Det er i hvert fall min erfaring. Det er ikke alt som fungerer; det er ikke alt som «er på stell» som vi pleier å si det hjemme.
Jeg opplever av og til at folk (=nordmenn som kommer hit en sjelden gang) bli litt irriterte når ting ikke fungerer – feks når du ikke får brukt kortet og må betale med cash, når køen er evig lang når du skal pante noen flasker, når den lille byen ikke er synkronisert når det gjelder betaling av solsenger – og når biffen eller fisken er altfor dyr på en restaurant (som bare skummer fløten av sommergjestene) – og når bilkøen til ferja er hinsides lang og skaper kaos over hele den lille byen. Eller at folk ikke skjønner engelsk.
Og sikkert mye mer.
Sånt kan man selvsagt forstå. Men for meg er alle disse «raritetene» noe jeg setter så umåtelig pris på. Det gjør at Kroatia for meg framstår som et sjarmerende land som jeg trives i – hver gang.
Alt er ikke på stell! Det er ikke alt jeg heller er like fornøyd med, men det har sin sjarm. Som hvis du havner i pantekøen bak han som lever av å samle flasker – eller hvis du har sirlig sortert søpla di og opplever at alt blir kasta bak på den samme lille søppelbilen. Jeg fortsetter sorteringa for det – og håper en dag…. Eller hvis du la deg på Bystranda nesten aleine, og innen ettermiddagen er der, har du skravlende kroatiske familier 5 cm fra håndkleet ditt – på hver side. Eller når du får alle brev og regninger på kroatisk og ikke skjønner en dri….
Eller når nabodama på 80+ humper ut på en av sine daglige krykketurer og snakker til deg på kroatisk. Masse! Og du smiler og sier noen høflighetsfraser på engelsk og hun smiler og skravler tilbake og alt er greit. Det er sjarm, det.
Det er Kroatia det – og det er derfor jeg er så glad i å være her. Alt er ikke perfekt – men det behøver det heller ikke å være.
Tenk litt på det, hvis du velger å legge turen hitover.
