert år. Men vi vet ikke om det var de, altså;) Samme sjåføren møter i hvert fall vi i morgen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ellers er det litt «interessant» at det ikke finnes veldig mange restauranter langs strendene her. De fleste av dem tilhører hoteller og er kun for hotellets gjester. -Unntatt er den baren/restauranten vi fant på søndag. Men den var ca 2 km herfra. Uansett var det så trivelig der, at vi tenker oss tilbake dit neste søndag.

Men siden vi altså har «bare» frokost og middag på vårt hotell, blir vi sultne rundt lunsjtider. Da er det veldig fint – og forsåvidt grunnen til at vi valgte dette hotellet – at det finnes et sentrum/village like i nærheten – som det er flere restauranter og butikker i.

Til nå har vi spist ved tre ulike restauranter og alle har gitt en like god opplevelse.

Vi liker jo også å sammenlikne priser – spesielt på øl og vin, siden vi er glad i det – og da koster jo ofte det halvparten av det vi betaler på hotellet. Men sånn er det bare – og det er i grunnen greit, siden vi er så trøtte på kvelden.

Som regel legger vi oss mellom 21 og 22, og står opp mellom 6 og 7. Og det siste er kjempedeilig! Sola står opp 0530 (går ned 1830), og da, tidlig på morningen, er det både svalt og stille og fint på terrassen. På den måten rekker vi også trening før frokost.

Så alt i alt har vi det helt topp – her på Mauritius på dag 7 – og over halvveis i oppholdet.

– Og det er ikke jeg som skriver feil;)

Mauritius har nemlig vært underlagt både nederlandske, engelske og franske myndigheter som de store sjøfartsnasjonene de var. De kom jo bare og erobret land de mente ingen «eide» og som de bare kunne «ta».

De første som «fant» Mauritius, var araberne, så kom de første europeerne, portugiserne, i 1505, mens nederlenderne var de første som koloniserte øya i 1638 og ga den navn etter prins Maurice fra Nassau.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Innbyggerne som bodde her da disse kom, ble ofte brukt til slaver – særlig på sukkermarkene.

På 1700-tallet kom franskmennene. De gjorde en slutt på slaveriet. Så overtok britene i 1810. -Ikke rart det er en mil av språk og folk her!

Mauritius ble løsrevet fra britene og selvstendig nasjon først i 1968, og i 1993 ble de republikk. Nå framstår landet som et veldrevet demokrati og med god velstand (selv om vi har sett en del fattigdom rundt her vi er).

Det bor det ca 1,3 mill mennesker på Mauritius – på en øy som bare er 2,400 kvadratkilometer stor. Den er derfor ganske tett befolka.

Hovedstaden heter Port Louis og ligger på vestkysten. Offisielt språk er engelsk, men også fransk brukes mye. Det gjør også. kreolsk,

Når det gjelder penger, bruker de rupi, men både am dollar og euro er «gangbar mynt’.
Hovedinntekten kommer fra turisme, men også fra fiske, finans-og IT-tjenester (ref Wikipedia).

Så tilbake til «bonzour». Det betyr altså «god morgen» eller «hei» på mauritansk-kreolsk og brukes hele tiden når du møter noen av de hyggelige folka som bor her.

Vi landa på flyplassen – som ligger på østsida av øya – i 18-tida lokal tid i går. Vi var bare ca 30 min forsinka ift oppsatt tid – og det er neimen ikke mye når man tenker på den lange reisa vi har vært på.

Sjåføren og bilen, booka på booking.com, der vi hadde bestilt hotellet, stod klar da vi kom. Det tok ca 40 min rask kjøring fra flyplassen og tvers over øya til hotellet vårt, som ligger på øst.

Da vi landa var det fortsatt sol, men mørket kom fort, så det var lite å få med seg underveis på turen over.

Men vi ble kjørt til døra på «Anelia Resort & Spa» og tatt i mot i loungen med en nydelig tropisk, alkoholfri drink – og av ei kjempehyggelig jente – som fulgte oss opp til rommet vårt som lå øverst i et lite bygg mot havet.

Dvs i går kveld hørte vi kun havet, men i dag så vi det.

Forøvrig har reisa vår gått kjempefint! Vi hadde poengreise og hadde businessbillettter på alle tre strekningene, noe som gjør reisa til en opplevelse fra start til slutt. Syns jeg.
Vi fløy med SAS til London, og med Kenya Airways de to andre strekningene.

Spesielt var jeg spent på Kenya Airways, som jeg hadde hørt en del negativt om – spesielt mht endring i flighter. Men null problem – og sååå hyggelig kabinpersonale og alle vi har møtt i loungene! Blide og hyggelige folk.

Og på flyplassene hadde vi tilgang til lounger, noe som gjorde en lang ventetid litt kortere.

I dag sov lenge og «måtte» gå rett til frokost – selv om vi hadde planlagt både kaffe på terrassen og trening først;)

Men vi skal være her i to uker, så jeg tenker det skal gå fint.
Nå skal området undersøkes nærmere.

Igjen?? Vil nok noen si, men det lever jeg godt med. Nå er det på tide å forlate novembermørket og gråvåte regnværsdager og heller legge kursen mot vår. Eller «vår»??

«Vår» er vel muligens en overdrivelse (eller «underdrivelse»), forresten, fordi temperatur- og værutsiktene minner mer om en god sommer. Men vi er forberedt på at det også kan bli noen kraftige regnbyger i løpet av de to ukene vi skal være der før «våren» går over til sommer.

Vi skal nemlig til Mauritius – som er årets tur «til et sted vi ikke har vært». Flyet vårt går i dag, onsdag kl 12 og i morgen, torsdag kl 1730 (lokal tid) skal vi være framme på flyplassen i Port Louis, som er hovedstaden på den lille øya langt ut i det indiske hav.

Vi skal først fly fra Oslo til London, deretter fra London til Nairobi (8,5 timer) og fra Nairobi til Mauritius (4,5 timer) – total reisetid på ca 25 timer inkludert en del timer venting på flyplassene OG 3 timers tidsforskjell framover i tid.

I skrivende stund sitter vi på toget innover til Gardermoen og håper alt går etter planen (vi har reist to time tidligere enn vi strengt tatt hadde behøvd – for å legge inn en liten forsinkelse). Foreløpig er toget i rute, heldigvis.
Når vi kommer fram, blir det forhåpentligvis en lang og god frokost i SAS-loungen – før vi starter på det som forhåpentligvis blir en lang, men god reise.

I dag, 10.november, kunne jeg ta inn nok grønnkål til å dekke grønnsaksbehovet til dagens middag.
Grønnkålen står fortsatt mørkegrønn og fin i bed og ei potte på terrassen. Det er skikkelig gøy!

Men kommer den til å holde seg gjennom vinteren? I følge «Store norske» kan grønnkålen overvintre og smaker faktisk best og gir mest næring om vinteren. Hmmmm…? Dessuten er den visst toårig…

Det har ikke jeg prøvd før, for på hytta, der jeg har pleid å dyrke den, har alle plantene blitt spist opp av snegler eller andre småkryp før høsten har vært omme.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men her på terrassen står de altså kjempefint fortsatt. Så jeg får følge med!

Til slutt tar jeg med noen små sitrontrespirer. Jeg puttet en god del sitronsteiner i en blomsterpotte inne for en del uker siden, og nå spirer visst en hel haug!

Vi får se om jeg klarer å holde liv i dem – for jeg blir jo litt på reisefot framover…..

Eller i hvert fall nesten. Jeg var nemlig invitert i 70-årslag til ei dame jeg har kjent gjennom noen tiår. Hun er av det ekstremt kreative slaget, og da hun skulle fylle runde år, ønsket hun å invitere en stor damegjeng til Babettes gjestebud hjemme hos seg selv.

Jeg måtte lese meg opp på hva dette gjestebudet, som kommer fra en novelle skrevet av Karen Blixen i 1950, handlet om – men det hadde jeg ikke behøvd, for vertinna loset oss igjennom fortellingen både før, under og etter måltidet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men kort fortalt handlet det om ei fransk dame, som egentlig var en gourmetkokk, som på 1800-tallet måtte flykte fra Paris under opptøyene der og endte opp hos to pietistiske søstre i Berlevåg. Der jobbet hun som husholderske, og det var ingen i den nordnorske bygda som viste noe om hennes bakgrunn.

Men da hun etter en del år i Berlevåg hos søstrene, fikk vite at hun hadde vunnet 10.000 francs i et lotteri, ba hun om lov til å lage en spesiell middag til minne om den avdøde prosten i bygda, da de skulle feire hans 100-års minnedag.

Babette serverte en utsøkt 5-retters meny med tilhørende viner, som for de nordnorske bøndene var ganske fremmed. Like fullt ble det et vellykket måltid, kunne man lese, der «tidligere uvennskap ble løst opp og ny forståelse, lykke og forløsning bredde seg i kraft av de himmelske kulinariske nytelsene».

Vår vertinne i går kveld serverte også kulinariske nytelser! Vi fikk også en 5-retters meny, men noen av Babettes opprinnelige retter (feks «skilpaddesuppe») var naturlig nok umulig å oppdrive, og det samme gjaldt viner fra 1800-tallet;) Men vi fikk servert vaktler – en spennende og ny  opplevelse for de fleste i selskapet. – Og alt fra borddekking, servering og gjennomføring stod til 20 i stil – minst.

Men hvordan endte historien med Babette? Hun brukte opp alle pengene sine på dette festmåltidet og måtte bli værende i Berlevåg som husholderske – trur eg;)

Som avslutning på gjestebudet vårt på lørdag, hadde vår vertinne håndmalt et bokmerke til alle de 28 gjestene!
– Snakk om planlegging og forberedelse! Jeg var mektig imponert.

Her er jeg bare kort innpå med en skryteblogg. Jeg er nemlig ferdig med 2/3 av julegavene! Så tidlig har jeg aldri kommet i gang før.

Men sånn er det vel å være pensjonist? Det spiller forresten også inn at vi har en del planer framover, som innebærer å være litt lite hjemme. Det gjenstår nemlig en «langreise» til et sted vi ikke har vært før – og det om en drøy uke.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og så kan jeg skylde på at jeg klarte å vrikke foten hjemme i egen stue sist lørdag og måtte tilbringe søndagen hjemme i ro. Da satt jeg og scrollet på Internet og fant ideer til julegaver jeg kunne kjøpe som «Klikk og hent» – og det tok bare 4 dager, så var de på plass i butikken.

Perfekt! Julegaver er nemlig noe jeg må ha «ånden over meg» for å handle og ikke bare kan gå i butikken å gjøre (selv om jeg sjeldent handler på nettet).

Men nå er jeg altså særs fornøyd med meg selv og har bare noen få julegaver igjen.