Som jeg antydet i går så har ikke alt gått på skinner i forbindelse med at vi kjøpte leilighet i Kroatia. Det var mange ting vi ikke hadde tenkt på – og språket var en ting. Jeg er vant med at jeg kommer meg fint fram med engelsk «all over» – men ikke her. Sørlig eldre folk kan ikke noe engelsk i det hele tatt – og jeg kan kun høflighetsfraser på kroatisk.

Gjennom hele kjøpsprosessen hadde vi megleren, til å hjelpe oss. Men etter at salget var overstått stod vi liksom på egne bein. Første utfordring var da vi stod med nøkkelen i handa og skulle «flytte inn». Leiligheter i Kroatia blir levert uten kjøkkeninnredning..Vi hadde jo ingenting? Og hvor handler vi hen? Vi kunne jo ikke akkurat ta med oss alt hjemmefra?

Da vi reiste ned for å overta leiligheten, hadde vi derfor med en oppblåsbar seng, samt sengetøy fra Jysk i bagasjen. I tillegg bodde vi de første par dagene på et hotell nedi havna – og der var vi så heldige å komme i snakk med hun som jobbet i resepsjonen og som også kunne godt engelsk. Hun tipset oss om hvor vi burde dra for å se på møbler og inventar. Fra før hadde vi vært på møbelbutikken her i Supetar, og der var møblene akkurat som de var på 60-tallet. -Sikkert helt perfekt for dem som er opptatt av retro, men for meg var det «skrekk og gru».

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Men vi hadde leiebil, tok ferja til Split og kjørte litt nord for byen, der vi fant et område med store varehus og IKEA-liknende møbelbutikker. Der fikk vi kjøpt alt vi trengte – og i tillegg hadde de transportservice ut til Brac en gang i uka. Da var utfordringen å kunne være her når møblene kom… Men det løste seg ved at vi fikk tips om en kar på øya som kunne hjelpe oss med det meste – og det gjorde han. Det var gull den første tida. Han laget også kjøkken til oss. Alt ble ferdig så vi kunne ta leiligheten i fullt bruk våren 2016.

Den neste litt mere vanskelig, var å forstå hva vi skulle betale i faste utgifter og hvordan. Alt havnet jo i postkassa – og vi var jo ikke her sååå ofte? Jeg prøvde meg derfor hos både strøm- og vannselskapet for å få regninger digitalt – men det har vært litt vanskelig, det også. Men via nettbankløsning og mye bruk av Google translate, har vi fått det til på et slags vis.

I denne perioden hvor vi ikke har kunnet reise, har det vært litt ekstra utfordrende. Det lå en bunke brev og fakturaer i postkassa da vi kom, og foreløpig har jeg ikke orket å gå inn i dem. Jeg har betalt inn akontobeløp på det meste og tror ikke vi ligger så veldig langt etter, men likevel…. Det vil ta litt tid å komme igjennom bunka.

Men har vi angret? Ikke et sekund! Alt jeg har nevnt her, løser seg – og er i tillegg mye læring i. 

Vi syns vi har hatt flaks – som har funnet denne lille perlen ved Adriaterhavet – eller mer nøyaktig: Splitbukta. Det er nesten bare et «steinkast» (eller en 50 minutters ferjetur) fra Split og ut hit til Supetar.

Jadrolinija er i høysesong nå, og har rute ut hit ca en gang i timen fra kl 05 til midnatt. Det går an for oss feks å ta ferja inn til Split på kvelden for å spise middag – og så ut igjen,

Men det er overhodet ikke nødvendig å dra inn til Split for å spise middag, for her ute «kryr det» av koselige restauranter. Jeg har hørt folk si at menyen på kroatiske restauranter stort sett er lik, men jeg syns at dette har forandret seg de siste årene. Det har feks kommet en sushi-restaurant her, og kjøtt- og fiskeutvalget er stort. Vi er veldig glad i fisk, og da er det nok å velge imellom.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

I går kveld var vi på den koselige restauranten «i trappa» som heter Vinotoka. Vi spiste fiskfilet – som var helt nydelig. Vinotoka veldig populært i hele sesongen., og vi syns det var mange der i går, men da vi spurte kelneren (som ønsket oss »welcome back») om det, så sa han at «nei», det er ikke så mange gjester her – «de spiser bare samtidig de som er her».

Så det er i grunnen det de sier over alt, at denne sesongen også er «gone», men at de håper på neste år. 

Men hvordan havnet vi akkurat her? 

 I 2015 bestemte Mannen og jeg at vi skulle gjøre alvor av å se på leilighet « i syden», og etter å ha besøkt diverse land opp igjennom årene, var vi ikke i tvil om at det måtte bli i Kroatia. 
Jeg er en handlingens kvinne, googlet da på nettet og fikk kontakt med en kroatisk megler.. Vi avtalte visningsrunde i mai 2015, hvor vi møtte han i Split. Vi skulle bruke tre dager på å se på ulike leiligheter og hus som han tok oss med til. Vi hadde på forhånd gitt han våre kriterier for det (sjøutsikt, 2-3 soverom og det som var kjempeviktig: At stedet lever hele året»). 

Vår superhyggelige megler Ivan – en kjekk, ung mann som også drev med baskeball og som snakket perfekt engelsk – kjørte oss rundt i en gammel bil til i alt fem steder. Da vi var ferdig med visningene den første dagen og hadde kun et sted igjen, hadde vi egentlig funnet to leiligheter vi kunne tenke oss. Vi var derfor ikke helt sikre på om vi «gad» å se noe mer. 
 

Men heldigvis ble vi med Ivan også ut til Brac, og da vi gikk av ferja i Supetar og spaserte ut  i den herlige lille havna og kjente på roen og stemningen her, falt vi pladask. Her ville vi være! Og da han tok oss opp alle bakkene til det høyeste huset (det er bare på fire etasjer + kjeller, men det ligger på en bakketopp), viste han oss to leiligheter: En i 1etasje (som var ferdig) og en på toppen, som ikke var ferdig. 
 

Vi var ikke i tvil: Det var på toppen vi ville bo – og heller vente på at den skulle bli ferdig.

Så sånn ble det – og i desember 2015 fikk vi nøklene til leiligheten og kunne begynne å «flytte inn«. Det var jo ikke akkurat enkelt – men det kan jeg skrive mere om i morgen – for nå må jeg ut på tur.

Vi har gledet oss og sett fram til denne dagen lenge – men med mange sommerfugler i magen den siste tida. For hva ventet oss etter at leiligheten har stått tom i halvannet år? Og hvor mange sjekkpunkter og venting måtte vi igjennom på reisa?

Men alt gikk over all forventning: Vi sjekket inn på flyet hjemmefra på nett – som vanlig, vi passerte sikkerhetskontrollen uten ekstra spørsmål, vi passerte den ekstra passkontrollen som vi må gjennom fordi Kroatia ikke er med i Schengen – uten ekstra spørsmål. Vi landet i Split on time og brukte ca 30 min i passkontrollen der. Vi hadde fylt ut det elektroniske innreiseskjemaet på forhånd og måtte kun vise dokumentasjon på vår 1.dose med vaksine tatt for tre uker siden nå (viste QR-koden på Helse Norge).

Vi tok en øl i Split – som vanlig, og tok ferja ut til favorittøya vår: Brac. Bilferja legger til i den lille havnebyen «vår»: Supetar, og vi er så heldige at vi kan gå derfra, 10 min, og opp bakkene til leiligheten vår. Nå var vi kjempespente! Både pga det nye 4-etasjers bygget som var reist «foran« – og hvordan et stod til i leiligheten.

Annonsørinnhold

Lekre kjoler til alle anledninger

Fra ferja og på veien opp så vi at det nye bygget ikke ville bety noe for oss. Vi hadde hatt «katastrofetanker» rundt det å få et bygg rett foran som ville ta noe av den fantastiske utsikten vi har fra terrassen. Men det var altså ingen ting å bekymre seg over.

Så var det selve leiligheten… Vel var det mange døde fluer, spindelvev, litt lukt fra tørre toiletter og sluker – og ikke noe vann i springen – men akt ble ordnet opp i igår.

Vi var trøtte i går, men vi undre oss en middag på hotell Osam – og hadde glemt hvor mørkt det blir her på kvelden. Det er litt uvant når vi kommer fra de lyse sommerkveldene hjemme. Det som også er så gøy, er alle som husker oss fra tidligere og som hilser på oss når vi kommer. Det er også noe av grunnen til at vi føler oss så hjemme her.

Men det er noe jeg har tenkt på: På hytta forrige uke møtte jeg en jeg kjenner som jeg snakket med om ferie. Han sa at han og familien vurderte om de skulle reise utenlands i løpet av sommeren, men var usikker på om det gikk an. Jeg sa da at fra neste uke er vel det meste greit når reiserådet oppheves og mange land blir grønne? «Ja, da er det bare skammen igjen», sa han. «Den skammen har jeg lagt bort for lengst», sa jeg – men jeg har tenkt mye på det etterpå. Er det sånn mange tenker? Burde man føle skam? Det er jeg usikker på….

I går fikk mormorungen være med bestefar å trekke krabbeteine. Kameraten på nabohytta ble også med. Spennende! Det var 10 store krabber i teina! Alle krabbene ble tatt med inn til brygga, men bestefar (som ikke spiser krabber) fant ut at fem var nok å koke. Derfor kjørte de ut med halvparten – og guttene fikk være med å slippe dem tilbake ned i vannet.

Krabbene ble kokt – og de smakte helt nydelig. Mormorungen fikk sitte på fjellet og knuse krabbeklør med en stein og smake på innholdet. Det falt i smak! Så bestefar må nok ut med teina flere ganger i sommer. «Før i tida» het det seg at krabbene er best på høsten, men det er ikke vår erfaring nå.

Mens bestefar og 5-åringen henta krabber, plukket 2-åringen og mormor jordbær i «hagen». Det begynner å bli en del nå. Gøy!

Annonsørinnhold

Lekre kjoler til alle anledninger

Resten av dagen på hytta gikk med til å klargjøre ute og inne for at vi at vi skal være vekk en ukes tid. På kvelden hadde jeg kafeavtale i Skien med tidligere kolleger fra Åfoss. Koselig!

Så var det ikke lenge til avgang Gardermoen. Jeg har vært – og er – veldig spent på denne reisa, så det ble ikke noe særlig soving på meg. I tillegg hadde vi beregnet særs god tid – og har derfor kjørt innover midt på natta. Vi måtte jo også legge inn tid til lading – og der er vi ikke akkurat eksperter. Men alt gikk fint.

Vi hører jo hele tida om hvor lange køer det er på Gardermoen og at alt er så komplisert. Men det har ikke vi opplevd i dag – her vi sitter på Terminal F på en kafe. 
Vi var jo her ca 0530, gikk lett gjennom sikkerhetskontrollen (selv med Gardena ferievanningsanlegg med div slanger mm i håndbagasjen). Det var ingen kø. Og siden loungen fortsatt var stengt (og innenlands åpnet ikke før 60 min før første SAS Domestic flyavgang) gikk vi like gjerne gjennom den ekstra  passkontrollen vi må gjennom når vi skal til Kroatia. Vi viste kun passet, og det var ingen andre spørsmål noe sted.

Så hvis resten av reisa går like greit, kan sommerfuglene i magen snart slippe taket.