Jeg er på Anfi del Mar på 5.uka. Den første uka var Mannen og jeg aleine her, men vi hadde likevel nok «å holde på med» – med både gode venner, naboer hjemmefra og konserter på gang.
Det hender jeg tenker jeg er mere sosial når jeg er på denne øya, enn hva jeg til tider er hjemme. Og det er bare veldig hyggelig.
Den andre og tredje uka var Sønnen og familien her, og den fjerde uka var det Datter og familien som kom. Det er noe veldig fint med å tilbringe ferietid sammen, som jeg skrev om i forrige blogg.
Men nå har altså alle reist hjem – inkludert Mannen. Han våget seg ikke på den femte uka – noe jeg håper han angrer på (og kanskje legger på enda en uke neste år, når jeg har planer om å øke til minst seks).
For egen del ser jeg ingen grunn til å tilbringe vinteren hjemme når jeg kan være her. Hadde det ikke vært for barnebarna og ungene, hadde jeg nok tilbrakt hele den kalde tida i varmere strøk.
Men når gjengen dro i går, var det veldig rart. Da måtte jeg summe meg litt – og tenke at «nå har du en liten uke før du reiser hjem. Den må du nyte.»
Og det skal jeg. Dagen i dag startet med en 11 km tur oppi åsene bak Anfi – og som er noe jeg elsker.
I det hele tatt har jeg alltid både flere skritt, flere treningsminutter og flere «trapper» gått når jeg er på ferie enn når jeg er hjemme.
Og det er noe som gjør meg godt og som jeg har tenkt å fortsette med.
