Livet er best i vannkanten

Jeg har ikke som mål «å gni det inn» – men siden jeg har sett at det kan bli en liten smak av hetebølge hjemme denne helga, går det jo an å si det: Noen ganger er livet best i vannkanten.

Og jeg klager i hvert fall ikke på varmen – selv om nyhetene snakker hver dag om hetebølgen i Europa. Tror heller ikke særlig mange er interessert i å høre om det. Men vi har faktisk ingen ting å klage over heller.

Fiskelivet studeres

Det som er tingen, når termometetet kryper over 32-33 grader, er å se hvilken vei vinden blåser og finne et sted der det både er skygge og litt vind. Da er varmen 0 problem. Og hvis du i tillegg har ferie, ingen spesielle oppgaver som haster og kan leve livet litt seint og gå litt seint, er heller ikke varmen noe problem.

Livet er best under en parasoll

Og i tillegg handler det om å finne vannkanten og bade regelmessig. Jeg målte forøvrig temperaturen i vannet da jeg kom (25 grader) og i dag: 28 grader. Helt nydelig.

Det er flere enn osssom finner veien til strendene i Supetar

Vi tilbringer ettermiddagen på stranda og går gjerne ikke opp i leiligheten før i 18-tida, og da er det bare å nyte den svale brisen på terrassen – og solnedgangen. Skal jeg klage på noe? Da må det være at sola går tidligere ned her på sommeren – og kl 20 er den borte. Da er det bare de nydelige rødfargede skyene igjen.

Mirca. Strender finnes langs hele øya – men de fleste er steinstrender.

Vi pleier sjeldent å gå ned igjen for å spise middag. Lunsjen inntas seint, solnedgangen på terrassen må nytes – og plutselig er klokka blitt  nærmere 21. Det er for seint å spise middag for oss – hvis vi ikke har bestemt det på forhånd.

Hver kveld har vi det sånn

Som i går kveld. Da hadde vi bestilt bord på Punta, som er en av yndlingsrestaurantene våre her i Supetar og der vi spiser desidert mest. Men ganske sjeldent på kvelden.

Blir ikke bedre enn Punta

Men i går altså! For en solnedgang – i vannkanten – og for en middag! Jeg spiste andebryst og mannen lammegryte. Fantastisk! Så var det å sykle 1,5 km for å komme hjem – i et mylder av folk!

Vi fikk yndlingsbandet vårt. «I know», sa sjefen på Punta da vi bestilte

Det viste seg at det var et band som spilte i havna og massevis av folk som danset og koste seg. Skikkelig stemning!

Både barn og unge danset og koste seg.

Glad vi fikk det med oss.

Fine Supetar by night

 

4 kommentarer

    1. Må være deilig å kunne tilbringe dagene slik. Garantert helsefremmende. Blir dere lenge der? Eller planlegger dere ikke sp mye på forhånd siddn dere har en egen leilighet?

      1. Det er helt ubeskrivelig deilig, syns jeg! Denne gangen blir jeg i to uker (mannen min litt kortere), så hjem i to uker – og så ned igjen i tre uker! Så blir det nok en uke eller to i oktober, før vi «stenger» for sesongen. Så kommer vi tilbake i april (men helst en «sjekktur») i desember.
        Da jeg ble pensjonist, tenkte jeg at vi kom til å være her lenger av gangen, men barnebarna trekker oss hjemover. Derfor blir det en del turer fram og tilbake i steden. Men flyturen (når det flys direkte) tar bare 2,5 timer – så det er 0 problem.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg