Lørdag kveld kom de – »allemannalle» – nesten. Kun samboer til Sønnen mangler – for Sønnen, som også var her første uka, valgte å komme ned nå også. Tror han er blitt minst like reiseglad som sin mor – og så har han muligheten til å jobbe herfra.
Nå er de installert i en fin, to-soveroms- og to bads- leilighet på Monte – men god plass til store og små. I løpet av helga har dessverre kalimaen seget på igjen, men i motsetning til de første dagene vi var her, da det både blåste, var kaldt og kom et par regnbyger, er det helt stille og godt og varmt. Da gjør det ikke noe med litt «dis for sola».
Vi hadde en god dag i går med masse bading og kos. Det er utrolig gøy å få alle ned hit. Dette har vi gledet oss til siden vi var sammen her sist – for to år siden. Nå håper vi at dette kan bli en årlig happening. Det er i hvertfall min «Masterplan».
Trening og turene i fjellet fortsetter. Nå begynner det faktisk å bli en anelse grønnskjær i åsene, etter at det har regnet litt (og et par vannlekkasjer fra vannrør hjelper også på enkelte steder.
Jeg har fortsatt stor glede av Memento-appen min, der jeg må passe på å få inn nok PAI hver dag til å holde scoren høy. I går nådde jeg en «topp» ved å få en PAI-score på 318 – mens min gjennomsnittlige PAI siste uka ligger på 294. Så høyt har jeg aldri ligget. PAI betyr altså Personal Activity Intelligence – og indikerer hvor lenge du har holdt såkalt «høy puls» gjennom dagen og uka.
Og jeg må jo innrømme at den PAI-scoren har motivert meg til å jogge mer og gå mindre. Jeg oppdaget nemlig at jeg kunne gå i timesvis på flatmark med lav puls uten å få en eneste PAI – og det er jo ikke noe gøy.
Ja, sånt kan altså motivere en gammel dame på 63;)
Men etter morgenturene er det mormorungene og resten av gjengen som gjelder. Hele uka til endes!
