Det får vi stadig høre når vi er ute med koggen. Jada, det er koselig meg kogg – når sommerdagen ligg ut over landet – og havet er speilblankt og lufta varm.
Men ikke alltid, nei. I går måtte vi jo en tur på vannet, sa Mannen. Det var jo St.Hans. På terrassen på hytta var det knallvarmt og deilig, men jeg er blitt ganske god på å lese Yr time-for-time, og jeg klarer å skjønne at når det kun melder 20 varmegrader på det meste – og sørvest vind på stabilt 5 meter med 10 i kasta, så er det nødvendigvis ikke deilig på vannet.
Men Joda, sa Mannen. Han hadde rodd rundt Mejulen og Såstein på formiddagen og syns det var sååå deilig. Jeg fikk drøyd turen til 16-tida – og pakka med meg varmt tøy.
Uten å gå i detalj så kan jeg bare nevne at båten stoppa to ganger, at Mannen hadde glemt å sjekke om det var nok bensin på båten, samt at han hadde glemt ekstra bensintank på hytta (som jeg måtte hente), at vi la til på en øy på altfor grunt vann – og synkende – så vi måtte dra derfra etter 10 minutter mens det fortsatt var mulig.
Da bestemte Mannen at vi kunne kjøre til Valle for å spise middag, for det vet han at jeg liker (men mest for å kjøpe bensin, tror jeg). Jeg sjekket hjemmesida til «Smak på Valle«, og der stod det «stengt». Så da ringte jeg – og de var heldigvis åpne – ellers tror jeg den bensinen hadde blitt kjøpt på Lasses.
Da vi kom til Smak, var menyen redusert til et minimum – for kokken var syk. Men vi er ikke så kresne, heldigvis, så det ble middag.
Så var det hjem igjen i den samme – men nå litt kaldere – vinden, så genseren kom godt med. Mannen syns fortsatt det var en nydelig kveld, og trengte ikke sin.
Men alt-i-alt må det vel kunne sies at det var en fin tur. Det var jo tross alt St Hans.
