I dag har jeg lyst til å legge ved en del bilder jeg har tatt de siste dagene. Noen av dem har jeg måttet sette sammen – for at det ikke skulle bli altfor mange.
Jeg kom til Brac på lørdag, og det er bare helt nydelig her. Nå er det god temp – 18-19 på morningen og kvelden, 24-25 på dagen – og 21 grader i vannet de to siste dagene. Håper det varer, for neste uke kommer det noen som skal bo i leiligheten – som ikke har vært her før. Det hadde jo vært stas hvis de fikk oppleve Brac i stabilt, godt vær.
Sommerturistene har begynt å komme – men få bader. De tror det er kaldt i vannet. Jeg kunne derfor ikke dy meg da jeg spiste lunsj i går og hørte damen ved nabobordet si til kelneren da han spurte om hun hadde badet – at «nei, det er jo altfor kaldt – bare 14-15 grader!» Jeg skjønte de var svenske, så da jeg skulle gå gikk jeg forbi bordet deres, dro opp badetermometeret fra veska og sa på norsk at «Dere burde prøve vannet. Det holder 21 grader». Da ble de overrasket.
Årsaken til at det er så grønt her nå, er selvsagt fordi de av og til kommer en regnbyge eller to. Det har vært mye regn i våres og relativt kjølig. Påsken var ganske kald og vindfull, syns jeg – selv om det også da var enkeltdager med 20+.
Formen er på topp, så mine treningsturer på morningen går som smurt. Jeg nyter hvert minutt jeg kan gå opp de bratteste bakkene uten å måtte hive etter pusten. Og luktene underveis er bare vidunderlig.
For et par dager siden fikk jeg vite at min svigerfar var død. Min første tanke var selvsagt å reise hjem. Men Mannen mente at det var det ingen grunn til, så da ble jeg værende. Svigerfar ble 90 år og hadde hatt et godt liv helt fram til de siste par årene. Da var han lite mobil – mye fordi han gradvis mistet synet. Det at det skjedde raskt på slutten var nok det beste for han.
Og hvis jeg kan be om noe, så vær så snill å ikke kondoler i kommentarfeltet på Facebook. La det være mellom oss;)
Men uansett gjør man seg noen tanker om livet når noen blir borte. Det tror jeg vi har godt av.
