I morgen er det barnehagen igjen – både for ungene og Datter. Men de har altså vært fire uker på hytta – og i tre av dem har vi vært sammen. Da Datter og gjengen startet ferien for fire uker siden, var det vel ingen av dem (eller oss) som trodde de kom til å bli værende i alle ukene. Men det har de altså. Det har vært veldig fin opplevelse for oss alle. 

Men det skal innrømmes at det er lenge siden hyttekollektivet har vært våkne så tidlig på morran – og lagt seg så tidlig på kvelden – som i år. Men jeg tror det er en fin måte å knytte enda sterkere familiebånd på, tenker jeg, der familiemedlemmer vi ikke ser så ofte blir enda nærmere. Det er jeg ganske overbevist om at alle synes.

Men i uka som kommer skal lillesøster og mann være aleine på hytta hele uka – og det tenker jeg de gleder seg til. 
 

I går fikk Mannen og jeg vært på DeLillos-konsert på Wrightegaarden. Det var vår første (og eneste, tror jeg) konsert der i år. Konserten var kjempebra! Jeg syns dessuten det var helt ok å få tildelt sitteplasser – og sitte der. Konsertopplevelsen blir mye bedre sånn, syns jeg – selv om jeg også liker å stå. Men på slutten reiste alle seg og sang og danset med – nesten som i *gamle dager.

Men da var det slutt, og vi fikk komme oss hjemover – over Rognsfjorden – før det ble helt mørkt. 
 

Men kvelden i går var jo bare helt nydelig, så båtturen hjem var bare en nytelse.

Og i morgen bærer det til Kroatia igjen. Men jeg må innrømme at det føltes litt «feil» å dra fra hytta i dag – i det fantastiske været vi har hatt i det siste. Men hvem kunne vite at omtrent hele juli skulle bli sånn?