Jeg følger med på nyheter og smitteutvikling både hjemme og her fortsatt. Må innrømme at jeg kjenner jo på det når alle oppfordres til å holde seg hjemme – og at «smitten kommer inn i landet fordi grensa er åpen«. Jeg har også lest at enkelte arbeidsinnvandrere har skaffet seg falske Covid-19-testpapirer når de har ankommet landet – og at disse selvsagt innebærer en smitterisiko. Samtidig oppfatter jeg de nye reglene i Norge (og de siste fra i går) slik, at jeg ikke forstår hvordan det går an å snike seg unna. Både skal de som ankommer landet vise negativ test ikke eldre enn 24 timer før flyavgang – OG de må teste seg ved ankomst. Ingen slipper forbi uten å gjøre dette. Den grenseovergangen der jeg oppfattet det som vanskelig å teste alle fortsatt, er grensa til Sverige. De fleste andre landene har tilsvarende like regler. Som norsk statsborger behøver du ikke pr i dag ta negativ test FØR du reiser hjem, men kan og må ta ved ankomst. Du må i tillegg dokumentere at du har fast bosted i Norge, og dokumenter hvor du har tenkt å være i karantene. Når du kommer hjem, kan/skal kommunen kunne sjekke at du er der du skal. Men man kan fortsatt gå tur, gjøre nødvendige ærend osv. Tidligst på den 7.dagen etter at du kommer hjem, kan du ta ny test. Hvis den også er negativ, kan du komme ut av karantene 1-2 dager tidligere enn de fastsatte 10 dagene.
Hvorfor maser jeg om dette? Selvsagt fordi vi har gjort det valget å reise utenlands og skal hjem igjen – og ønsker å se folk i øya. Min mening er at det er en stor grad av forhåndsregler og bestemmelser som tilsier at DERSOM vi skulle være så uheldige å bli smitta, vil vi ikke bringe smitten videre til andre – og smitten vil oppdages rast. Men dersom du går på en kjøpesenter eller i en butikk hjemme, kan du ikke vite om appelsinene du kjøper i løsvekt ikke kan ha dråpesmitte på seg – for å sette det på spissen. Du vil ikke teste deg av den grunn.
Dette var dagens hjertesukk.
Go`tur med nye go`sko
For noen dager siden fikk jeg et drabla gnagesår på høyre hæl. Jeg prøvde meg en hel dag uten å bruke sko med hælkappe – men jeg måtte jo ut å gå i fjella igjen. Gnagesårplaster hjalp bare litt. Så søkte jeg råd hos Mannen, som skrøt uhemma av sine Skecher-sko. «De er som tøfler på beina», sa han. Jeg har også andre Skecher-sko, og skjønner ikke at de som føles som «tøfler» kan kan funke i fjellet med mye stein og grus å gå på. Men vi dro til en skobutikk og jeg fikk meg et par til halv pris som var et nummer større en jeg pleier å bruke og myke på hælen. Dama i butikken anbefalte dem ikke til noe fjelltur. Fra før av har jeg trøbbel med vondt under selve fotbladet og har kjøpt meg spesialsåler på Hygea til en liten formue. Men vi var enige om at jeg skulle prøve de skoa uten å legge i spesial-sålene. Det var i forgårs – og jeg var veldig skeptisk. Jeg tok på gnagesårplaster – og gikk en relativt kort tur på litt over en times tid. Det gikk fint. Det samme gjorde jeg i går – og det gikk fint. I dag gikk jeg i nesten 2 timer og 9 km – fortsatt uten spesialsålen, men også uten gnagesårplasteret. Og det gikk også fint. Her har jeg i ett år hatt skikkelig vondt hvis jeg skulle gå mer enn 5-6 km og en times tid. Kanskje blir alt mye bedre nå? Jeg forteller om dette, i tilfelle andre har samme vondter som meg?
