Fra tirsdag til torsdag denne uka dro Mannen og jeg en snartur til Gdansk. Mannen hadde aldri vært der før, og jeg har så vidt vært «innom». Det fristet med en bytur med kun kafeer, litt (mye) historie og sightseeing som innhold. Og så er det jo så enkelt å dra fra Torp! Som sagt så gjort.
Vi bestilte SAS ned, via København. Litt rart, vil noen tenke – siden Ryanair flyr direkte for slikk og ingenting – men vi hadde noen bonuspoeng vi «måtte bruke», samt at vi da fløy business (som jeg liker godt);)
Flyet til Købehavn gikk kl 06 og var et propellfly med 2×2 seter i bredda. Helt greit – og frokost servert ombord på den timen flyturen varte.
På Kastrup rakk vi en halvtime i loungen før flyet skulle gå videre til Gdansk og lande der kl 0945.
Men vel ombord i SAS/Braathens-flyet begynte trøbbelet. Det varte og det rakk før kabinpersonalet lukket dørene, og så fikk vi beskjed om at flyverne hadde en oksygenmaske som ikke funket i cockpit. Det var de pålagt å ha. De fortalte oss at de måtte sjekke med bakkepersonalet om de hadde en ekstra oksygenmaske på lager. Hvis de hadde det, måtte denne testes og godkjennes. Dette kunne ta ca 30 min, så ville vi være klare.
Vi ventet ombord. Det tok litt tid, men så fikk vi beskjed om at ny maske var funnet og fungerte – MEN nå hadde de trøbbel med å få strømkablene på bakken koplet ut fra flyet. De måtte skaffe ekstra folk for å hjelpe til med det – og måtte slå av all strøm om bord i mens. Det kom både brannfolk og politi i forbindelse med den jobben.
Vi fortsatte å vente om bord, men nå begynte folk å bli litt utålmodig. Heldigvis var flydørene åpne, så vi fikk luft. Plutselig hørte vi et smell under flyet. Først trodde vi det var strømkablene som ble dradd ut, men så viste det seg at det var en helt annen hendelse som nå hadde inntruffet, nemlig at en av to store stålfjærer til døra, røyk tvert av. Det gjorde at kabinpersonalet ikke klarte å lukke døra.
Da flykapteinen kom bak og så døra, hørte vi han si «this is it». Imens hadde vi plukket opp, som satt bakerst, at en av dem som hadde jobbet med å få løs strømkabelen, hadde fått 4000 Wolt strøm si seg, og var blitt sendt til sykehus (men det gikk bra).
Så nå stilte flykapteinen seg midt i flyet (høyttaleranlegget funket jo ikke) og «ropte» at tre slike hendelser etter hverandre hadde han aldri opplevd i sin 20-årige karriere som flyger.
Men vi følte oss likevel aldri utrygge og måtte nesten le av det hele.
Så ble det bestilt buss til oss og nytt fly var tilfeldigvis tilgjengelig. Det samme flypersonalet ble med over, og vi andre kunne boarde med en gang fra gate like ved siden av der vi kom i land.
59 av 61 passasjerer ble med over, og vi ble i alt litt under tre timer forsinka.
En flyreise til minneboka altså.
Gdansk var fin, men kald (kun 10-14 grader og vind). Men vi fikk gått på kafeer, sett krigsmuseet, vært på båttur og ellers sett oss omkring.
Hjemover fløy vi med Ryanair – uten problemer av noe slag.
Og til Gdansk drar vi nok definitivt tilbake. En dag.
