Duften av rosmarin og sypress

Noe av det jeg setter mest pris på i dette landet her, er duftene. Jeg kjenner det allerede når jeg kommer ut av flyet – at det dufter lavendel, rosmarin og andre herlige urter, trær og blomster.

Det er derfor ikke så rart at Kroatia tilbyr «fragrance routes» til fots og med sykkel mange steder. 
 

Fornøyd

Når jeg tar mine daglige rundet i skogen, tar jeg meg i å stoppe opp og bare lukte – eller beundre det vakre landskapet og det krystallblå vannet. I går hadde jeg forresten 26 000 skritt på telleren da kvelden kom. Det blir mye gåing her – heldigvis – siden det puttes inn tilsvarende (eller fler) kalorier av ymse slag.

Når det gjelder Korona og smittevern oppdaget vi i går, da vi skulle på Lidl, at det var munnbindpåbud i butikkene. De andre dagene hadde jeg kun vært i småbutikker, og der var de ikke så nøye. Men på de store sentrene (som vi faktisk har flere av rett i nærheten av huset vårt), er det påbud. Vi måtte derfor snu i døra og hjem for å hente munnbind. – Og det er jo bra, tenker jeg – selv om jeg var veldig glad for å slippe det hjemme.

Denne kirken ligger på en halvøy like ved innseilinga til Supetar

Vi snakket også med en restaurantdriver i går, om Korona. Han er en av tre brødre som driver hver sine familierestauranter i byen. Han hadde sterke meninger om kroatiske myndigheters smittehåndtering – og argumentene hans liknet på de vi har hørt fra restaurantdriverne hjemme. Han mente å kunne «bevise» at da myndighetene i panikk stengte restauranter og barer på høsten i fjor, gikk smittetallene til himmels. Da de stengte lå smittetallet på jevnt 100-130 pr dag,  men innen jul hadde de hele 4.500 smitta på en dag og var blodrøde på all statistikk. Kroatia har også svært høyt dødstall ift folketallet på 4,1 mill.. Restaurantdriveren mente årsaken til det ikke skyldes Covid aleine, men at det hadde rammet folk som var svake pga andre sykdommer eller hardt liv, fra før av. Han nevnte konsekvenser av krigen på Balkan – som fortsatt setter spor hos mange folk i her. Krigen var jo ikke endelig slutt før i 1995 – og det er ikke lenge siden.

Her er kirken i havna (som vi ser rett ned på fra leiligheten). Den pusses opp nå, men er likevel alltid  åpen. Mye skjer både inni og utenfor kirken her.

Det «vår mann» sa på restauranten passet godt med synspunktene jeg hørte Camilla Stoltenberg si på nyhetene her forleden, nemlig at myndighetene (også hjemme) har satt i verk mange inngripende tiltak det det ikke er blitt forsket på om virker. Hun sa at FHI hadde bedt om å få lov til å forske, men hadde ikke fått lov eller anledning. Det syns jeg er tankevekkende – for ettertiden (og neste pandemi….)

»Puntastranda»)

Nok alvorsprat for i dag.

Her er bildet av en yuccapalme jeg plantet i en krukke på terrassen for mer enn to pr siden. Da vi kom oppover bakkene her første dagen – og så noe grønt stikke over balkongrekka, tenkte vi at det kan ikke være mulig at den lever fortsatt? Men joda, den var det liv i og ganske fin. Helt utrolig!

Bougamvilla – en av de fineste jeg veit – men altfor stor for vår balkong…

I går kjøpte jeg en Hibiscus og en palme…. Så får vi se… Vi har jo med oss ferievanningssettet hjemmefra….

Ellers går dagene til bading og kos – også (men også litt forefallende arbeid Innimellom). 
Det som er så deilig her er at skuldrene er senket så langt ned de kan – og livet leves seint. Deilig!

Solnedgangen i går kveld – mandag 5.juli

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg