Når det er litt sånn guffent ute, frister det å bruke litt tid på matlaging og baking inne.
Og siden jeg i tillegg skulle ha mammaklubben hjemme hos meg påkvelden, ble gårsdagen en sånn dag.

Jeg liker å lage «one-pot-retter» eller retter i form. Det jeg laget i går fant jeg inspirasjon til på Instagram, men da jeg skulle finne tilbake til oppskriften, fant jeg den ikke. Jeg søkte «pai med søtpotet» på Google, og da kom det opp en oppskrift på melk.no , som jeg kunne ta utgangspunkt i.

Jeg smurte en ildfast form med flytende smør og hadde oppi tre søtpoteter skåret i tynne skiver. Skivene ble lagt litt oppå hverandre både i bunnen og langs kantene.

Så hadde jeg kjøpt grønnsaker på Asia-mat, og fikk bl.a. tak i en bunt med spinat! Spinaten reiv jeg i store biter og tok i stekepanna med litt olje, smør, salt og pepper. Den var kun kort tid i panna (til den falt sammen).

Spinaten ble så lagt over søtpotetene. Deretter skar jeg opp tynne skiver av rødløk, to store tomater i biter, noen skinkeskiver i biter og to små chorizo-pølser, for å få litt smak. Jeg brukte også litt rød paprika og blandet inn litt revet ost i alt sammen (siden oppskriften på melk.no hadde både feta-ost og cottagecheese i oppskriften).

Så laget jeg en eggeblanding av 8 egg og 3 dl melk, mer revet ost, salt og pepper. Dette helte jeg over forma. Jeg var redd det var litt lite, så jeg to egg og litt melk til (=10 egg!).

Deretter tok jeg resten av osten i posen og strødde over.

Forma ble stekt i ovnen på 200 grader i 50 min, og ble servert sammen med nybakte havrerundstykker (fra Matprat), zaziki og en blanda salat.
Kjempegodt!

Til dessert? Eplekake basert på en eldgammel «fyrstekake»-oppskrift fått av min svigermor «for 100 år siden»).

Den ble også kjempegod – om jeg skal si det selv (og jeg deler gjerne oppskriften, hvis noen vil ha.

I går, fredag, prøvde vi noe nytt. Vi tok bussen fra Split til Dubrovnik! Den skulle ta ca 4 timer (brukte 4,5) og kostet kun 20 euro pr person.

Vi var selvsagt spente på hvordan bussturen ville oppleves – spesielt mht komfort, siden vi bestilte med det billigste busselskapet: «Promet Makarska». Det samme selskapet kjører nemlig flybussen fra Split flyplass til Split havn, og der opplever vi så mye «rart» (at den ikke går/kommer npr den skal eller at seter er ødelagt).

Men denne bussen var fin! To etasjer, ganske ny – og med toilett ombord (prøvde ikke). Vi satte oss på toppen og hadde god utsikt langs den til dels spektakulære turen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Den hadde kun et fem-minutters stopp, og det var i Makarska.

Endestoppet var cruise- og katamaranhavna i Split – og vi kom faktisk dit akkurat samtidig med katamaranen som går kl 0830 fra Milna på Brac (bussen kjørte 0810 fra Split).

Underveis på bussturen passerte vi tett inntil brannskadde områder fra august i år, da vi kunne se den heftige brannen – og flammer – fra leiligheten vår i Supetar.

Men det vi ikke visste var hvor nærme bebyggelsen denne brannen hadde vært. Flammene hadde rett og slett vært helt inntil – og flere hus gikk med i brannen, men det var tydelig at de fleste hadde blitt redda. Utrolig nok!

Forøvrig beklager jeg dårlig bildekvalitet på bildene brukt til nå, for det blir ikke akkurat optimalt når man tar bilder gjennom et bussvindu…

I Dubrovnik dro vi videre til den lille havnebyen Cavtat. Den ligger ca 25 km fra havna og bare 6 km fra flyplassen, hvor vi skulle ta flyet hjem i dag, lørdag ettermiddag.

Vi hadde så vidt vært en tur innom Cavtat før, men aldri overnattet. Nå skulle vi prøve det. Vi hadde funnet et bra hotell ved havnepromenaden, men vet jo aldri….

Det hadde egentlig meldt om mye regn i Dubrovnikområdet hele fredagen, men det kom ingenting. Det var i steden noen lette skyer, over 20 grader i lufta og vindstille. Helt topp!

Hotellet vi hadde funnet het, Villa Faggioni. Der hadde vi booket et rom med både sjøutsikt og balkong – og det svarte virkelig til forventningene.

Vi fikk både gått ei runde rundt i byen, spist middag på en hyggelig restaurant og sett litt på båtlivet.

I tillegg til flere seilbåter og nedre små og store motorbåter, var det mange «shuttlebåter» som kom og gikk. Det var både tilbud om øyhopping, sunsetcruises – og ikke minst flere som kjørte i shuttletrafikk mellom byhavna i Dubrovnik og Cavtat.

Vi var derfor enige om at i stedet for å ta taxi-bil mellom de to byene, slik vi hadde gjort, skulle vi neste gang ta en av disse båtene. De tok bare 10-15 euro pr person pr vei – og la til like ved hotellet vi hadde booket rom på.

Før vi dro fra hotellet i dag, spiste vi en nydelig frokost i deres egen restaurant – og alt dette – inkl overnattingen – for kun 115 euro!

Som dere skjønner anbefaler jeg virkelig bussturen fra Split til Dubrovnik og kanskje en overnatting eller to i Cavtat – i stedet for Dubrovnik? Svært mange turister finner både overnatting og maten dyr i Dubrovnik, og da er det bedre å bo litt utenfor byen og heller ta en shuttlebuss fram og tilbake.

Alle hoteller holder åpent fram til 1.november, men «vårt hotell» og restaurant holdt åpent hele året. Men flyreiser til Split og Dubrovnik etter 1.november, blir gjerne kraftig redusert – dessverre.

Men kanskje neste år?

En uke går altfor fort.

Det har vært en fin uke på Brac. Sol hver dag, 22-23 grader på dagen, litt kjøligere på kvelden.

Vi har vært litt rundt omkring. Split med ny katamaranforbindelse på tirsdag, Brac’s beste restaurant (ref Trip advisor) måtte prøves på onsdag – og siden den ligger litt langt oppå øya, var det kjekt at vi fortsatt har motorsykkelen stående.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men i morgen skal vi prøve en ny rute på veien hjemover: Fra Split til Dubrovnik med buss!

For lenge siden bestilte vi Ryanair hjem til Torp fra Dubrovnik – som selvsagt er litt fristende. Men vi bestemte oss ikke før denne uka om vi ville benytte oss av billettene eller ikke.

Men hvorfor ikke prøve buss fra Split til Dubrovnik? Tidligere har vi en gang tidligere tatt katamaran fra Milna på Brac til Dubrovnik (tar 4 timer) –  men bussen fra Split tar også 4 timer og billigere enn båt? Verdt å prøve.

Flyet vårt til Torp går ikke før lørdag kl 1330, så vi har booket en overnatting i Cavtat som ligger bare ca 6 km fra flyplassen i Dubrovnik. Så vi tar det som en tur!

Og uansett kan det hende det kommer en ny blogg om hvordan det gikk;)

Jeg har skrevet om skilpaddene før, men syns de er så fascinerende at jeg gjør det igjen.

Hver høst – i oktober – graver de seg nemlig ned i det urtebedet hvor de holder til. Da blir de borte fram til våren – ca april.

Jeg hadde nesten trodd de var borte da vi kom nå, men så oppdaget jeg at begge skilpaddene var i bedet. Jeg pleier alltid å gi dem salat og vann – så også nå.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men det som gjerne er tegnet på at de er på vei i dvale, er at de spiser lite og leer seg lite. Det har jeg merket de siste par dagene.

Så da passer det jo greit at matmora (som jeg liker å kalle meg), snart reiser hjem til Norge for en lengre periode.

I går, 13.oktober, startet en ny forbindelse til Brac fra fastlandet! Det er en katamaran som bare tar 20 minutter over – i motsetning til Jadrolinja som tar 50 minutter.

De første tre dagene tilbyr de gratis turer for alle som vil, og det måtte vi selvsagt prøve!

Så i dag, tirsdag, blir det en tur til Split. Katamaranen går fire ganger daglig begge veier – mens det er planer om det dobbelte i høysesongen. Den skal koste €10 hver vei.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det som også er litt gøy, er at vi fant ut at båten er norskprodusert, bygget i Mandal og har gått mellom Tromsø og Harstad! Kult! Den gang het den visst «Kistefjell».
Mange skilt om bord er på norsk.

Det som er kritikken mot den nye fergeforbindelsen fra øyfolket, er at den burde gått innom flere av byene på øya og ikke bare Supetar. «Supetar får alt» er det noen som hevder – men det er jo selvsagt vi veldig glade for;)

Det er «kriloline» som har båten, og i motsetning til Jadrolinja som kjører på statlige subsidier, er krilo privat. Andre linjer enn Jadrolinja blir derfor ofte dyrere, men tilbyr likevel rabatt for fastboende, heldigvis.

Vi syns i hvert fall dette var skikkelig gøy og et fint supplement til bilferja.

For de som ønsker en roligere ferie, uten for mange turister og kø overalt, er oktober – og siste del av september – helt perfekt i Kroatia.

Været kan fortsatt være «norsk-sommer-varmt» med 22-23 grader på dagen, 17-18 på kvelden – men godt badevann med 22 grader målt i dag. Det siste er faktisk litt overraskende, fordi jeg vet at forrige uke var det skikkelig dårlig vært her på Brac, med Bora-vind fra nord, regn og kaldt. «It felt like winter», som ei vi prata med i havna i stad beskrev det.

Men nå er altså den gode seinsommeren tilbake – som egentlig kan vare fortsatt en stund.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men selvsagt kan man aldri garantere godt vær noen plass, men det som i hvert fall er sikkert er at været kan skifte raskt. Det betyr at dersom man får litt dårlig vært i 2-3 dager, skifter det raskt til bedre etterpå. Og den gode vanntemperaturen kan også komme tilbake – for vi har som regel hatt langt varmere vann i oktober enn det vi opplevde i dag.

Mannen og jeg kom hit til øya i går ettermiddag, lørdag, med 1020-flyet fra Gardermoen direkte til Split. I Split rakk vi 1415-ferja ut til Supetar og gikk rett til lunsj før vi gikk opp. Hekt perfekt!

I dag hadde jeg også min første tur oppi åsene her, siden mai. Det var en god følelse! Jeg har jo ventet med lengsel og smerte (bokstavelig talt) fra 25. juni, da jeg tok MR i Sandefjord og fikk påvist meniskskade – til jeg fikk time hos ortoped 8.oktober.
På timen med ortopeden hadde vi en god undersøkelse av kneet – inkl røntgen – og en god samtale der jeg fikk svar på de fleste av mine tusen spørsmål.

Konklusjon: Vi ser det an…3-4 måneder siden påvist skade er fortsatt kort tid – og prognosene ved et inngrep ville kun gi 1/3 sjanse til å bli bedre.

»Tut og kjør», så han da jeg gikk.

Men jeg kommer nok til å være litt forsiktig framover. Det blir nok ikke noe trappemaskin på meg og heller ikke joggeturer – trur eg… Jeg er jo tross alt blitt 67 og jeg behøver ikke holde på med «utagerende trening» – men sørge for å holde meg i god fysisk form likevel.

Det skal jeg klare.

Da jeg så at NRK skulle vise «Etter Benjamin», var jeg ikke sikker på om jeg orket å se på.

Men da «Oppdatert» – også på NRK – som er en podcastserie jeg prøver å få med meg, skulle ha en podcast om Benjamin og hvordan drapet forandret Norge, bestemte jeg meg for å «give it a try».
Og podcasten fikk meg til å ville se serien på TV.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er jo ikke akkurat nøytral i spørsmål som handler om rasisme. Det er ikke mulig – så lenge man har både barn – og nå barnebarn – som har en litt annen hudfarge enn den bleikhvite norske.

Og det er ikke til å stikke under en stol at serien på TV berørte meg. Det ble mange tårer i løpet av de seks episodene – som jeg så i to omganger.

Det var hjerteskjærende å se hvordan barn og ungdom på Holmlia følte utenforskapet på kroppen, samtidig som det var utrolig fint å se hvordan de også opplevde kameratskap (på godt og vondt) og tilhørighet på tvers av hudfarge.

Jeg likte spesielt godt hvordan bestekompisen til Benjamin, Elias, spilte rollen sin – men også hvor fint det var å se Linn Skåber spille rollen som mamma`n til Benjamin.

Uten å si så mye mer, vil jeg bare anbefale alle å se denne serien. Den gir – etter min mening – et litt bredere perspektiv på «innvandrerspørsmål» enn det vi blir utsatt for – særlig i disse tider.

På en dag som denne, hvor det stormer og regner på alle kanter, passer det godt å bake boller.

Men ikke for det, hadde det ikke vært for at Sønnen har bestilt hveteboller til navnefesten de skal ha for minstemann i dag, hadde jeg nok ikke bakt. -I hvert fall ikke så mange!

Men altså: Jeg har bakt ulike ting av gjærdeig «i alle år». Som regel fulgte jeg min mors oppskrift, for da syns jeg hun laget den beste gjærbaksten. Men så ville jeg prøve noe nytt og kom over denne på Matprat for noen år siden.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Forskjellen på min mors gamle oppskrift og denne er i all hovedsak to ting: At smøret ikke smeltes, men kuttes i terninger og has i når det fortsatt er ganske kaldt – og lengden på eltinga: 15 min uten smøret + 10 min til etter at smørterningene er hatt i.

Jeg har aldri smakt maken til boller – og de er også helt fantastiske til kanelsnurrer, som min datter elsker å lage av samme deig.

Så Matprat sin hvetebolleoppskrift anbefales lett!

Forrige uke tok jeg sjansen på å ta meg en gåtur i terreng igjen. Jeg må jo innrømme at jeg har savnet – veldig – å ikke kunne komme meg ut på tur, men kun holde meg til kortere turer «på flatmark» og sykling.

Jeg blir jo også litt lei av å «bare» holde på med styrketrening på treningssenter, så da sola skinte en formiddag, måtte jeg bare prøve en tur i lysløypa ovenfor der vi bor i på «Vessia» i Porsgrunn.

Dessuten begynner avtalen min på sykehus – til nytt røntgenbilde og time hos ortoped – å nærme seg. – Faktisk er den allerede neste uke – etter å ha ventet siden 25.juni og MR-bildet fra Sandefjord viste «nesten avrevet» menisk på høyre bein.

Før den timen tenker jeg det er lurt å teste ut beinet og kneet litt ift hva det tåler. Etter at jeg begynte med styrketreningsøvelsene jeg fikk hos fysioterapeut første uka av juli, har jeg trent jevnt og trutt hver eneste uke – flere ganger i uka.

Og nå kjenner jeg omtrent ingenting! Likevel har jeg vært forsiktig med å gå langt – og ikke i bratte bakker (som jeg er så glad i) og i hvert fall ikke løping.

Så forrige uke ble det to turer «i marka»: En på 5 km og en på 7 km. Det gikk fint, ser det ut til.

Så nå gleder jeg meg til ortopedtimen og bilder neste uke – og har trua på at det i hvert fall ikke blir noen operasjon på meg.

Det har jeg heller ikke tid til;)

Og noen bedre enn andre.

Det er ikke alltid så lett å «drive hagebruk» på flere steder, når man er såpass mye på farta som jeg er.  Men jeg prøver – og klarer ikke å la være.

Men jeg har kommet fram til at jeg i hvert fall skal bruke litt mindre penger på planter, enn jeg tidligere gjorde.

For store planter til terrassen er blitt kjempedyrt seinere år!

Mens sommerblomster – og det å så frø – langt billigere.

Når det gjelder frø, har jeg i år kun sådd grønnkål og ringblomster.

Det jeg gjør på hytta med ringblomstene, er å putte frøene rett i jorda når blomstene har avblomstret.
Ulempen med det, kan være at de spirer i år! Slik noen av dem gjør der ute akkurat nå. Men jeg satser på at de fleste frøene holder seg i jorda og spirer til neste år, slik disse over her gjorde med fjorårets frø rett i potta.

Det vi heller ikke har gjort i år, er å sette på vanningsopplegget vårt på terrassen. Jeg har erfart at det er vanskelig å tilpasse vannmengden til det ulike potter trenger – selv om vi kjører to sløyfer med ulik vannmengde; de største får mest, de minste får minst.

Likevel trenger de største ulik vannmengde, og de minste trenger også ulikt med vann. -Og hvis det i tillegg regner mye… Da blir det fort får vått, og det er gjerne det som har vært problemet, og ikke at noe har tørket.

Men i år var vi hjemme fra slutten av mai til begynnelsen av august, og da sørger jeg for vanninga sjøl. Jeg har kun hatt vannehjelp en gang nå i høst.

Så i år har det gått bra – og jeg satser frisk på en sesong til – både hjemme, på hytta – og noen potter i Supetar også;)