Denne helga har vært i mormorungenes tegn – og vi har kost oss skikkelig – vi og. Vi hentet dem på torsdag – og den eldste mormorungen dro idag.
Det jeg tenker med de beste minnene, er de som innbefatter at du fant en venn – en hyttevenn. Sjøl har jeg jo vokst opp på Ivarsand med de beste sommerminnene. Jeg hadde hyttervenner på flere av hyttene – og hadde det kjempefint – helt til vi ble ungdommer og fant våre egne venner som vi også gjerne ville tilbringe tid sammen med på sommer’n. Men det var bare aldri plass nok til å ta dem med.
Mormorungen har funnet en kompis på nabohytta som faktisk er født bare 3 dager før han – på samme sykehus. Når man er 5 år er det mulig å bli venner – nesten helt uten foreldrenes hjelp, og det er disse to blitt. Og når man i tillegg kan gå til hverandre uten at det en voksen blir med… Det er virkelig starten på «det voksne» livet. Det som er viktig da er at mormorungen alltid vet at vi er der – rett ved siden av.
Mormorungen på 2 ble med hjem til foreldrene igår. Hun er bare blitt kjempeglad i å bade – og takler 18 grader fint. På grunna er det vel egentlig minst 20 grader.
I går kom også lillesøster og samboer – og den nydelige valpen Billy – på hytta. Det er alltid hyggelig. De har fortsatt barn som krever at de et hjemme i helgene av og til (og selvsagt i fulle jobber), så det er ikke hver helg de kommer hitover. Men alltid hyggelig å være sammen.
I ettermiddag da alle var reist – og vinden stilnet og det ble helt nydelig – dro Mannen og jeg til Sjøterrassen for å ta en middag.Turen tar en halv times tid en vei – og det går fint an i koggen i godt vær. Det var vår første tur til Sjøterrassen i år, men definitivt ikke siste. Mannen spiste fiskesuppe og jeg kveite – og det var helt nydelig.
Og tenk at vi kan gjøre dette på en søndags ettermiddag!
Hvor lenge vil dette vare, tro? Godfølelsen er der, definitivt.