Det var et litt vanskelig å bli igjen. På lørdag fikk vi en telefon hjemmefra som sa at svigerfar ikke var i form. Han hadde muligens fått lungebetennelse. Han er egentlig en sprek mann på 89 som sjeldent trenger lege, men nå var de ansatte I omsorgsboligen bekymret for han. I stedet for å være her å være urolig og ikke vite utfall, bestemte Mannen seg for å reise hjem. Han fikk fly søndag ettermiddag, landet på Gardermoen søndag kveld, fikk tatt korona-testen og har startet på karantenen.
Det å ikke bli med hjemover var et vanskelig valg, men ved god hjelp av Mannen ble jeg altså igjen her. Han mente det var like greit – siden dette nødvendigvis ikke behøvde være noe alvorlig.
Søndagen ble litt vanskelig, mandagen litt bedre – og i dag er det fortsatt litt ensomt, men greit nok. Parallelt hjemmefra er beskjeden at det går bedre med svigerfar. Men jeg kommer uansett til å være beredt på å avbryte ferien og reise hjem på kort varsel, jeg også.
Idag hadde jeg nok en fantastisk tur «oppover og innover». Bak Anfi kan vi klatre opp til flere åsrygger som tar oss langt innover. Og pga alt regnet som kom tidlig i januar, er det altså så vakkert inn i «fjellene». Jeg tror egentlig aldri jeg har sett det så fint og grønt. Jeg koser meg når jeg går.
Også i dag gikk jeg på de nye skoa mine uten innleggssåle og gnagesårplaster. Turen tok godt over 2 timer og var på 11 km. Jeg kjente så vidt litt murring under fotsålen når jeg nærmet meg 2 timers gange – men da var jeg også nede på flatmark. Jeg tror »masseringa» foten får av å gå på steiner med myk såle gjør at jeg ikke får de smertene jeg har pleid å få.
Nok om det.
Resten av dagen gikk til soling og bading. I dag var jeg i vannet 4 ganger og prøver å svømme 10-12 lengder i den »inngjerda» badeplassen på Øya. Det blir 3-400 meter hver gang – og det er jeg også fornøyd med.
Pensjonistlivet er så langt veldig bra.
