Så vidt jeg vet er det et uttrykk forbeholdt menn og er sjeldent brukt om oss kvinner. Når det brukes om en mann, blir det oppfattet positivt og som et tegn på levd liv og maskulinitet.

På samme måte er min oppfatning at når en kvinne begynner å bli gråhåret og får denne «gråstenken» ved tinningen, blir vi sett på som begynnende gamle (eller bare gamle). Men mest tror jeg vel at vi kvinner sjøl er ansvarlige for oppfatningen.
Men i hvert fall: Mitt «gråhår-prosjekt» fortsetter – og snart nærmer jeg meg 4 måneder siden forrige farging. Og jeg har ikke tenkt å gi meg – enda;)

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så må jeg fortelle om to fantastiske bøker jeg har lest i det siste: «Søsterklokkene» og «Hekneveven» av Lars Mytting. Det var Lillesøster og Svoger som anbefalte disse to.
Jeg tok med meg den første boka til Zanzibar og tenkte først at den egnet seg dårlig som «strandlitteratur», men da tok jeg feil. Jeg ble fenget – nesten fra 1.side. De handler om det beinharde livet i bygdenorge på 17- og 1800-tallet og slutter (foreløpig) med 1.verdenskrig og deretter spanskesyken. Den handler om husmannsvesenet, armod og nød – men også kjærlighet. De handler om overtro og gudstro.

Jeg har lånt begge på biblioteket, og siden jeg ble ferdig med bok 2 i går, måtte jeg ringe og spørre om bok 3 var kommet ut? Det var den ikke – enda – så jeg får vente i spenning.

Selv om altså håret gråner, er jeg i hvert fall i svært god fysisk form (om jeg så skal si det sjøl) og er godt i gang med årets trening.
Jeg trenger ikke noe nyttårsforsett om trening, for det «går av seg sjøl». Nå er jo også utvalget av gruppetreninger på Sats på topp, så det er jo bare å velge og vrake.
I dag ble det 55 min på mølla, hvorav 30 min gruppe-intervalløkt i løping. Jeg var godt fornøyd med 10×2 intervaller på 45 sek løping og 15 sek hvile. Jeg starta intervallene med fart på 9 km og endte på 12 km på siste intervall.
Altså: Godt fornøyd med egen innsats.