Forrige uke tok jeg sjansen på å ta meg en gåtur i terreng igjen. Jeg må jo innrømme at jeg har savnet – veldig – å ikke kunne komme meg ut på tur, men kun holde meg til kortere turer «på flatmark» og sykling.
Jeg blir jo også litt lei av å «bare» holde på med styrketrening på treningssenter, så da sola skinte en formiddag, måtte jeg bare prøve en tur i lysløypa ovenfor der vi bor i på «Vessia» i Porsgrunn.
Dessuten begynner avtalen min på sykehus – til nytt røntgenbilde og time hos ortoped – å nærme seg. – Faktisk er den allerede neste uke – etter å ha ventet siden 25.juni og MR-bildet fra Sandefjord viste «nesten avrevet» menisk på høyre bein.
Før den timen tenker jeg det er lurt å teste ut beinet og kneet litt ift hva det tåler. Etter at jeg begynte med styrketreningsøvelsene jeg fikk hos fysioterapeut første uka av juli, har jeg trent jevnt og trutt hver eneste uke – flere ganger i uka.
Og nå kjenner jeg omtrent ingenting! Likevel har jeg vært forsiktig med å gå langt – og ikke i bratte bakker (som jeg er så glad i) og i hvert fall ikke løping.
Så forrige uke ble det to turer «i marka»: En på 5 km og en på 7 km. Det gikk fint, ser det ut til.
Så nå gleder jeg meg til ortopedtimen og bilder neste uke – og har trua på at det i hvert fall ikke blir noen operasjon på meg.
Det har jeg heller ikke tid til;)
Fint å komme seg ut i naturen. Fortsatt god bedring til deg🤗
Tusen takk – og lykke til videre til deg og dine.
Bra at det går bra med gåing. Herlig å være ute:)
Takk! Ja, det finnes ikke noe bedre enn å være ute.