– vil nok noen tenke – for i løpet av et døgn går det an å komme seg uante avstander (hvis man ikke lider av flyskam, da..)
På fredag dro vi altså fra Oslo til Trondheim og tilbake igjen – og for å forklare litt om hvorfor vi gjorde akkurat det «stuntet», så var det fordi Mannen for lenge siden hadde fått tak i VM-billetter både til torsdagen og fredagen denne uka. Men fordi han (vi) drøyde altfor lenge med å sjekke overnattingsmuligheter i Trondheim, var det blitt helt «syke priser» på all type overnatting! Det var mye billigere å dra fram og tilbake og overnatte på Gardermoen! – Og dessuten kunne vi fly «gratis» på SAS-poeng;)
Men vi orket ikke to turer opp til Trondheim og valgte derfor torsdagen. For meg betydde det at jeg så en mulighet til å ta den «sjekk-leiligheten-i-Supetar-turen» vi ikke hadde fått gjort i vinter, siden vi likevel skulle overnatte på Gardermoen fra torsdag til fredag?
Som tenkt, så gjort.
Så da fløy jeg kl 0630 via Amsterdam til Split, og landa der kl 1145 fredag formiddag. Mannen tok toget hjem til Porsgrunn – (og kom seinere fram enn meg;)
Jeg landet i nydelige 20 grader og sol, tok «flybussen» (se bildet, he, he) ned til sentrum og havna – og ferja over til Brac.
Her blir jeg i noen få dager, før jeg drar hjem på onsdag. Været ser ut til å være fint de første dagene, men så kommer det litt regn.
Leiligheten var helt fin (etter å ha fått støvsuget bort en del fluer og ei stor grasshoppe) og tømt vann i slukene på bada. I postkassa var det noen nye regninger, men ikke flere enn forventet.
På terrassen var det litt mere å ta tak i – med ei persienne som hang litt feil og en rekkverkduk som hadde løsna litt. Plantene (spes det lille mandarintreet) så også litt «slitne» ut.
Så her blir det litt vinduspuss, vask av gang, fiksing av planter, ta ut noen møbler på terrassen – og fine turer og god mat.
Avslutningsvis må jeg forresten fortelle at jeg fikk av gipsen på venstre hånd bare noen timer før vi skulle dra på onsdag! Jeg ble ringt opp av sykehuset med spørsmål om jeg kunne komme innen en time – og det kunne jeg jo!
Så jippy – nå er jeg uten gips og skinner på begge armene. Det føles utrolig godt!
