Siden mai, da vi var her sist, har sykkelen min vært på felgen – og ikke bare en, men tre ganger!

Sykkelreparatøren (=Mannen) har fått tak i ny slange tre ganger, men hver gang har dekket punktert på nytt.

Alle tre gangene har det vært sånn at det har sett helt greit ut (selv om han aldri har funnet årsaken til punkteringa) – og jeg har sykla av gårde. Så, gjerne – etter lunsj – og et godt stykke unna leiligheten og jeg skulle sykle hjem igjen, har dekket vært flatt.
Det har vært ganske så slitsomt å delvis trille, delvis bære, sykkelen hjem.

I dag skulle han gjøre et nytt forsøk og kjørte av gårde de til Berica for å kjøpe slange for siste gang. Neste gang skulle det bli selve dekket – eller nytt hjul.

Han tok dekket opp på terrassen for nok en gang kjenne etter om han fant noe spist i dekket som kunne forårsake den gjentatte punkteringa. Han fant ikke noe – og vi var vel enige om at vi fikk bare prøve ny slange en siste gang.

Så spurte jeg om jeg kunne sjekke dekket? Han sa at det ikke var noen vits – og at jeg bare kom til å bli veldig møkkete – men jeg kunne jo alltids prøve.

Det tok meg nøyaktig 2 sek (selvsagt litt flaks der) å oppdage en stikke/torne som stod i dekket. Det var så vidt Mannen trodde sine egne  øyne.

Den nye slangen ble satt inn – og selvsagt var jeg veldig spent på om vi virkelig hadde funnet årsaken til punkteringene.
Men det hadde vi – og sykkelen er nå fiksa. Endelig.