Jeg er lei av smittetall. Likevel klarer jeg ikke å la være å studere dem. Hver dag – og for flere land. Heldigvis er det flere enn meg som mener at smittetallene egentlig er uinteressante i det store bildet. Det. viktige tallet er de som til enhver tid ligger på sykehuset og opptar intensivplasser. Idag er det vel nesten 10.000 smitta – og rekord så langt i pandemien – men bare 264 på intensiven akkurat nå.
I ettermiddag kom FHI med ny «risikorapport«, der de anslår at det kan bli opp til 50.000 smitta pr dag i en periode fram mot mars – og dermed mest trolig flere på sykehus. Likevel råder de regjeringen til å vurdere tiltaksbyrden på flere av tiltakene som samlet sett fører til stort fravær blant ansatte i helsetjenesten, skoler og barnehager. Halleluja, sier jeg! Pressekonferansen til regjeringen i morgen kveld blir spennende….
Så var det vi som likevel reiser. Like lei som jeg er av smittetall, er jeg lei av misvisende skandaleoppslag som feks «Dramatisk smitteboom i nordmenns ferieparadis – et helsevesen på randen av kollaps». Illustrasjonsfotoet som brukes er fra Anfi del Mar, der vi skal dra om bare noen få dager. Innholdet i artikkelen står ikke i forhold til overskriften i det hele tatt – men for dem som bare leser overskrifter sitter de jo igjen med et inntrykk av at vi som velger å reise dit, må jo være tullete.
Jeg tror at vi som reiser er ganske fornuftige mennesker som har satt oss godt inn i hvilke regler som gjelder, har gardert oss med god reiseforsikring, har tatt noen forholdsregler, har pakka flust med munnbind og antibac – og har ellers is i magan og gleder oss til ferie og nye opplevelser. Vurderingen av smitte er at den er nogenlunde lik overalt.
Nok om det. Dagene flyr – og er spekket med innhold. «Never a dull moment» passer vel egentlig bra. I ettermiddag er det Padel-tennis og pass av mormorungene på blokka. Gleder meg like mye til begge.
