Hjemreisa fra Split til Oslo på lørdag gikk helt strøkent.
Kort oppsummert var det ingen kø og ingen venting ved innsjekking i Split, langt under halvfullt fly – og SAS-flyet landa på tida på Gardermoen. Der ble vi bedt om å gå i to ulike køer:
En for de fullvaksinerte og en for de andre.
Så var det litt kø og venting før registrering, korona-test og venting på svar – men alt i alt var vi vi bilen 1,5 timer etter at flyet landa. Og korona-testen var denne gang en piece of cake: Kun en pinne i hvert nesebor. Så enten var vi veldig heldige – eller så er myndighetenes skrekkscenarier om å forberede seg på venting i 5-6 timer sterkt overdrevet.
Så bar det ut på hytta til resten av feriegjengen her. Mormorungen på fem var fortsatt våken da vi kom, så det var stas for oss.
Her ute går nå livet sin vante gang i en periode til – dvs liv og røre fra morgen til kveld. Det er tross alt ferietid.
Blomster og grønnsaker er blitt godt tatt vare på i uka som har gått, så alt er bare veldstand.
Det var spesielt gøy med alle de store sukkerertene som var klare til høsting – og det at 2-åringen likte sukkererter så gøy. Det setter mormor pris på.
I uka vi har vært borte har cobberdog-valpen vært i feriekollektivet. 2-åringen og valpen er blitt kjempegode venner i løpet av denne tida – og nesten så gode venner at valpen må få litt fred innimellom.
Men skjønne er de i hvert fall – begge to.