Thailand er vel det landet som kalles «smilets land» (har jeg hørt, for jeg har aldri vært der). Er litt usikker på hvordan og hvem som definerer land slik, men for meg er i hvert fall Kroatia et land jeg forbinder primært med vennlighet – og kanskje ydmykhet?
Første gang jeg var i Kroatia var i 2010 – på jentetur. Da var vi på øya Hvar – og allerede da opplevde jeg den øya som veldig annerledes enn steder jeg hadde vært før. Hvar må vel sies å være en litt mer «jetset-øy» enn Brac, men jeg virkelig storkoste meg. Året etter kom jeg tilbake med Mannen – for å vise han den øya jeg var blitt så imponert over. Vi leide en privat leilighet hos noen kjempehyggelige folk – og det gjorde vi også året etter. Da dro vi også til et par andre øyer – Vis og Korcula, samt til Dubrovnik. Jeg var frelst. Her ville jeg være mer.
Og i 2015 kjøpte vi altså vår egen leilighet. Det var ganske spesielt den første gangen vi «inntok« leiligheten og følte at denne var liksom vår. Jeg husker feks første gang jeg vasket trappegangen og kjente på at «Nå vasker jeg trappa i vår egen leilighet i «syden». For en lykke!
Som jeg skrev for et par dager siden falt jeg pladask for Supetar fra det øyeblikket jeg gikk i land fra ferja. Stemningen her, den laid-backfølelsen, føltes riktig fra dag 1.
Supetar er altså den største byen på øya Brac – med sine ca 3.200 fastboende. På hele Brac bor det ca 14.000 fastboende. Mange av dem er avhengige av ferja til Split som går her fra Supetar, fordi de jobber på fastlandet. Det er nok også grunnen til at det er en kjempestor barnehage her (200 barn, mener jeg) – og flere skoler. I tillegg er alt av kommunale kontorer her, samt vann- og strømselskap. Det har jeg nytt godt av mer enn en gang. På motsatt side av øya, mot sør og sundet mot Hvar, ligger Bol. Der er også den berømte «stranda» Zlatni Rat – som egentlig ikke er noen strand, men en odde med småstein. Odden/stranda endrer i tillegg retning avhengig av vindretningen. Bol er en «storby» i høysesongen – akkurat som Supetar – men på vinteren er det svært få fastboende der. Det sies at den stranda er den mest fotograferte – i hvert fall i Kroatia.
Under her ser du litt av den nye havna i Supetar. Den er blitt et kjempefint rekreasjonsområde i byen – og der kryr det gjerne av folk; særlig om kvelden. Der kan man også stupe rett uti det blå vannet – akkurat som man ksn overalt her.
Havneområdet ble gjort ferdig med fortøyningsbøyer og strøm til store båter for 3-4 år siden, men det er svært få båter som bruker den. Litt usikker på hvorfor…
Kroatia er et katolsk land, og hver morgen våkner vi opp til kirkeklokker kl 07. Jeg har ikke forsket på det, men innbiller meg at det ringer både tidligere og oftere utenom turistsesongen. Vi syns det bare er trivelig.
I går var det en aldeles nydelig solnedgang her. Vi spiste litt sushi på vei hjem fra stranda og tilbrakte resten av kvelden på den deilige terrassen vår. Det var jo tross alt semifinale i fotball – så en så på den og den andre beundret solnedgangen;)
