Vi så på årets Charterfeber – og syns det til tider var ustyrlig morsomt, men også tragisk og flaut.
Men hovedgrunnen til at vi valgte å se på, var at vi hadde hørt at flere av episodene var spilt inn her på Anfi del Mar.
Noen av deltakerne prøvde seg også på en «fjelltur» – dvs opp til «Korset» som så mange har hørt om. En av familiegjengen på tre klarte å gå opp dit, mens de andre to bokstavelig talt ramla ned igjen. (Og hadde de to prøvd seg på den bratte stigningen, hadde de vel uansett ikke klart å komme seg ned igjen).
Av folk jeg har snakket med og som ikke har noe forhold til Gran Canaria, har i hvert fall ikke fått noe bedre forhold til øya etter den serien. -Og akkurat det skjønner jeg godt!
Men for vår del handler det om at Gran Canaria er en relativt kort flytur hjemmefra, har stabilt, godt klima (selv om det kan komme ei regnskur OG være litt kjølig på kvelden), samt selvsagt at vi knyttet oss til øya da vi begynte å reise hit for mange år siden. Vi vet også at øya har langt mere å by på enn det som vises på programmer som Charterfeber.
Feks er det kjempefine turområder her! (Noe jeg har skrevet om diverse ganger før) – både i nærområdet til turistdestinasjonene i sør og sørøst, men også lengre innover og i høyden.
Og det som fascinerer meg i år som tidligere år, er alle de spreke pensjonistene som du møter oppi fjellet! Det er ikke de folka du får se på Charterfeber, nei.
I går hadde jeg meg f.eks. en (for meg) langtur på 10 km opp til det som kalles «Sukkertoppen». Der oppe står det skilt på norsk (og spansk), 399 moh.
På veien opp og ned hørte jeg på alle 4 podcast-episodene på VG+ – om Peder Angel som tok livet sitt pga mobbing i februar 2024. – En hjerteskjærende, grusom historie.
For meg som tidligere rektor, var det også ganske flaut og veldig trist å høre all «svada’n» som rektoren på den videregående skolen bare gjentok og gjentok, da hun ble spurt om hva skolen hadde gjort for å stoppe mobbingen. Rett og slett en tragisk historie som mange bør høre på – særlig skolefolk, dessverre…
Nok om triste ting. I dag satte jeg ekstra pris på å være akkurat her, da jeg fikk en melding fra en i borettslaget hjemme, som kunne melde om at det var farlig glatt ute og best å holde seg innendørs.
Heldige er vi som er her og kan fortsatt være det en stund til.
