Jeg hadde ikke tenkt å skrive noe mer om de skoa, men det er nå sånn at når jeg går slik aleine og tråkker, så kommer det mange tanker og funderinger – noen gode, og andre ikke fullt så gode. I dag tenkte jeg på: Sett om de er de små kulesteinene som er overalt i åsene her som gjør at foten min er blitt så bra? Og med de relativt sett tynne sålene i skoa som gjør at jeg kan føle steinene som jeg tråkket på? Kanskje det er så enkelt?
I hvert fall har jeg også i dag tråkket i 2 timer og 9 km – uten vondt.
Dagene går fort – og fortsatt er meldingene gode hjemmefra. Har så vidt fått med meg nyhetene i dag, om at innreise til Norge strammes ytterligere inn fra fredag. Det kan bety trøbbel for meg – men jeg er i hvert fall veldig glad for at Mannen har kommet seg hjem.
