Kan ikke tenke meg noen annen plass jeg slapper bedre av enn her på øya Brac. Det er liksom ikke så mye annet å gjøre. Riktig trener jeg, steller litt med planter, gjør litt vanlig husarbeid (minst mulig) og litt andre «vanlige ting», men likevel. Her lever jeg nok det pensjonistlivet jeg drømte om.
Denne gangen kom jeg ned til mormorungegjengen min. Mannen måtte jo avbestille og bli hjemme, og da var det ekstra hyggelig å komme ned til disse her. Gjengen har nå vært her en uke, og vi har fortsatt noen dager igjen sammen før de drar hjem på mandag.
Og her er det bading som gjelder! Med 27 grader i vannet og 30 i lufta (++) handler det om å plaske i vannet hele dagen.
Det vil si noen formiddager har både jeg – og de før jeg kom, tatt det veldig med ro i leiligheten, på terrassen. Der er det alltid litt bris og fin skygge. Det blir alltids nok timer til bading uansett.
Øya «oversvømmes» av turister akkurat nå, og flere kommer vel når søreuropeerne begynner på sin hovedferie i august. Men her i Supetar er det akkurat passe med folk. Jeg snakket med ei dame som er lokal og driver en klesbutikk i havna, og hun sa det egentlig ikke hadde vært så mye folk i byen i sommer – men likevel ekstremt mange som hadde kommet over med ferjene fra Split. Ferjene kommer 14 ganger pr dag nå i høgsesongen. Hun sa at «alle» lurte i grunnen på hvor alle folkene ble av etter at de var kommet i land?
Og så snakket vi om at mange folk – også turister – kanskje har litt dårligere råd enn før? Dermed handler de kanskje litt mere på Lidl, Konzum og Tommy’s og lager litt mere mat der de bor, spiser litt mindre på restaurant og handler litt færre klær? Kanskje…. I hvert fall trodde «min lokale dame» at det kunne være sånn – og hadde stor forståelse for det.
Vi koser oss i varmen – men setter pris på at temperaturen kryper ned på 20-tallet på natta.
Men klages det? Overhode ikke. Det er jo dette vi har drømt om – når ullgenseren og fleeceteppene har måttet på tidligere i sommer.
