Følger med på værmeldinga hjemme og har sett det er et h… vær der. Her har vi hatt fem helt fantastiske dager med mer sol og varme enn vi hadde turt å håpe på. Dessuten er lengden på dagen utrolig deilig. Akkurat nå er klokka 18 og sola står fortsatt høyt på himmelen.
Idag kom første mail fra Lufthansa om endring av tidspunkt for hjemreise lørdag 6.februar. Det blir sikkert ikke siste. I det hele tatt er vel den kalkulerte usikkerheten rundt flyreisa det som kan bli mest utfordrende for oss – og mest for Mannen. Han er mest stressa på det å ikke komme hjem. Jeg tenker vel at jeg skal holde ut den tida det tar for at ting skal ordne seg. Her lider vi ingen nød – men da tenker jeg veldig egoistisk, jeg vet det. Og de to jeg allerede begynner å savne, er jo mormorungene – så vi får håpe vi kommer oss hjem som planlagt.
Smittetallet i Spania er heller ikke noe særlig – med over 900 smittede pr 100.000 idag. På Gran Canaria et det 190 – og stigende, det også. Men her er det fortsatt veldig trygt – og veldig god plass til hver og en som er her. Håper bare ikke Spania innfører «sjokktiltak» som rammer både øyer og fastland likt.
Idag hadde jeg en fin tur på 10 km fra Anfi i retning Puerto Rico, og opp på platået mot «Norskeplassen». Inn dit er det 5 km – og egentlig et kjedelig strekke, men når det er så grønt som nå er det faktisk fint. Jeg møtte ikke en levende sjel på min vei. Stormen i starten av januar har gjort alt så grønt – og det er uvant. Legger ved noen bilder av hvordan det ser ut.
Resten av dagen ble tilbrakt på solseng på Maroa. Begynner å komme til slutten av første boka mi. Sjøen holder 21 grader, vet vi nå. – og det er bare helt fantastisk med svømmeturer i sjøvann.
