Idag må jeg fortelle noe Mannen og jeg opplevde i formiddag, mens vi satt bak hytta og tok en kaffekopp. Vi så at en mår klatret opp i treet der vi har hengt opp ei fuglekasse. Mens vi drakk kaffe hadde vi lyttet til fuglungene (muligens gulspurv, eller en annen liten fugl med gult bryst) som kvitret inni kassa og hadde observert fuglemoren som fløy fram og tilbake med mat til ungene sine. Vi var så fornøyde med at det var blitt laget reir og var blitt unger i kassa – som har stått der i flere år.
Men så så jeg plutselig at et katteliknende dyr krøyp nedover furustammen. Hva var det, sa jeg til Mannen – og fortalte hva jeg hadde sett. Så gikk det bare noen sekunder, så kom dyret (som vi nå vet er en mår) tilbake og løp opp furustammen i retning fuglekassa. Vi brølte til måren for å få den til å bli redd og snu, men neida; Måren fortsatte oppover treet, stakk hodet lynraskt inn i kassa, dro ut flere av fuglungene og løp nedover stammen og ned lia med ungene i munnen. Den stoppet såpass nær at vi kunne se at den gaflet i seg byttet.
Like etterpå kom den faktisk tilbake enda en gang, men da gikk vi helt bort til treet og fikk stoppet den.
Vi vet ikke om han tok alle ungene heller, men det ble stille i fuglekassa. Moren kom jo tilbake som hun pleide. Hva tenker hun tro, når kassa er tom? (Jeg vet at fugler ikke tenker altså;)
Uansett: Livets gang: Den enes død, den annens brød.
Ellers har jeg fortsatt med vindusmaling i dag. Det begynner å bli bra. Men i dag var det litt vanskelig, fordi det blåste så innmari foran hytta, der jeg holdt på. Men jeg tror det ble sånn nogenlunde likevel.
Og så har jeg fått bakt et nytt surdeigsbrød. De siste jeg har bakt er blitt veldig mye bedre enn de første. Årsaken er tips jeg fikk fra «Skillebekk surdeig» om å la brødet stå til heving på benken et par timer før jeg setter det i kjøleskapet til heving til neste dag. Det funker!
I går fikk foresten Mannen tatt meg seg det siste innkjøpet sitt: En robåt. Eller som han kaller det: «Et møbel». Det er satt klart til to par årer oppi den, så vi får se… Han rodde den fra Breviksstrand og bort hit i går – og skrøt veldig av roegenskapene (til båten). Vi får se….
Sånn går no dagane som pensjonister.
