I går steg gradestokken opp mot 35-36 grader på ettermiddagen – men det som er så rart her, er at det er helt greit. Det er nemlig alltid en bris her, som gjør at det oppleves som svalt. Kanskje fordi vi er på en øy?
Da det var 25-26 grader på hytta forrige uke, opplevde jeg det som mye varmere. Da var det heller ingen vind.
Men cluet er også å gjøre ting sakte: Gå sakte, «jobbe« sakte. Likevel er det sånn at når vi kommer opp i leiligheten etter endt tur på stranda eller etter at vi har spist middag eller hatt et annet ærend i «byen» eller på kjøpesenteret, så renner svetten. Huset vårt ligger som nevnt på toppen av en bakke – og i 4.etasje (og ikke noe heis, nei). Da er det ikke til å unngå at man blir varm.
Antallet turister i Supetar har økt siden vi var her for 3 uker siden. Forrige gang kunne vi gå rett inn på restaurantene uten å bestille bord. I går kveld opplevde vi at flere av restaurantene var helt fulle. Det er bra! Jeg unner virkelig de som driver turistretta virksomhet her, å få opp omsetningen. Det halvannet siste året må ha vært magert…
Jeg tar med et bilde av en liten skilpadde som har overlevd halvannet år i et tørt urtebed ved inngangen til huset vårt. Skilpadda tilhører en finne som eier to leiligheter her. Han tok med seg skilpadda fra Finland for 2-3 år siden, da han kjørte bil hjemmefra og ned hit. Her hadde han den på veranda`n. Men da han måtte dra hjem pga sykdom i desember 2019, satte han skilpadda i bedet da han dro. Han har ikke vært tilbake siden.
Når jeg kommer hit, er det første jeg gjør å vanne de plantene vi har foran inngangen. Da oppdaget jeg skilpadda. Helt utrolig at den fortsatt lever!
