Vi har vendt oss til å bruke kuna i Kroatia. Verdien har variert litt (slik alle valutaer gjør), men den har stor sett ligget mellom Nkr 1,30-1,40. Fra 1.1.23 er det imidlertid slutt på kunaen, og det er euro som gjelder. Det er blitt bestemt for lenge siden, og en gradvis overgang har skullet pågå i hele 2022. Da skulle alle priser vises både i kuna og euro og begge betalingsformer være mulig. Selve konverteringsverdien ble satt en eller annen dato i fjor høst og er ikke endret siden (selv om både euro og kuna har endret verdi i perioden).

For egen del syns vi det er helt greit å gå over til euro, for det gjør det litt lettere å bruke samme valuta i flere land. Samtidig bruker vi jo stadig færre kontanter, og nesten bare til driks. De aller fleste butikker og restauranter tar kort, og det er bare unntaksvis at vi må betale kontant.

Myndighetene har bestemt at kuna kan brukes fram til 14.januar. Da er det slutt. Da skal man heller ikke kunne veksle inn mer i bank eller på post – men folk her tror at det vil være mulig lengre. Alt er nemlig ikke klart, og det har vært tydelig for oss at de sliter litt. Feks på en restaurant der vi alltid betaler med kort, måtte vi i går betale med kontanter i euro. Bankterminalen deres var visst ikke klar for euro… I don`t know, men vi fikk tatt ut – og betalt driks med kuna (som vi prøver å bli kvitt i løpet av disse dagene her).

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Men det var altså helt helt tydelig at butikk- og restaurantdrivere sliter med å håndtere begge valutaene.

Det er visst også trøbbel for regningsutstedere, for jeg hadde håpet å nappe feks vårens strømregninger ut av postkassa da vi kom, men der var det tomt. En sjekk med naboen, og hun kunne fortelle at strømselskapet HEP foreløpig sliter med overgangen til Euro.

Men heldigvis fungerer konvertering i nettbanken og mye kan ordnes derfra.

Nok om penger (håper forøvrig at du ikke har for mange kuna-kontanter liggende hjemme….)

Det ble en bra dag i går. Det var oppholds på formiddagen, og jeg fikk tatt meg en lang «gogge»-tur i åsene her. Det var helt herlig. Og siden det var lite (=ingenting) som måtte ordnes i leiligheten, og jeg dropper å gå i banken som jeg trodde jeg måtte (der har det vært lang kø når jeg har vært forbi), har vi bare kost oss med god mat, god vin (ja, de blir stadig bedre på vin i Kroatia) og litt norsk tv.

I dag går ferden inn til Split (for en tur på Zara, kanskje?) og overnatting. Vi har nemlig så tidlig fly i morgen at vi ikke kan ta ferje inn imorgen tidlig. Det er en liten ulempe ved å bo på en øy (men den ulempen er veldig liten i det store bildet).

Idag skal det ikke komme noe regn, og jeg skal ut på tur og ta en ny runde. Deilig!

Vi har vært i Kroatia før når det har vært jul – kanskje i 2016? Da feiret vi nyttårsaften på «hotellet» i Supetar (dvs det er maaange hoteller i Supetar, men ikke så mange som er åpne på vinteren). «Hotellet» er da hotel Osam, som er et relativt nytt hotell i havna. Der var det topp stemning og helt fullt på nyttårsaften. Så dro vi til Zagreb og fikk med oss julemarkedet der – så vidt – før vi fløy hjem tidlig i januar.

Nå er vi her igjen, men med jula på hell – for 8.januar ryddes jula vekk. Så da vi kom til Split i går ettermiddag, så vi både nedriggingen – og litt av hvordan det har vært. Det samme var det i Supetar, da vi kom ut på øya. Det har vært julemarked i kvartalet ved skolen, kirken og havna. Programmet for jula hang fortsatt på et skilt.

Søren og – til neste år skal jeg få med meg mere! Og Mannen vurderte å bli med, sa han….

Men i hvert fall: Reisa hit gikk strøkent – fra Torp, via Zagreb til Split. Vi dro 1130 og ankom Split 1550.
I Zagreb var det 15 grader og vårstemning, i Split var det 13 grader og litt sol, og egentlig ganske deilig.

Det er alltid spennende å komme til leiligheten etter at den har stått tom i 2-3 måneder – men med unntak av en gang (da jeg kom aleine i romjula og leiligheten var strømløs) – er det helt strøkent her. Ingen «innestengtfølelse» i det hele tatt! Og etter at Mannen fant på å helle matolje i toalettskålene, er heller ikke de gått tørre.

Plantene på terrassen var fine – og sjekk denne spanske margueritten som fortsatt står i full blomst!

Og selv om det regner – og kommer til å regne i hele dag – er det en god følelse å komme hit. Gradestokken sier 14 grader – og det får være greit på denne årstida.

‏‏I vår alder er det viktig å feire det som feires kan, tenker jeg – og i går var det min fine svigerinne som fylte rundt år og hadde invitert til damelag.

Svigerinna hadde ymtet frampå om vi, søstrene, kanskje kunne ha et lite innslag på festen? Og selvsagt kunne vi det. Og da måtte det selvsagt øves.

Det var en stor gjeng glade damer som kom hjem til en forventningsfull jubilant i går kveld. Og festen ble særs vellykket og gøy, syns jeg – og for alt jeg vet pågår den fortsatt;)

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Jeg dro nemlig ikke så seint hjem, for i dag går turen til Supetar, fra Torp via Zagreb til Split.

Mannen og jeg skal ta en liten «korttur», for å sjekke at alt står bra til i leiligheten.
Vi drar fra ett drittvær til et annet drittvær. Det irriterende er at fram til nå har det vært nydelig på Brac – med sol og 15-16 grader hver dag. Men i dag snur det – og i morgen er det meldt 44 mm nedbør!
«Men du skal vel ikke dit for å sole deg», sier Mannen. Og det er jo helt sant.

‏Fytti for et vær vi har her sørøstpå! Jeg kan ikke si jeg liker det noe særlig…. Det snør og snør – og snart skal det gå over til regn…. Herlig… Not!

I dag hadde jeg rett og slett lyst til å fortelle om to filmer jeg har sett i det siste – den ene på kino i går og den andre på NRK tv.

Jeg hadde nemlig veldig lyst til å se dokumentaren/filmen om Whitney Houston – ei av mine ungdoms helter. Sååå mye nydelig musikk! Jeg bare elsket alt av Whitney – men så ble altså også hun tatt av rusmisbruket… I tillegg ble hun svært dårlig behandlet av enkelte folk rundt seg – og spesielt faren, men også ektemannen Bobby Brown var jo en «dårlig deal».

Filmen var veldig bra – og de mer enn to timene den varte gikk veldig fort. Da jeg kom hjem måtte jeg lese mer om hvordan det hadde gått med datteren hennes Bobbi Christina Brown (jeg følger ikke så nøye med i sladrespaltene). Da jeg fant ut at også datteren hadde dødd av drukning i basseng påvirket av narkotika, var det jo bare trist. Slik døde Whitney også.

Men filmen anbefales på det varmeste!

Så var det nrk-dokumentaren. Den handlet om Simon Spies, som jeg jo også husket fra oppveksten, han som var «reiselivskongen» over alle konger.

Dokumentaren hadde NRK kalt: «Charterkongen og de unge jentene».  I omtalen skriver de: «Eksentrisk, styrtrik – og omgitt av unge jenter. Svært unge jenter. Nå slår bildet av den folkekjære reiselivskongen sprekker». Jeg tror dokumentaren først ble vist i Danmark i fjor høst.

Ikke visste jeg hvor fæl Simon Spies var, at han utnyttet unge jenter fra 15-16 år på det groveste – og at han hadde en gjeng ansatte som beskyttet og var lojale mot han 100%. Det er skikkelig ille å høre hvordan folkene rundt han fortsatt er positive til livsførselen hans og at de ville gjort det igjen. Ingen så noe galt i at han voldtok og mishandlet unge jenter! Fryktelig! Dokumentaren består av tre deler. Jeg måtte se alle på en gang…

Ved å Google ser jeg også at «vår egen» Petter Stordalen kjøpte Spies-konsernet for noen år siden. Han står fram i nyhetsbildet i Danmark og tar sterk avstand fra skrekk-dokumentaren. Heldigvis – og selvsagt måtte han det. Det kan virke som om særlig dansker trengte denne dokumentaren og har vært både blinde i alle disse årene. Så all ære til hun som står fram som initiativtager til filmen, nemlig den yngre søsteren til en av Spies «morgenbolledamer».

Men til tross for et vanvittig snøvær er det fortsatt fredag – og jeg skal kose meg – innendørs.

På tirsdag kunne vi lese et innlegg av eldreombud Bente Lund Jacobsen, der hun har en elendighetsbeskrivelse av det å være pensjonist i Norge uten rot i virkeligheten, tenker jeg. Det var trist lesing – og gir selvsagt alle de misfornøyde i sosiale medier vann på mølla.

Jeg leste kronikken i lokalavisa mi, TA (på det som av noen oppfattes som lederplass på s 2), men også på Facebook fra Nettavisen. Ergo et innlegget spredt bredt.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Bente Lund Jacobsen skriver bla at «En ny type fattigdom har kommet til Norge. Eldre og andre vanskeligstilte sulter i et av verdens rikeste land». Og når det gjelder julefeiring skriver hun at «eldre fryser i sitt eget hjem» og at eldre ikke hadde råd til å gi «julegaver til barnebarna». At innbyggerne i Norge «fryser og sulter».

Men virkeligheten vår er da ikke slik?

I november 2022 kunne vi høre på nyhetene at Norge er verdens beste land for pensjonister. Resultatet er basert på en internasjonal rapport fra 44 land, der de har sett på fire forhold: Helse, økonomisk trygghet, livskvalitet og økonomisk velstand (se bildet over).

Da syns jeg det er trist at vi har et eldreombud som så til de grader «synser» og bygger opp under misnøye.

Bente Lund Jacobsen skriver til slutt i kronikken sin at «mange eldre verken har kjøpekraft eller levekraft». Fy!

Det hun skriver er rett og slett et hån mot dem som er virkelig fattige i Norge – for de finnes – og de blir flere. Disse skal vi virkelig bry oss om og sørge for at politikerne setter inn tiltak for å minske forskjellene.
Og jeg mener selvsagt ikke at det ikke finnes fattige eldre også!

Men vi pensjonister klarer oss i all hovedsak veldig bra. Og fortsatt bor vi i et av verdens beste land – og med de beste velferdsordningene. Basta bom!

I dag bakset jeg meg i snøvær og nordavind gjennom byen og over til vaksinesenteret (bil er feigt, he, he).
Det er ikke så langt – 2,2 km hver vei – men på ubrøyta fortau var det ganske tungt å gå.

Jeg var egentlig ikke sikker på om jeg ville ta denne 4.dosa, men etter hvert begynte jeg å tenke: Hvorfor ikke? Jeg har ikke hatt noen bivirkninger etter de andre tre – men det som gjorde meg litt skeptisk var rett og slett at det stadig kom på nye doser. To var greit – og det var vi forberedte på – men så kom den tredje – og nå altså den fjerde.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Men skitt au. Nå er stikket tatt.

Jeg er frisk som en fisk og håper å fortsette med det. Og covid har jeg fortsatt ikke hatt.

Nå er jeg kanskje vel «tøff i trynet», vil noen tenke – med det får stå sin prøve;)

Så vidt jeg vet er det et uttrykk forbeholdt menn og er sjeldent brukt om oss kvinner. Når det brukes om en mann, blir det oppfattet positivt og som et tegn på levd liv og maskulinitet.

På samme måte er min oppfatning at når en kvinne begynner å bli gråhåret og får denne «gråstenken» ved tinningen, blir vi sett på som begynnende gamle (eller bare gamle). Men mest tror jeg vel at vi kvinner sjøl er ansvarlige for oppfatningen.
Men i hvert fall: Mitt «gråhår-prosjekt» fortsetter – og snart nærmer jeg meg 4 måneder siden forrige farging. Og jeg har ikke tenkt å gi meg – enda;)

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Så må jeg fortelle om to fantastiske bøker jeg har lest i det siste: «Søsterklokkene» og «Hekneveven» av Lars Mytting. Det var Lillesøster og Svoger som anbefalte disse to.
Jeg tok med meg den første boka til Zanzibar og tenkte først at den egnet seg dårlig som «strandlitteratur», men da tok jeg feil. Jeg ble fenget – nesten fra 1.side. De handler om det beinharde livet i bygdenorge på 17- og 1800-tallet og slutter (foreløpig) med 1.verdenskrig og deretter spanskesyken. Den handler om husmannsvesenet, armod og nød – men også kjærlighet. De handler om overtro og gudstro.

Jeg har lånt begge på biblioteket, og siden jeg ble ferdig med bok 2 i går, måtte jeg ringe og spørre om bok 3 var kommet ut? Det var den ikke – enda – så jeg får vente i spenning.

Selv om altså håret gråner, er jeg i hvert fall i svært god fysisk form (om jeg så skal si det sjøl) og er godt i gang med årets trening.
Jeg trenger ikke noe nyttårsforsett om trening, for det «går av seg sjøl». Nå er jo også utvalget av gruppetreninger på Sats på topp, så det er jo bare å velge og vrake.
I dag ble det 55 min på mølla, hvorav 30 min gruppe-intervalløkt i løping. Jeg var godt fornøyd med 10×2 intervaller på 45 sek løping og 15 sek hvile. Jeg starta intervallene med fart på 9 km og endte på 12 km på siste intervall.
Altså: Godt fornøyd med egen innsats.

Nyttårsaften i hovedstaden ble upåklagelig. Clarion-hotellet The Hub innfridde, nyttårsmidddagen på indiske Jaipur var nydelig og på vei tilbake gikk vi innom The Scotsman. Der kom vi forøvrig i snakk med et par fra Skien – som det viste seg også bodde på The Hub og hadde spist indisk på den samme restauranten som oss. Artig!

Men vi klarte å komme oss ned til hotellet før midnatt, så det ble ingen nattlige utskeielser på oss. Det er alltid en fordel – særlig dagen derpå.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Vi stod opp og spiste en sein, nydelig frokost – og jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at det er den mest innholdsrike frokostbuffeten jeg har sett! Og jeg bare elsker hotellfrokoster, så denne var da midt i blinken for meg.

Vi hadde fått sein utsjekk fra hotellet, og da rakk vi å gå en tur ned til Bjørvika på formiddagen. Bortsett fra at det var gørrglatt, var det en nydelig dag i Oslo. Vi hadde ikke sett eller vært inne i verken Deichmanske eller Munch-museet, så det var gøy å gå litt rundt å kikke.

Men vi gikk ikke inn noen av stedene. Det får vi ha til gode til en seinere anledning.

Altså alt i alt både en fin avslutning på det gamle – og en god start på det nye året 2023.