I dag har vi begge mormorungene på overnatting. Vi henta dem litt tidlig i barnehagen for å ha litt tid sammen på ettermiddagen. Det er så deilig nå når vi kan bruke arealet på terrassen i tillegg til arealet inne. Det gir litt flere muligheter.
I tillegg til hyttebygging ute, er det fortsatt lego/duplokassa som er mest populært. Vi har ikke investert i særlig mange leker, men de vi har setter de i gang å leke med med en gang de kommer inn døra. Og vi får sjeldent spørsmål om TV eller IPad. Det syns jeg er litt gøy.
Men det jeg tenkte jeg skulle skrive litt om i dag, er trening. Eller min erfaring med trening gjennom denne vinteren. Jeg har skrevet om det før, at jeg har blitt litt hekta på Memento-appen. Den er utviklet ved NTNU og har fokus på betydningen av høy puls. Det skal være forskningsmessig underbygget at dersom du klarer å holde et snitt på 100 PAI (eller mer) oppnår du en helsegevinst. PAI betyr Personal Activity Intelligence.
Det startet visst i Roma i 2016 på verdens største kongress for hjerteforskere. En av foredragsholderne var en norsk professor ved NTNU. Han la fram banebrytende forskning om treningens effekt for helsa. Han snakket da om PAI – «algoritmen som forenkler og forlenger livet».
Selve appen ble presentert i 2021 – og jeg lastet den ned i november etter tips fra noen venner. PAI baserer seg på all fysisk aktivitet du har gjort de siste sju dagene. Registreringen går via pulsklokka – men det går også an å registrere manuelt. Dersom man har to-tre treningsøkter i uka med høy puls, får man «lett» et ukesnitt 100 PAI. Men dersom man går på flatmark eller i lett terreng en time hver dag hele uka, behøver man ikke nå 100 PAI. «Urettferdig»? Ja, muligens – men hele forskningen bak PAI handler om betydningen av innimellom å ha høy puls.
Som nevnt har jeg de siste to-tre ukene vært ganske ute av form og ikke orket noe særlig i det hele tatt. Jeg har hostet og nyst, hatt feber og vært tungpustet. Selv trappene opp til vår leilighet i 2.etasje har vært tunge å gå. Men denne uka har formen kommet gradvis tilbake. Etter den første dagen med en times tur rundt Skipperåsen og lysløypa – med god puls og uten hvilepauser – turde jeg åpne Memento-appen min. Der hadde jeg ligget på et snitt på 34 PAI de siste dagene (ikkje bra). Men bare etter tre dager med gode turer i oppoverbakker, kommer både formen og PAI-ene tilbake igjen. Og hvis dere ser på bildet under her (som er fra i dag), ser dere hvor få PAI jeg får for å gå med lav puls og hvor mange jeg får ved høy puls. Registreringen er fra en tur opp til Årdalsåsen – brukte totalt 63 minutter – samt alt annet jeg har gått i løpet av dagen. Vanligvis denne vinteren har jeg ligget på et snitt på 200 PAI eller mer.
Kanskje for spesielt interesserte, men da har jeg i hvert fall skrevet litt om hvordan jeg blir motivert til å trene med høy puls – og kanskje en og annen blir fristet til å prøve appen? Du kan lese mer om PAI på memento-active.no
Avslutningvis i dag legger jeg ved et bilde av koggen vår. «Prosjekt sjøsetting av en kogg» er ikke for amatører. Den ble satt på vannet 1.mai – og lakk noe vanvittig! I begynnelsen var Mannen «stand by» ved pumpene, men nå begynner det å hjelpe (men fortsatt ligger den på grunna, for sikkerhets skyld).
