For de som ønsker en roligere ferie, uten for mange turister og kø overalt, er oktober – og siste del av september – helt perfekt i Kroatia.
Været kan fortsatt være «norsk-sommer-varmt» med 22-23 grader på dagen, 17-18 på kvelden – men godt badevann med 22 grader målt i dag. Det siste er faktisk litt overraskende, fordi jeg vet at forrige uke var det skikkelig dårlig vært her på Brac, med Bora-vind fra nord, regn og kaldt. «It felt like winter», som ei vi prata med i havna i stad beskrev det.
Men nå er altså den gode seinsommeren tilbake – som egentlig kan vare fortsatt en stund.
Men selvsagt kan man aldri garantere godt vær noen plass, men det som i hvert fall er sikkert er at været kan skifte raskt. Det betyr at dersom man får litt dårlig vært i 2-3 dager, skifter det raskt til bedre etterpå. Og den gode vanntemperaturen kan også komme tilbake – for vi har som regel hatt langt varmere vann i oktober enn det vi opplevde i dag.
Mannen og jeg kom hit til øya i går ettermiddag, lørdag, med 1020-flyet fra Gardermoen direkte til Split. I Split rakk vi 1415-ferja ut til Supetar og gikk rett til lunsj før vi gikk opp. Hekt perfekt!
I dag hadde jeg også min første tur oppi åsene her, siden mai. Det var en god følelse! Jeg har jo ventet med lengsel og smerte (bokstavelig talt) fra 25. juni, da jeg tok MR i Sandefjord og fikk påvist meniskskade – til jeg fikk time hos ortoped 8.oktober.
På timen med ortopeden hadde vi en god undersøkelse av kneet – inkl røntgen – og en god samtale der jeg fikk svar på de fleste av mine tusen spørsmål.
Konklusjon: Vi ser det an…3-4 måneder siden påvist skade er fortsatt kort tid – og prognosene ved et inngrep ville kun gi 1/3 sjanse til å bli bedre.
»Tut og kjør», så han da jeg gikk.
Men jeg kommer nok til å være litt forsiktig framover. Det blir nok ikke noe trappemaskin på meg og heller ikke joggeturer – trur eg… Jeg er jo tross alt blitt 67 og jeg behøver ikke holde på med «utagerende trening» – men sørge for å holde meg i god fysisk form likevel.
Det skal jeg klare.
