Sånn er det å være på Anfi – hver gang. Ikke rart jeg trives – og egentlig helst ikke vil hjem. Det første bildet i dag er fra del av bassengområdet på Anfi Beach – det eldste anlegget her som ble tatt i bruk i 1989. Mange synes det er det vakreste – og svært godt vedlikeholdt (som resten av anlegget, er vår oppfatning). Forrige gang vi var her bodde vi på Beach.
Dagene i denne «mellomuka» har fått sin faste rytme:
- Stå opp i 0730-08-tida
- Kaffe og e-aviser på terrassen
- Frokost når sola står opp bak åsene i Arguineguin, sånn ca 0815 (for da blir det litt vanskelig å lese aviser på nettbrettet).
- Ut å trene et par timers tid. Mannen har tatt i bruk treningssenteret her (som han før syns var dårlig, men som nå har fått mange nye apparater mm og er fullt funksjonelt). Jeg er gjerne på langtur hver dag – selv om jeg innimellom bestemmer meg for at «I dag skal jeg ikke jogge, bare gå – og ikke så langt».
- Så er det hjem – og så er det ut på Maroa på solsenga og med innlagt svømming i havet. Lunsjen inntas også der ute – eller et annet sted.
- I 17-tida er det opp i leiligheten for et par timer før middag. Vi har vært «flinke» i noen dager nå (ref Mannen) og spist noen måltider i leiligheten.
- Så blir det tidlig kvelden.
Jeg har kost meg med Helga Flatland sin triologi denne uka: «Bli hvis du kan». Det var litt tilfeldig at jeg kom over den da jeg var innom biblioteket i Porsgrunn før vi dro av gårde hit. Men de tre bøkene er utrolig bra, og jeg klarer knapt å legge dem fra meg. Nå har jeg bare noen få sider igjen av den siste boka.
På hele Anfi er det kvelden kl 23. Det betyr at lysene på terrassen slukkes, og restaurantene begynner å stenge. Det eneste som er åpent litt lenger er en bar som heter Havanna. Er faktisk litt usikker på når den stenger. Da vi var her sist var det levende musikk i baren på kvelden – fram til midnatt. Denne gangen er det kun fotballkamper som vises der – og ikke noe musikk. Og siden vi har leilighet like over den baren, kan det egentlig være like greit.
De har også vist alle håndballkampene i EM for herrer her. Det har hørtes, kan man si – men skaper veldig liv, da – på en plass hvor det egentlig er ganske stille.
Det er mange norske her nå – og svensker, dansker, finner franskmenn, engelskmenn og flere. Anfi del Mar har totalt 1000 leiligheter som disponeres av 30.000 familier – hvorav 7.000 norske – og det er kanskje vanskelig å forestille seg at dette er et stille og rolig sted. Men det er vår opplevelse – alltid. Vil man ha «fart og moro» tar man taxi til Perto Rico – 6-7 minutter unna.
Leilighetene på Anfi disponeres 51 uker i året. Den 52.uka er «vedlikeholdsuke».
Når det gjelder Covid blir det spennende hva som skjer framover – ikke bare hjemme, men også her. Kanskje spanjolene også vil slippe mer opp «og la smitten flyte»? Ikke vet jeg – men jeg tilhører ikke dem som nødvendigvis har så lyst til å bli smitta. Jeg er i grunnen fornøyd med de tre dosene jeg har fått og har ikke behov for flere antistoffer. Trur eg.
Forøvrig er det nå bare to dager til mormorungene kommer. Gleder meg veldig til det – og særlig til å se hvordan de opplever å komme fra vinter og snø til sommer og sol. Det blir stas.
