Man kan si og mene hva man vil om Gran Canaria, men vi koser oss glugg. Hver gang. Vi har som nevnt før feriert her jevnlig siden 1982 – og spesielt jevnlig siden vi fikk barn litt seinere på 80-tallet.
Utover dagen i dag har vinden lagt seg litt. Det har blåst mye de dagene vi har vært her, men fra i morgen skal det gi seg. Det blir fint – for vind er noe herk. Det gjør at alt oppleves så mye kaldere.
Idag har hele gjengen vært på utflukt til Puerto Rico og »Tennis land». Der har vi spilt padeltennis – og selvsagt hører det med når vi har selveste padle-tennis-grunder-nevø med. Han satte opp en turnering der alle spilte mot alle i to timer. Gøy!
På vei til Puerto Rico gikk noen over fjellet og vel så det (Mannen og meg), noen over «lia», to tok taxi og tre tok båt. Hjem igjen tror jeg alle endte opp med taxi. Her er alt mulig.
Smittetrykket på Gran Canaria er høyt – som hjemme. Ca 21% av intensivplassene på sykehusene er fyllt opp med korona-pasienter, og fra lørdag kveld går Gran CanarIa over til smittenivå 4. Det betyr lite for oss – og vi opplever det nå som tidligere at det er veldig trygt å være her. Vi omgås langt færre folk her enn hjemme – der vi må på Kiwi eller på kjøpesenteret med masse folk stadig vekk. Og skulle vi få korona, har jeg tru på at vi står han av.
Lørdag er hjemreisedag for størsteparten av gjengen. Da flytter vi samtidig ut av den store penthouse’n vi har bodd i og over i en mindre leilighet. Det blir spennende, for der har vi aldri bodd (og ikke her heller).
Men vi har vært storfornøyde med leiligheten vi har bodd i denne uka – og til og med vinden har vi vært forskånet for.
Hjemme begynner ting å nærme seg normalen, og den eldste mormorungen har vært i barnehagen i dag. Det er topp.
Og selv om det blir helt feil å glede seg til at ferien skal skride framover, kan jeg ikke la være å glede meg til en uke fram i tid. Da kommer nemlig mormorungene hit.
