Gammeldags formkake – med påskevri

Onsdag kveld var det min tur til å ha klubb. Da skal det lages litt mat – inkludert noe søtt til kaffen.

Jeg bladde litt i min eldgamle, delvis håndskrevne oppskriftsbok – og fant denne «formkaka» som jeg hadde fått av hun som ble gift med min morfar da han ble enkemann på slutten av 60-tallet. Jeg ba vel om oppskriften etter at jeg hadde flyttet for meg selv – som 20-åring på slutten av 70-tallet.

Det er gøy med litt nostalgi, syns jeg. Kaka ble kjempegod, er enkel å lage, holdbar – og saftig. Dette eneste jeg gjorde i tillegg til oppskriften var å pynte med litt revet sjokolade, skumharer og skiver av appelsinsjokoladebiter.

Kanskje inspirasjon til andre? Værsego’!

På tide med litt surdeigsbaking igjen

Jeg har holdt på med surdeigsbaking i 4-5 år nå. Det er hovedsakelig brødbaking jeg driver med – og det har vært svært sjeldent at jeg har kjøpt brød i butikken i de årene jeg har holdt på med dette.

Brødene blir ganske pene;)

Surdeigen kan stå i kjøleskapet i sånn omtrent to uker. Da er den raskt «oppe og går» etter at jeg har tatt den ut, satt den på benken i romtemperatur – og matet den.

Surdeigsstarteren begynner å boble etter 4-6 timer. Da er den bakeklar (med du kan godt vente i 12-15 timer også)

Men siden jeg av og til er bortreist lenger enn to uker, må jeg begynne på igjen når jeg kommer hjem. Men det tar meg ikke mer enn 4-5 dager å få en ny surdeig klar for baking, så det går egentlig fint.

Selve glasset med starter blir fort litt «grisete», men da går det jo an å sette den inn i et skap?

Men akkurat i år, siden starten av desember, har jeg ikke bakt brød – før nå. Det har skyldtes (som noen vet), først en tommeloperasjon med påfølgende gips på høyre arm i seks uker – og deretter et håndleddsbrudd i venstre arm – også med gips i seks uker. Så da har baking vært vanskelig.

Egentlig tenkte jeg nå at jeg ikke gad å starte på igjen med surdeig, men etter å ha kjøpt brød i butikken over litt tid, kom lysten til baking tilbake. Jeg syns brød bakt på surdeig er mye bedre enn brød bakt med gjær. Metthetsfølelsen varer lengre og det føles rett og slett sunnere.

Dette er en bakekurv kjøpt på Clas Ohlson. I den legger jeg den ferdige brøddeigen inni et melet kjøkkenhånkle – i kjøleskap i 12-48 timer – før steking.

Så nå er jeg «back in business» og har tenkt å bake brød til vårt forbruk fram til jeg drar på påskeferie til Kroatia. Men der skal jeg bare være i to uker – så da går det fint å oppbevare surdeigsstarteren i kjøleskapet til jeg kommer hjem igjen.

Før steking legger jeg brøddeigen på ei bakeplate, drysser hvetemel over med ei tesil og lager mønster med en tapetkniv.

Lurer du på noe om å bake med surdeig? Da er det bare å spørre meg! Det er veldig lett!

Dagens selvkomponerte brød med havregryn, fint hvetemel, grovt sammalt hvetemel, 100 g surdeigsstarter og 375 g vann

Det kan se ut som om Kroatia har vært tjent med EU-medlemskap

Kroatia ble med i EU 1. juli 2013. Jeg har selvsagt et «utenforblikk» og kjenner det ikke på kroppen (lommeboka?) som kroaterne gjør, men jeg prøver å holde meg oppdatert så godt jeg kan. – Så det får bli min påstand.

Havna i Supetar en stille ettermiddag i mars

Hvorfor er mitt inntrykk at de tjener på medlemskapet? Jo, det er ganske enkelt fordi alle de EU-finansierte prosjektene som foregår rundt omkring her, er godt synlige.

Hele den lille parken innerst i havna blir gravd opp.

Ved de ulike prosjektene er det hengt opp synlige plakater som forteller at dette er et EU-finansiert prosjekt, og det kan være alt fra planting av oliventrær på store områder i åsene, der det tidligere bare var stein – til ENØK-tiltak i skoler og barnehager.

Skilt utenfor den store barnehagen i Supetar: «Prosjekt energisparing»

Det er også en utstrakt forskjønning av havneområder, parker, lekeplasser og utstyr til skoler. Det meste av det som foregår er for å gjøre hverdagen bedre og mer attraktivt for de som bor her, men også for å tiltrekke seg flere turister.

Det jobbes med forskjønning/planting i havneområdet

Kroatia har opplevd en nedgang i folketallet de siste årene. Det gjelder også for Supetar. Mye av det de nå bruker mye midler på er å få folk til å flytte tilbake til landet, samt å få ungdom til å bli værende. Det tilbys feks skattelette de første årene for utflyttede kroatere som kommer hjem igjen, og i Supetar kommune tilbys det en sum penger til familier som får barn. -Jo flere barn, jo høyere engangssum.

Asfaltering og oppmerking av påkjøringsfiler til ferja – for å unngå kaos i sesongen!

Skoler og barnehager rustes opp både med læremidler og annet utstyr. Og det trenges! På barneskolen i Supetar brukes hele dagen til undervisning – fra kl 08 til kl 18, der de små og store elevene bytter på å gå formiddag og ettermiddag. Gym har de på plassen for skolen og kirken. Ingen lekeapparater eller fotballmål… Og ingen SFO..

Friminutt for de minste barna – kl 1545 på en mandag i mars…

Jeg har hørt mange nordmenn si at de syns det er blitt dyrt i Kroatia etter at Euroen ble innført. Det syns jo vi også, men det er vel ikke primært pga Euroen? Det er vel primært pga vår kroneverdi opp mot euroen. Men det er blitt dyrere i Kroatia: Dyrere matvarer, dyrere mat på restauranter og dyrere øl.. Men det er det vel blitt i hele Europa? Og i USA, og i….. I hvert fall koser jeg meg når jeg handler mat på Konzum eller Lidl her i Supetar, for jeg syns det er kjempebillig ift hjemme! Jeg har forresten lest at prisutviklingen i Kroatia ligger sånn «midt på treet» når det gjelder prisutvikling i EU-land. Greit å vite.

Min favoritt: Fiskefilet med spinat: 20 euro – glass vin: 3,60 euro

Og så er det greit å vite at en gjennomsnittlig månedslønn for en kroater nå ligger på 1340 euro pr måned – eller under Nkr 200 000 i året. Stadig færre har råd til å eie sin egen bolig, særlig etter at vi andre begynte å kjøpe ferieleiligheter og hus og på den måten dro opp husprisene? Det prøver forresten også myndigheten å regulere nå.

Fra dagens Croatia News, 10. mars
Kroaterne (=kvinnene) er kjempeflinke til å dyrke familiens egne grønnsaker – og gjøre jobben med jorda.

Så det er jo ikke så vanskelig å skjønne at ungdom ser mot andre land i Europa for å bosette seg? Blir spennende å se om tiltakene som nå settes inn, hjelper på å få ungdom til å bli værende. De siste tallene jeg har sett – også for Supetar – kan tyde på det.

Det går fort i svingene noen ganger

– vil nok noen tenke – for i løpet av et døgn går det an å komme seg uante avstander (hvis man ikke lider av flyskam, da..)

På fredag dro vi altså fra Oslo til Trondheim og tilbake igjen – og for å forklare litt om hvorfor vi gjorde akkurat det «stuntet», så var det fordi Mannen for lenge siden hadde fått tak i VM-billetter både til torsdagen og fredagen denne uka. Men fordi han (vi) drøyde altfor lenge med å sjekke overnattingsmuligheter i Trondheim, var det blitt helt «syke priser» på all type overnatting! Det var mye billigere å dra fram og tilbake og overnatte på Gardermoen! – Og dessuten kunne vi fly «gratis» på SAS-poeng;)

Et bilde til fra VM-byen og en gjengt mannfolk som hadde dressa seg skikkelig opp for å dra til Granåsen – men som også ga opp køen…

Men vi orket ikke to turer opp til Trondheim og valgte derfor torsdagen.  For meg betydde det at jeg så en mulighet til å ta den «sjekk-leiligheten-i-Supetar-turen» vi ikke hadde fått gjort i vinter, siden vi likevel skulle overnatte på Gardermoen fra torsdag til fredag?

Det ble en liten time på den fine flyplassen i Amsterdam.

Som tenkt, så gjort.

Så da fløy jeg kl 0630 via Amsterdam til Split, og landa der kl 1145 fredag formiddag. Mannen tok toget hjem til Porsgrunn – (og kom seinere fram enn meg;)

Jeg hadde god tid i Split før båten gikk – og rakk både et stopp i havna og en tur på Zara;)

Jeg landet i nydelige 20 grader og sol, tok «flybussen» (se bildet, he, he) ned til sentrum og havna – og ferja over til Brac.

Dettevar «flybussen» i går:) En «van» som tok totalt 7 passasjerer. Vi ble 5….

Her blir jeg i noen få dager, før jeg drar hjem på onsdag. Været ser ut til å være fint de første dagene, men så kommer det litt regn.

Huset vårt synes godt i bakken nå – pga fortatt bare trær.

Leiligheten var helt fin (etter å ha fått støvsuget bort en del fluer og ei stor grasshoppe) og tømt vann i slukene på bada. I postkassa var det noen nye regninger, men ikke flere enn forventet.
På terrassen var det litt mere å ta tak i – med ei persienne som hang litt feil og en rekkverkduk som hadde løsna litt. Plantene (spes det lille mandarintreet) så også litt «slitne» ut.

Disse her var helt fine

Så her blir det litt vinduspuss, vask av gang, fiksing av planter, ta ut noen møbler på terrassen – og fine turer og god mat.

Denne kaktusen har blomstra noe kraftig i vinter!

Avslutningsvis må jeg forresten fortelle at jeg fikk av gipsen på venstre hånd bare noen timer før vi skulle dra på onsdag! Jeg ble ringt opp av sykehuset med spørsmål om jeg kunne komme innen en time – og det kunne jeg jo!
Så jippy – nå er jeg uten gips og skinner på begge armene. Det føles utrolig godt!

Sånn ser det ut her lørdag morgen 8.mars. Skal visst bli 19 grader i løpet av dagen:)

Men til Granåsen kom vi ikke…

Mannen og jeg fløy opp til Trondheim fra Oslo i dag, for å være publikummer på VM på ski. Vi skulle bare være her i dag, og har fly tilbake til Oslo i kveld.

Teksten bak oss passer bra: «Artig lell».

Jeg hadde gruet meg litt til flyturen, for de meldte om sterk kuling og opp til 30 m i kasta på Værnes. Men det gikk bra!


Vi kom til VM-byen i 12-tida og visste da at stafetten var utsatt til kl 14. Derfor tok vi også tog fra flyplassen (og ikke flybuss).

Men da vi kom fram og oppdaget den ekstremt lange køen for å få tatt bussen opp til Granåsen (og at stafetten var ytterligere utsatt), ble vi litt i tvil… Skulle vi gjøre dette – eller skulle vi rett og slett finne oss en storskjerm og se stafetten fra et hyggelig, tørt sted uten vind – og uten bekymring for hvordan vi skulle komme oss ned til sentrum igjen – OG rekke flyet hjem?

Køen var endeløs – og rundet flere kvartaler!

Da klokka var blitt 1230 – og vi så hvor køen starta og hvor seint det gikk – valgte vi å bli i byen og fant etterhvert en hyggelig pub med mat: «Jovial». «Matgata» oppe ved kirken – med telt og storskjermer – var nemlig også stengt pga vinden, for det kunne jo vært et gøy alternativ;)

På toget fra Værnes

Så her koser vi oss og ser VM-øvelsene på storskjerm. Sammen med mange andre med norske flagg og ryggsekker som også skulle vært i Granåsen.

Fint, det og.