Det er som er så deilig med ferietida, er at man går surr i dager og datoer. Når man må tenke seg om for å finne ut hvilken dag det er – og må sjekke telefonen for å finne ut hvilken dato det er, da er det virkelig ferie. Og selv om jeg nå skal ha ferie hele året, er liksom juli måned på hytta noe helt spesielt. Sikkert også fordi det skjer så mye hele tida.

Her går dagene fortsatt bare i sommerkos. Mormorungene har vært her i tre uker nå – og i to av ukene har vi vært sammen. Det begynner å bli en vane at 2-åringen skal ha med seg kosedyr og dyne oppi senga til mormor og bestefar i 7 – 0730-tida. Før det har vi gjerne ligget og hørt på at hun har sunget eller pludret.

Femåringen sover litt lengre – heldigvis. Han legger seg også litt seinere. Han var dessuten veldig fornøyd med at hyttevennen på nabohytta kom ut i helga. Det gjorde også tremenningen – så her er det mye lek og moro fra morgen til kveld.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Når det gjelder trening, får jeg fylt søylene på klokka mi hver dag – men i det siste er det den daglige aktiviteten, samt svømming og litt roing som har gitt uttelling. Det har enkelte dager vært litt for varmt for lange turer – og ikke alltid tid til det heller. Men særlig svømmingen har vært topp!

Det er vanskelig å finne et tidspunkt å dra en tur hjem på, men i går fikk jeg «fyki» en tur hjem på morgenkvisten. Nå var det en uke siden sist, og jeg måtte bare sjekke hvordan det stod til på terrassen. Jeg stoler ikke helt på Mannen, når han sier det ser bra ut…. 

Men det var overraskende frodig – og kun et par potter som måtte «ordnes med», samt litt klipping av noen dvergpiler langs kanten. De har virkelig vokst i år. Men altså:Ferievanningssystemet og dryppslangene fungerer helt topp!

Fredag fikk vi også tatt oss en tur til Langesund. Der savner jeg å ta en tur, og det var lenge siden sist. Jeg var mye i Langesund før, og det hender jeg savner den lille byen. Lunsj på Victoria med Sønnen og kjæresten var også stas.

Ellers sjekkes som vanlig smittetallene i Kroatia hver dag. Det er en ørliten stigning der nå, og det blir spennende hvor lenge de klarer å holde seg under den «magiske grensa» på 50 pr 100.000. Norge har nedadgående trend nå, og det er bra for innreisa – om en ukes tid.

Men foreløpig har vi ingen ting å klage over akkurat her – akkurat nå.

I går dro  mormorungene en tur til Norsjø med Datter. Hun hadde noen venner der som de ville besøke – og så mente hun at da kunne jo vi hvile oss litt.
Pappa’n til mormorungene har nå reist på jobb i to uker. Tror ikke det var så greit for han å reise fra feriegjengen, men sånn er det.

Men før de dro fikk de trukket krabbeteina og vært med mormor og bestefar med koggen til til Trosby. Mamma’n skulle nemlig ta første vaksinedose.

På vei tilbake fra Trosby var det faktisk så varmt at vi måtte stoppe koggen og bade. Begge mormorungene hoppet uti. Det er jammen en sjelden opplevelse at det frister for småtroll å hoppe uti slik. Men gøy var det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På ettermiddagen dro Mannen og jeg tilbake til Hafsund og spiste middag på Havparadiset. Det er utrolig gøy det de har fått til der. Både sommerrestauranten de driver og overnattingsstedene de har satt i stand og som man kan leie seg inn hele året, ser ut til å gå så det suser. De har også intime utekonserter på onsdager – og til søndag skal faktisk Hot Club de Norveig komme dit. Det skal vi og.

Menyen de har er spennende og «annerledes» og vinene gode. I fjor var vi også på «menyhelg» der. Det kjører de også i år – fra torsdag til søndag – flere helger i løpet av sommeren. Da har de eulike temaer og retter laget av forskjellige kokker – og de lager en helaften ut av det. I går var det starten på ny menyhelg – og det strømte på med folk til det lille stedet ved brygga. Gøy!

Kvelden i går måtte også nytes til det siste, så da ble det en tur over til skjæra på andre sida her – der vi kunne få med oss sola til den gikk ned.

Sånne dager altså…..
 

Sommerdagene fortsetter – og det samme gjør det enkle livet på hytta. Her handler det om å stå opp, drikke litt (dvs av og til litt mye) kaffe, kanskje få tid til å laste ned noen E-aviser, sjekke smittetall, sjekke Facebook og mail, samt værmelding.  Men ofte handler det om å holde 2-åringen sånn nogenlunde i sjakk, så de andre kan få sovet litt lengre enn oss.

Min datter spurte meg om jeg syns det ble litt vel slitsomt med dem her i hele ferien – og om de kanskje burde reise hjem noen dager? Til det kunne jeg svare – og helt ærlig – at det er bare koselig å være sammen disse ukene her. Men dersom jeg bare hadde hatt 4 ukers fri, hadde jeg nok svart litt annerledes. 
Det er det som gjør livet – og meg selv – så mye mer fleksibel nå. Jeg har jo et hav av tid å ta av!  Og dersom jeg ikke skulle ha det, er jo det klokeste jeg kan gjøre nettopp å tilbringe mye tid med dem jeg er glad i. 
 

I dag har vært  en rekordvarm dag her ute. Men jeg fikk heldigvis gått meg en morgentur, plukket litt bær – og bakt litt – både brød og boller. Varme er jeg jo dessuten vant med – og trives i.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Så fikk vi også trukket krabbeteina som Mannen og mormorungen satte ut i går kveld. Der var det 4 små krabber som ble sluppet ut igjen – og tre store krabber. Krabbene ble kokt og fortært på skjæret. I dag spiste også 2-åringen krabbe – og syns det var godt.

Det ble mye bading – og det er lenge siden jeg selv badet så mange ganger her hjemme på skjæret, som i dag..
 
 

Det er fortsatt mye markjordbær i grøftekanten, men nå begynner også blåbærene og bringebærene å komme. Mine morgenturer blir derfor litt mindre effektive enn de pleier å være – for nå tar jeg med meg et tomt syltetøyglass når jeg går ut. Jeg klarer rett og slett ikke å passere bær i veikanten uten å plukke.

På hytta har jeg planta en hortensia for mange år siden. Den har alltid blitt grønn og fin i løpet av sommeren, men bare unntaksvis har den kommet med blomster. Men i år ser det virkelig lovende ut.

Og på kvelden fortsatte jo varmen, så det var i hvert fall ingen grunn til å sette fyr i bålpanna.

Minnene fra barndoms somre er vel sånn for alle, at da var det bare sol og bading og varmt fra morgen til kveld. Regnværsdager kan jeg ikke huske at det var i det hele tatt. Tror faktisk ungene mine husker somrene på akkurat samme måte. Rart, det der?

Men akkurat slik «gammeldags sommer» ser det ut til å være i år – eller? Og dessuten ser det ut til å bare fortsette.
 

For mormorungene som for første gang tilbringer så lang tid på hytta, er dette optimalt. De kan gå rundt uten klær hele dagen, fiske krabber, bade, leke og kose seg  – og det gjør de virkelig.
 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Den lille valpen – som stadig vokser – er blitt en god venn av begge mormorungene, og det er skikkelig gøy å se. Kunsten blir å skjerme valpen når den vil være i fred. Det er litt vanskelig for 2-åringen å forstå, men litt lettere for 5-åringen.

I går fikk jeg også plukket en god del markjordbær på runda mi, sånn at jeg kan spise favorittsommerfrokosten min: Brødskiver med rømme og rørte markjordbær.

Ellers går hyttekollektivet sin vante gang – dvs litt småkaos fra morgen til kveld. Dvs at noen kommer og går, og noen har ikke helt fri og må jobbe litt innimellom. Noe går an å gjøres på hyttekontoret,  mens andre må dra hjem for en dag eller to.

 I år består jo kollektivet av bare to familier – men siden begge familiene også har voksne barn, blir vi jo i realiteten en god del flere «familier» – periodevis og innimellom.

Morrmor og bestefar er så heldige å ha 2-åringen i reiseseng på soverommet, så der er vi ikke plaget med å sove bort sommermorningene. Det hender jeg kunne ønske å sove littegrann lengre, ja – men sånn alt i alt er det jo et privilegium og kunne få være sammen på denne måten.

Hjemreisa fra Split til Oslo på lørdag gikk helt strøkent. 
Kort oppsummert var det ingen kø og ingen venting ved innsjekking i Split, langt under halvfullt fly – og SAS-flyet landa på tida på Gardermoen. Der ble vi bedt om å gå i to ulike køer: 

En for de fullvaksinerte og en for de andre.

Så var det litt kø og venting før registrering, korona-test og venting på svar – men alt i alt var vi vi bilen 1,5 timer etter at flyet landa. Og korona-testen var denne gang en piece of cake: Kun en pinne i hvert nesebor. Så enten var vi veldig heldige – eller så er myndighetenes skrekkscenarier om å forberede seg på venting i 5-6 timer sterkt overdrevet.

Så bar det ut på hytta til resten av feriegjengen her. Mormorungen på fem var fortsatt våken da vi kom, så det var stas for oss.

Her ute går nå livet sin vante gang i en periode til – dvs liv og røre fra morgen til kveld. Det er tross alt ferietid.

Blomster og grønnsaker er blitt godt tatt vare på i uka som har gått, så alt er bare veldstand.

Det var spesielt gøy med alle de store sukkerertene som var klare til høsting – og det at 2-åringen likte sukkererter så gøy. Det setter mormor pris på.

I uka vi har vært borte har cobberdog-valpen vært i feriekollektivet. 2-åringen og valpen er blitt kjempegode venner i løpet av denne tida – og nesten så gode venner at valpen må få litt fred innimellom.

Men skjønne er de i hvert fall – begge to.

Vanligvis når jeg reiser herfra, er jeg skikkelig deppa. Men denne gang føles det helt fint. 
 

For nå er det sånn at jeg kan reise hit når jeg vil – å være så lenge jeg vil – egentlig. I tillegg til å kunne tilbringe enda mere tid med mormorungene, var dette også årsaken at jeg sluttet i jobben jeg trivdes helt utmerket i. 
Det har jo hendt underveis gjennom våren, at jeg har lurt på om jeg var «riktig klok» som slutta å jobbe, men nå kjenner jeg virkelig at det var rett beslutning å ta. – Og jeg kjenner meg superheldig og privilegert som kunne gjøre det.

I dag reiser vi hjem – og jeg lover et par dager fri fra bloggen (hvis vi ikke havner i karantene på Gardemoen da).

Dagsrytmen jeg har hatt her har vært sånn at jeg har våknet og stått opp mellom 0630 og 0700 (og før Mannen). Da er det helt nydelig å sette på kaffen og sette seg ut på terrassen. Livet i Supetar er da i full gang – og først ringing med kirkeklokkene er kl 07.. (Utenom sesong tror jeg de ringer kl 06). 
 

Så sjekker jeg mail, nyheter, Facebook og smittetallene på VG. Heldigvis ligger Kroatia og vipper mellom +- 100 smitta på dag – og mellom 25 og 29 smitta pr 100.000. Det skal ikke komme som noen overraskelse på meg i hvert fall, dersom Kroatia bikker 50 og ikke lenger er et grønt land. Det vil jeg vite god tid i forveien. Norge derimot, har ligget farlig nær 50 i det siste…

Idag brukte vi morningen, før tur, til å klargjøre før avreise. Dvs støvsuge og vaske litt, samt skaffe en stor vanndunk til ferievanningen. Det er nå på,plass. Så ble det en lang, varm, god gåtur før vi tok en motorsykkeltur til Postira, hvor vi spiste lunsj og badet. Det var høy temp idag også, så det var godt å bare ligge å duppe i vannet og kjenne småfiskene bite på leggen når jeg satt stille lenge nok. 

Postira er en liten havneby ca 8 km fra Supetar. Der bor det ca 1400 fastboende, men om sommeren øker det nok til det mangedobbelte – om enn ikke i år. Det var i hvert fall stille og rolig der idag.

Ved havna lå et par »kystcruisere» mest sannsynlig i opplag i påvente av flere turister. Det er veldig populært å booke ukescruise herfra. Da drar man fra øy til øy i Adriaterhavet, gjerne med utgangspunkt i Split. Selv om vi har vært på flere øyer her, kunne jeg tenke meg å ta et slikt cruise en ukes tid oppover eller nedover kysten. 
 

Men heldigvis kom det litt vind på ettermiddagen, og da er bare våre terrasse helt nydelig. 

Den beste terrassen – ever.

Nå bærer det hjem – med Jadro’n kl 08. Men om to uker er vi tilbake.»Can`t wait».

Da vi kom på fredagen snakket Mannen med naboen i huset vårt. Hun fortalte at det var blitt ny renovasjonsordning i byen: Vi måtte skaffe oss vår egen avfallsdunk til restavfall… Da måtte vi gå til et kommunalt kontor, ha med pass og vårt personnummer her (OIB-nummer), samt betale 50 kuna. -Høres enkelt ut, men kan fort bli litt komplisert…

Jeg er ganske nøye på avfallshåndtering, og det går fint hjemme – men her på Brac har Mannen bare ledd av meg når jeg har sortert glass (staklo), papir  og plast (plastica) etter beste evne – og kastet i riktige dunker. I tillegg til har det vært grønne restavfallsdunker på oppsamlingspunktene. Når man åpner lokket på de like dunkene, er det bare kaos oppi. All typer søppel ligger i alle dunkene…. Jeg har likevel lukket øynene  for hva som har vært i dunken fra før av, og lagt plast i plastica, glass i staklo og papir i papir – og sagt til meg selv at: «Some day» – og at det hjelper jo ikke at jeg blander søpla også.

Men nå har de altså fjernet alle felles restavfallsdunker og bare latt sorteringsdunkene stå igjen. Det betyr at de som ikke har skaffet seg sin egen restavfallsdunk, må kvitte seg med restavfallet i sorteringsdunkene. Det har jeg også måttet gjøre disse dagene her. Da lukker jeg øynene… For nå er det ikke system i det hele tatt og fullstendig anarki.

Men i går fikk jeg ordnet med avfallsdunk. Den hyggelige naboen vår i bygget, hadde ringt det kommunale kontoret for meg og forberedt dem på at jeg kom. Jeg måtte dit med pass og OIB-nummer, og heldigvis var også det kontoret kun fem minutters gangavstand fra leiligheten. Men det var bare utlevering av dunker på tirsdager! Og vi drar hjem på lørdag…Vår hyggelige nabo tilbød seg da å hente dunken for oss. Det var jo kjempesnill! 
 

Så nå er jeg blitt kjent med enda et nytt kommunalt kontor og fått fiksa avfallsdunk – og betalt renovasjonsavgift for resten av året – kontant i luka. (Det ble 228 kuna (ca 300 kr) Herlig!
 

Vi bikket 36 grader her i går – og vi som har ferie kan jo ikke klage på det. Jeg fikk tatt min sedvanlige morgentur og Mannen sin sykkeltur. Det er bare om å gjøre å ikke tenke på at det er varmt, så går det fint.

Vi hører stadig flere norske stemmer her, og det er hyggelig. Vi snakket med ei norsk dame i går, som var i Supetar for første gang. Hun og familien var kjempebegeistra for stedet og den lille byen, og da kjenner jeg at jeg blir litt stolt, faktisk. Men man må altså like litt enkelte liv, litt lavere standard og litt umoderne løsninger. 
 

Kirkespiret by night
 

Det var meldt varmt i går og de neste to dagene – opp til 36 grader. Da er det om å gjøre å forberede seg på ekstra late dager ved og i havet. Vi vet sånn omtrent hvor vinden kommer på ettermiddagen og hvor det er lurt å være – men vi tenkte at i går ville vi booke en båt. Det har vi gjort mange ganger før. Med de enkleste båtene får du en 5-hester og en 17-fots båt for 4-500 kuna (600 Nkr) dagen. Det var slik båt vi ville ha.

Vi hentet den i havna kl 11 og dro av sted og hadde en helt fantastisk dag. Det krystallklare vannet, varmen, de private vikene uten folk. Man kan bare ikke ha det bedre.

Vi hadde med svømmeføtter og snorkel. Nør man snorkler rundt i havet, føles det som om man svømmer i et akvarium.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi kjørte langs nordsida av Brac og fant vår egen lille strand. Dvs at strender her er med småstein – men hvite, runde, rene, vakre små  steiner. Jeg pleier alltid å plukke med meg noen. De blir fine minner – og dekorasjon.

På vei tilbake tok vi lunsj i Sutivan, en annen liten by på nordsida av Brac mot Split. Her var det gang stille, men restaurantene var åpne – der også. Det som er litt vanskelig hvis man ikke er båtvant, er å finne en «gjestehavn» for å legge båten. De er ikke så lett å få øye på – og er ikke akkurat merket. Men det gikk fint for oss.

Det å oppleve en slik dag, på vannet, i vannet, er bare helt ubeskrivelig egentlig – og toppen av lykke, spør du meg.

Thailand er vel det landet som kalles «smilets land» (har jeg hørt, for jeg har aldri vært der). Er litt usikker på hvordan og hvem som definerer land slik, men for meg er i hvert fall Kroatia et land jeg forbinder primært med vennlighet – og kanskje ydmykhet? 

Første gang jeg var i Kroatia var i 2010 – på jentetur. Da var vi på øya Hvar – og allerede da opplevde jeg den øya som veldig annerledes enn steder jeg hadde vært før. Hvar må vel sies å være en litt mer «jetset-øy» enn Brac, men jeg virkelig storkoste meg. Året etter kom jeg tilbake med Mannen – for å vise han den øya jeg var blitt så imponert over. Vi leide en privat leilighet hos noen kjempehyggelige folk – og det gjorde vi også året etter. Da dro vi også til et par andre øyer – Vis og Korcula, samt til Dubrovnik. Jeg var frelst. Her ville jeg være mer.

Og i 2015 kjøpte vi altså vår egen leilighet. Det var ganske spesielt den første gangen vi «inntok« leiligheten og følte at denne var liksom vår. Jeg husker feks første gang jeg vasket trappegangen og kjente på at «Nå vasker jeg trappa i vår egen leilighet i «syden». For en lykke!

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Som jeg skrev for et par dager siden falt jeg pladask for Supetar fra det øyeblikket jeg gikk i land fra ferja. Stemningen her, den laid-backfølelsen, føltes riktig fra dag 1. 
 
 

Supetar er altså den største byen på øya Brac – med sine ca 3.200 fastboende. På hele Brac bor det ca 14.000 fastboende. Mange av dem er avhengige av ferja til Split som går her fra Supetar,  fordi de jobber på fastlandet. Det er nok også grunnen til at det er en kjempestor barnehage her (200 barn, mener jeg) – og flere skoler. I tillegg er alt av kommunale kontorer her, samt vann- og strømselskap. Det har jeg nytt godt av mer enn en gang. På motsatt side av øya, mot sør og sundet mot Hvar, ligger Bol. Der er også den berømte «stranda» Zlatni Rat – som egentlig ikke er noen strand, men en odde med småstein. Odden/stranda endrer i tillegg retning avhengig av vindretningen. Bol er en «storby» i høysesongen – akkurat som Supetar – men på vinteren er det svært få fastboende der. Det sies at den stranda er den mest fotograferte – i hvert fall i Kroatia.

Under her ser du litt av den nye havna i Supetar. Den er blitt et kjempefint rekreasjonsområde i byen – og der kryr det gjerne av folk; særlig om kvelden. Der kan man også stupe rett uti det blå vannet – akkurat som man ksn overalt her. 

Havneområdet ble gjort ferdig med fortøyningsbøyer og strøm til store båter for 3-4 år siden, men det er svært få båter som bruker den. Litt usikker på hvorfor…

Kroatia er et katolsk land, og hver morgen våkner vi opp til kirkeklokker kl 07. Jeg har ikke forsket på det, men innbiller meg at det ringer både tidligere og oftere utenom turistsesongen. Vi syns det bare er trivelig.

I går var det en aldeles nydelig solnedgang  her. Vi spiste litt sushi på vei hjem fra stranda  og tilbrakte resten av kvelden på den deilige terrassen vår. Det var jo tross alt semifinale i fotball – så en så på den og den andre beundret solnedgangen;)

Noe av det jeg setter mest pris på i dette landet her, er duftene. Jeg kjenner det allerede når jeg kommer ut av flyet – at det dufter lavendel, rosmarin og andre herlige urter, trær og blomster.

Det er derfor ikke så rart at Kroatia tilbyr «fragrance routes» til fots og med sykkel mange steder. 
 

Når jeg tar mine daglige rundet i skogen, tar jeg meg i å stoppe opp og bare lukte – eller beundre det vakre landskapet og det krystallblå vannet. I går hadde jeg forresten 26 000 skritt på telleren da kvelden kom. Det blir mye gåing her – heldigvis – siden det puttes inn tilsvarende (eller fler) kalorier av ymse slag.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Når det gjelder Korona og smittevern oppdaget vi i går, da vi skulle på Lidl, at det var munnbindpåbud i butikkene. De andre dagene hadde jeg kun vært i småbutikker, og der var de ikke så nøye. Men på de store sentrene (som vi faktisk har flere av rett i nærheten av huset vårt), er det påbud. Vi måtte derfor snu i døra og hjem for å hente munnbind. – Og det er jo bra, tenker jeg – selv om jeg var veldig glad for å slippe det hjemme.

Vi snakket også med en restaurantdriver i går, om Korona. Han er en av tre brødre som driver hver sine familierestauranter i byen. Han hadde sterke meninger om kroatiske myndigheters smittehåndtering – og argumentene hans liknet på de vi har hørt fra restaurantdriverne hjemme. Han mente å kunne «bevise» at da myndighetene i panikk stengte restauranter og barer på høsten i fjor, gikk smittetallene til himmels. Da de stengte lå smittetallet på jevnt 100-130 pr dag,  men innen jul hadde de hele 4.500 smitta på en dag og var blodrøde på all statistikk. Kroatia har også svært høyt dødstall ift folketallet på 4,1 mill.. Restaurantdriveren mente årsaken til det ikke skyldes Covid aleine, men at det hadde rammet folk som var svake pga andre sykdommer eller hardt liv, fra før av. Han nevnte konsekvenser av krigen på Balkan – som fortsatt setter spor hos mange folk i her. Krigen var jo ikke endelig slutt før i 1995 – og det er ikke lenge siden.

Det «vår mann» sa på restauranten passet godt med synspunktene jeg hørte Camilla Stoltenberg si på nyhetene her forleden, nemlig at myndighetene (også hjemme) har satt i verk mange inngripende tiltak det det ikke er blitt forsket på om virker. Hun sa at FHI hadde bedt om å få lov til å forske, men hadde ikke fått lov eller anledning. Det syns jeg er tankevekkende – for ettertiden (og neste pandemi….)

Nok alvorsprat for i dag.

Her er bildet av en yuccapalme jeg plantet i en krukke på terrassen for mer enn to pr siden. Da vi kom oppover bakkene her første dagen – og så noe grønt stikke over balkongrekka, tenkte vi at det kan ikke være mulig at den lever fortsatt? Men joda, den var det liv i og ganske fin. Helt utrolig!

I går kjøpte jeg en Hibiscus og en palme…. Så får vi se… Vi har jo med oss ferievanningssettet hjemmefra….

Ellers går dagene til bading og kos – også (men også litt forefallende arbeid Innimellom). 
Det som er så deilig her er at skuldrene er senket så langt ned de kan – og livet leves seint. Deilig!