Den enes død, den annens brød

Idag må jeg fortelle noe Mannen og jeg opplevde i formiddag, mens vi satt bak hytta og tok en kaffekopp. Vi så at en mår klatret opp i treet der vi har hengt opp ei fuglekasse. Mens vi drakk kaffe hadde vi lyttet til fuglungene (muligens gulspurv, eller en annen liten fugl med gult bryst) som kvitret inni kassa og hadde observert fuglemoren som fløy fram og tilbake med mat til ungene sine. Vi var så fornøyde med at det var blitt laget reir og var blitt unger  i kassa – som har stått der i flere år. 

Men så så jeg plutselig at et katteliknende dyr krøyp nedover furustammen. Hva var det, sa jeg til Mannen – og fortalte hva jeg hadde sett. Så gikk det bare noen sekunder, så kom dyret (som vi nå vet er en mår) tilbake og løp opp furustammen i retning fuglekassa. Vi brølte til måren for å få den til å bli redd og snu, men neida; Måren fortsatte oppover treet, stakk hodet lynraskt inn i kassa, dro ut flere av fuglungene og løp nedover stammen og ned lia med ungene i munnen. Den stoppet såpass nær at vi kunne se at den gaflet i seg byttet.

Skogsmår – bilde funnet på Google 

Like etterpå kom den faktisk tilbake enda en gang, men da gikk vi helt bort til treet og fikk stoppet den. 
Vi vet ikke om han tok alle ungene heller, men det ble stille i fuglekassa. Moren kom jo tilbake som hun pleide. Hva tenker hun tro, når kassa er tom? (Jeg vet at fugler ikke tenker altså;) 

Uansett: Livets gang: Den enes død, den annens brød.

Ellers har jeg fortsatt med vindusmaling i dag. Det begynner å bli bra. Men i dag var det litt vanskelig, fordi det blåste så innmari foran hytta, der jeg holdt på. Men jeg tror det ble sånn nogenlunde likevel.

Og så har jeg fått bakt et nytt surdeigsbrød. De siste jeg har bakt er blitt veldig mye bedre enn de første. Årsaken er tips jeg fikk fra «Skillebekk surdeig» om å la brødet stå til heving på benken et par timer før jeg setter det i kjøleskapet til heving til neste dag.  Det funker!

I går fikk foresten Mannen tatt meg seg det siste innkjøpet sitt: En robåt. Eller som han kaller det: «Et møbel». Det er satt klart til to par årer oppi den, så vi får se… Han rodde den fra Breviksstrand og bort hit i går – og skrøt veldig av roegenskapene (til båten). Vi får se….

Den heter visstnok Rangeley – laget på østkysten i USA.

Sånn går no dagane som pensjonister.

Dagene flyr

I går våknet vi opp til gråvær og etter hvert regn. Det var meldt, så det var helt greit. Særlig også fordi det skulle klarne opp allerede på ettermiddagen – og det gjorde det! Egentlig syns jeg det var helt perfekt med litt regn nå – med tanke på at som vokser og gror.

Disse fant jeg på Ivarsand i går. Har ikke sett de der før – men vet nå at de heter Akeleie?

Det som jeg kjenner er annerledes nå, er at jeg har så god tid. Jeg blir ikke lenger stressa av at det regner litt – eller at jeg ikke får vært i sola hele tida når den skinner. I går fant jeg faktisk på at jeg skulle male noen vinduer – inne – mens sola skinte ute. Og i det hele tatt at jeg får lyst til å male, er jo et mirakel. Jeg har egentlig slutta å male; jeg   blir fort lei, søler og griser både på meg sjøl og alt rundt. 
Men i går bestemte jeg meg for å ta ett vindu av gangen nør helst ta tre) – å stoppe før jeg ble lei. Det gikk fint – og jeg har planer om å fortsette i dag. Og i morgen.

Først regnvær – så sol – i går

Følger jo fortsatt med på korona-nyhetene, og gleder meg over lave smittetall og snart 2 mill vaksinerte i Norge – selv om det også skremmer meg litt at det går så sakte for fattige land. «Ingen er trygge før alle er trygge» er jo helt logisk  – og det er kanksje lett for meg å si nå – når jeg selv snart blir fullvaksinert – at de rike landa bør avgi flere vaksinedoser til de fattige landa. 
Blir forresten spennende om Norge går til trinn 3 i gjenåpningen neste uke, forresten…

Fra den nydelige båtturen søndag kveld

Kroatia nærmer seg også – og jeg er veldig glad for at vi benytter første mulighet til å dra ned dit. I går fikk jeg nemlig et bilde tilsendt i WhatsApp fra den kroatiske naboen i huset vårt. Bildet viste at det var bygget et 4-etasjers hus foran oss! Hjelp! Huset er riktignok bygget litt på siden av vårt – og vi bor i 5.etasje – øverst – men likevel…. Det blir veldig spennende… Nabovarselet ligger sikkert i postkassa vår, men det hadde vi vel ikke skjønt noe av, for alt er gjerne på kroatisk. 
 

Der er huset vårt tatt nedenfra. Spørs om vi set det slik når vi kommer… Vi bor i toppen, da….Den nye «blokka» skal være til venstre for vårt.

Smittetallet i Kroatia er nå på 86,8 (Norge på 86,6). Det er veldig bra. Men at særlig mange land skal komme under 25 pr 100.000 er vanskelig å se for seg – i hvert fall ikke populære turistland.

Men i mens koser jeg meg her – og den eneste utfordringa jeg har er å finne tid til å reise den korte veien hjem…. 

Fra Daumannsbukta i går kveld

 

De fineste sommerminnene

Denne helga har vært i mormorungenes tegn – og vi har kost oss skikkelig – vi og. Vi hentet dem på torsdag – og den eldste mormorungen dro idag. 

Det jeg tenker med de beste minnene, er de som innbefatter at du fant en venn – en hyttevenn. Sjøl har jeg jo vokst opp på Ivarsand med de beste sommerminnene. Jeg hadde hyttervenner på flere av hyttene – og hadde det kjempefint – helt til vi ble ungdommer og fant våre egne venner som vi også gjerne ville tilbringe tid sammen med på sommer’n. Men det var bare aldri plass nok til å ta dem med.
 
 

Mormorungen har funnet en kompis på nabohytta som faktisk er født bare 3 dager før han – på samme sykehus. Når man er 5 år er det mulig å bli venner – nesten helt uten foreldrenes hjelp, og det er disse to blitt. Og når man i tillegg kan gå til hverandre uten at det en voksen blir med… Det er virkelig starten på «det voksne» livet. Det som er viktig da er at mormorungen alltid vet at vi er der – rett ved siden av.

Mormorungen på 2 ble med hjem til foreldrene igår. Hun er bare blitt kjempeglad i å bade – og  takler 18 grader fint. På grunna er det vel egentlig minst 20 grader.

I går kom også lillesøster og samboer – og den nydelige valpen Billy – på hytta. Det er alltid hyggelig. De har fortsatt barn som krever at de et hjemme i helgene av og til (og selvsagt i fulle jobber), så det er ikke hver helg de kommer hitover. Men alltid hyggelig å være sammen.

 

Strømsund

I ettermiddag da alle var reist – og vinden stilnet og det ble helt nydelig – dro Mannen og jeg til Sjøterrassen for å ta en middag.Turen tar en halv times tid en vei – og det går fint an i koggen i godt vær. Det var vår første tur til Sjøterrassen i år, men definitivt ikke siste. Mannen spiste fiskesuppe og jeg kveite – og det var helt nydelig. 

Og tenk at vi kan gjøre dette på en søndags ettermiddag!

 Hvor lenge vil dette vare, tro? Godfølelsen er der, definitivt.

Hadde aldri trodd jeg skulle glede meg til å få et stikk i armen

Vanligvis er jeg ei pyse som blir skjelven når jeg ser ei sprøyte – men ikke denne. Jeg var nesten høytidsstemt da jeg gikk inn på den effektive vaksinestasjonen i Porsgrunn. Og på et blunk var den satt. Jippy!

Så bar det ut til hytta og mormorungene igjen. 
 

Før jeg kjørte utover igjen, fikk jeg tak i årets første kurv med norske jordbær. Tenkte det passet med en feiring. Og de var gode – og verdt hver krone!

I går hentet jeg mormorungene i barnehagen, og de skal  være hos oss til i morgen. Så da går det i hundre – og vel så det. Og de norske jordbærene falt virkelig i smak.

Men hvit skjorte var ikke akkurat det lureste å spise jordbær i.

 

Og badebassenget gjør susen – bare vannet er varmt nok.

En annen veldig bra ting nå, er at reise til Kroatia er mulig – og ny tur er bestilt på dagen 22 dager etter vaksina idag. Da slipper vi å ta test før vi reiser inn dit – og karantene hjemme ser det ut til at vi kan teste oss av på dag 3. Da er det gjennomførbart. Så da blir det noen dager i begynnelsen av juli. Det blir utrolig spennende.

Men i mens går det veldig fint å være her.

Denne klokkebusken er blitt veldig fin i år

 

 

Vaksinetime bestilt!

Jeg hadde jo tenkt å henge på telefonen fra kl 0830 idag, men forsov meg faktisk. Fikk derfor ikke ringt før 0850, men det gikk fint. To anrop med beskjed om at køen var full, mens anrop nr 3 gikk igjennom. Da fikk jeg beskjed om at de ville ringe tilbake og at ventetiden var 14 minutter. Det stemte – og time fikk jeg allerede på fredag denne uka. Mannen gjorde det samme som meg – og ble tilbudt time allerede i morgen. Yes, vi er lykkelige!

Helt nydelig på fakirbeeget idag.

Arbeidslysta slo deretter til for fullt, og jeg fikk spadd opp og laget et bed til bringebær. Bringebærene tok jeg fra tomta, for de vokser over alt. Det blir spennende å se om jeg får dem til å vokse akkurat her.

Har satt bringebær i kløfta.

Så hentet jeg stiklinger av to typer stauder, samt en syrin på Ivarsand. Fordelen er at når det har vært hyttet som er blitt revet på et område, befinner det seg også hagevekster der. Det er litt gøy å prøve å få dem til å gro hos oss – uten å måtte kjøpe alt på hagesenter.

I ettermiddag dro jeg hjem for å møte noen venninner på Øya i Porsgrunn. Kjekt at det et så kort vei hjem!

Så er det også greit å få vanna litt hjemme.

Øya

Imorgen skal jeg hente mormorungene i barnehagen. De skal bli med på hytta. 

Da må jeg bare dele dette festlige bildet Datter tok av 2-åringen på vei til barnehagen idag.

 

Briller opp ned – spiller ingen trille.

 

 

Så ble det min tur til å bestille time – jippi!

Som del av min daglige rutine har jeg selvsagt også i dag sjekket Porsgrunn kommunes sine vaksinestatus-sider. De var ikke oppdatert etter 4.juni – og derfor fortsatt ikke noe nytt om min aldersgruppe (som jeg vet er neste nå). 
Men da jeg i ettermiddag leste PD, så jeg at vaksinesjefen i Porsgrunn var blitt intervjuet om status – og der kunne jeg lese at mest sannsynlig ville de åpne for at 1958-årgangen kunne ringe å bestille seg time allerede fra onsdag! Og da måtte jeg jo sjekke Porsgrunn sin nettside en gang til. Og der stod det gitt: Vi som er født i 1958 kan ringe fra onsdag morgen kl 0830 – og at det var timer nok til alle! Gjett om jeg ble glad – og gjett om jeg skal henge på telefonen fra kl 0830 i morgen tidlig!
 

Ellers har jeg nok en gang hatt en innholdsrik dag – aleine på hytta. Mannen dro grytidlig på jobb borti Stokke. Han om det.

Jeg startet dagen med Teams-møte i Kontrollutvalget. Det gikk relativt raskt unna – og kl 11 var vi ferdige. Nå er det faktisk sommerferie for utvalget – helt fram til 7.september. 
Som dagens trim ble jeg enig med meg selv om at jeg hadde lyst til å sykle en tur til Valle – 10 km hver vei. Kanskje restauranten var åpen, så jeg kunne ta litt lunsj? Men neida, både restauranten og gave- og klesbutikken var stengt. Kun åpent i helgene foreløpig. Jeg syns jo at de kunne holde åpent for oss pensjonister i det minste? 
Så jeg syklet tilbake til hytta og tok lunsjen her i stedet. Det gjorde ikke noe det. Dessuten var det en veldig bra sykkeltur – med passe stigning, sletter og utforbakker begge veier. 

Neste sykkeltur har jeg plan om skal gå til Sjøterrassen. Kanskje det er åpent der?
 

Fikk også klippet dette graset – som er litt vanskelig pga alle fiolene.

Bake har jeg også gjort. Satte brøddeig i går kveld og stekte i ettermiddag. Har ikke smakt på det enda (og har fortsatt litt igjen av det jeg bakte sist) – men det ser i hvert fall vellykket ut. Denne gang lot jeg det stå to timer i romtemperatur i hevekurven før jeg satte det i kjøleskapet.

Sist, men ikke minst, har jeg jobbet meg videre på «prosjekt bli kvitt uønsket vegetasjon» rundt hytta. Idag gikk det mest i å dra opp og klippe ned osp og nypetorn. Jeg hater de stikkene jeg får overalt! Men jeg vil ha det vekk – og er livredd for at de små som er her,  skal dette oppi en tornebusk. 
Det er utrolig tilfredsstillende de gangene jeg får med meg de lange røttene. Da virkelig koser jeg meg. Men noen ganger drar jeg så hardt at jeg er redd jeg skal rase bakover. Hittil har det gått fint, men det er litt ulendt og bratt enkelte av de stedene jeg holder på.

Lurer forøvrig på om det blir en liten feiring i kveld? Vi har jo tross alt ventet et halvt år på å kunne bestille oss vaksinetime?

 

Så kom det litt regn – og snegler

Det tok noen år før jeg fant de første brunsneglen her ute på hytta – men nå er de definitivt her. Likevel tror jeg det er litt færre av dem i år, og jeg mener jeg har lest at en del brunsnegler gikk dukken pga den kalde vinteren i år. Det hadde jo vært fint.

Men når man planter grønnkål og annen kål som jeg har gjort, må man nesten regne med at de kommer. Derfor har jeg vært ute og tatt en del snegler i kveld – brune og noen litt mindre. Når det er vått, kommer de.

Grønnkål er sneglefavoritt

Men jeg tenker at det regnet vi fikk idag er fint for alt som gror. Spesielt markjordbærene er utsatt når det går så lang tid uten regn – og de skulle jeg gjerne sett modne.

Denne store «busken» så jeg idag. Har ikke lagt merke til den før og vet ikke hva blomstene heter.
På Ivarsand vokser disse i sanden. Fine!

Etter regnet ble det helt stille og nydelig på vannet her.

Ellers har dagen gått med til litt brød- og rundstykkebaking, laget lunsj til hyggelig besøk og forberedelse til møtet i kontrollutvalget på teams i morgen tidlig. 

Jeg har tatt med alle «surdeig-remediene» mine ut på hytta for å bake her, men jeg sliter fortsatt med å få til optimal heving. Men jeg gir meg ikke – og har fått et par tips fra forfatteren av «Skillebekk surdeig» som må prøves ut. Ny deig er satt i kveld!

Når det gjelder vaksine, er det litt irriterende å høre om folk fra nabokommunene som er mye yngre enn meg, og som har fått vaksine.   «Kan’ke si æ lier det no særlig», som den sindige sørlendingen sa. Men en god nyhet idag var at de skulle forkorte perioden mellom 1.og 2.dose – fra 12 til 9 uker. Det er bra.

Og i mens holder jeg stand her – og har ingen ting å klage over.

Noen må hjem til hverdagen – mens andre kan bli igjen

Dette har vært en strålende helg på alle måter. Vi har hatt mormorungene på overnatting på hytta for første gang i år – og det skal innrømmes at alt er litt enklere for alle når mamma’n også er med. Da kan alle få litt pusterom – også mamma’n. 
Men idag bar det altså hjemover for mormorungene – mens vi kunne bli igjen.

 
Bestefar og 5-åringen prøvde fiskelykken idag – men det ble nok ikke noen fisk. – Ikke noe napp heller, dessverre. Mannen sier det ikke er mulig å få fisk for tida – men det trur jeg liksom ikke på, for det har han sagt i så mange år. Men siden han muligens leser dette, må jeg skynde meg å føye til at han av og til får makrell.

Det er ikke ofte 2-åringen har tid til å sitte på fanget å kose – men av og til skjer det, altså.

Nyperosene på Ivarsand  har begynt å blomstre. Det et noen få igjen som parkvesenet har latt stå. De er både vakre å se på og lukter nydelig – men er altså uønska i faunaen. Jeg er litt usikker på hvorfor, men tror det er fordi de sprer seg så mye.

Ellers et det bare for oss å kose oss videre. Og på torsdag er mormorungene tilbake igjen.
 

En herlig avslutning på en optimal sommerdag

i kveld fikk vi oppleve å gå på konsert igjen – i Ælvespeilet – i Porsgrunn – med Didrik. Vi fikk låne båten til lillesøster (siden vår Hydrolift ble solgt og koggen er uaktuell å dra så langt med) og suste over Rognsfjorden, gjennom Langesund og Stathelle, opp Frierfjorden og oppover ælva til Ælvespeilet. 
 

Turen tok en drøy time – og vi fikk vel litt dårligere tid enn beregnet – særlig da jeg oppdaget at vi hadde glemt munnbind…. Men svigerinne hadde et par ekstra – og vi fikk avtalt overlevering ved Down Town (da kunne vi for så vidt også henta et par hjemme,men….). Vi fikk fortøyd ved siden av en av de slitne seilbåtene som ligger i ælva  – men det gikk bra – og vi rakk det.

Fra hjemturen
  • Og for en konsert! Vi har fulgt Didrik og Emil sine konserter fra starten og syns alltid det er en flott opplevelse å gå på konserter med dem – men denne var så bra! Didrik har brukt korona-tida på å lage og øve inn mye ny musikk, og noe av dette viste han fram i dag. Han hadde på en måte en ny stil – med noen nye musikere, en fantastisk flink  gitarist, nydelige sanger og nydelige tekster. Vi koste oss skikkelig. Men en del av publikum i salen tilhørte nok dem    som liker de gamle sviskene best, så da han tok et par av dem på slutten, gikk nok også de hjem og var fornøyde.

     

En litt mer rocka, leken Didrik i dag

Ellers har dagen vært helt fantastisk – for små og store på hytta. Dagen starta med gåtur, brødbaking og bading på Ivarsand.

Det er lett å kose seg når dagen et som denne.
 

Sønnen og kjæresten kom også innom – og det er hyggelig. De kom i den innerste farkosten – say no more;)

Og så har de første irisene kommet. Stas!

Tidligvakt

Idag måtte datter på tidligvakt, så mormor måtte stille opp. Fikk ikke sove noe særlig på morrakvisten, så stod opp kl 05 – til nok en nydelig morgen på Bamblekysten. Da er det bare vidunderlig å gå over Ivarsand og opp til bilen.

Tidlig frokost på Skrenten

Det viste seg at mormorungene hadde våknet like tidlig som mormor, så det var noen trøttinger som ble kjørt til barnehagen i 8-tida.

Enden på fredagen var at mormor hentet 5-åringen på formiddagen og tok han med på hytta, mens mamma’n hentet 2-åringen litt seinere – og endte opp samme sted. Så her er vi hele gjengen – tre dager til endes.

Mormor har investert i et gedigent basseng til den nette sum av 299 på Europris. Det ble innvidd.
2-åringen beundrer utsikten
Her snakker vi ballferdigheter

Forøvrig var jeg skuffet over at det ikke var vår tur til å få vaksinedose i uke 24.,.. Hadde håpet det nå – men får bare smøre meg med tålmodighet. Trøsten får være at smitten i Kroatia fortsetter å synke. I morgen tipper jeg de kommer under 100 pr 100.000. Det tegner godt.