Ikke alle er like heldige som oss – som bare kan bli – og bli. Innimellom kjenner jeg på et stikk av dårlig samvittighet, fordi vi har fri og slipper alt av hverdagsmas og plikter, mens resten av familien må hjem på jobb, skole og i barnehage.

Men da må jeg prøve å tenke at vi har jo vært igjennom alt det der – og fortjener den friheten vi nå har fått som pensjonister.

Det er i hvert fall utrolig godt å kunne være sammen – når alle har fri. Mormorungen har riktignok måttet gjøre noen lekser for å holde tritt med de andre til han kommer hjem – og Sønnen har noen dager med hjemmekontor. Men bortsett fra det, har alle hatt fri og gode dager.

I dag dro altså den ene gjengen hjem – etter 8 dager. De har hatt for det meste fint og varmt vær, men også et par regnbyger. Heldigvis var de siste dagene fylt med sol, og det er jo gjerne det man husker.

Avskjeder er aldri noe stas, men heldigvis er vi ikke aleine her.

Enda;)