I går fikk jeg endelig løpt Jomfrulandsløpet. Det er noe jeg har hatt lyst til i årevis- og har meldt meg på flere ganger – men når den søndagen i juli har kommet, har det liksom aldri passet å dra ut til Jomfruland. Mest sannsynlig har det vært pga for mye vind eller for dårlig vær – eller en skipper som ikke har giddet å kjøre.
Men i år hadde Datter veldig lyst til å løpe – og ville melde meg på, så da gjorde hun det. Riktignok torde jeg ikke meldes på til mer enn 5 km (og Datter til 10 km), men det fikk være bra. Men det hun da ikke sa, var at hun meldte på meg tilhørende «Mormor IL». Det ble behørig kommentert da jeg passerte mål, kan du si.
Gårsdagen startet med regn og varsel om vind, men samtidig skulle det bli bedre ut over dagen – så vi tok kledde oss godt og tok sjansen på å dra. Turen ut gikk helt fint (bortsett fra litt styrtregn fra starten), men vi var så heldige å få låne Datter og samboers nye, fine Uttern – men god cabinplass, så vi satt tørt. Og da vi kom ut på Jomfruland i god tid før start, tittet sola snart fram – og det ble etter hvert knallvarmt.
Det var ca 400 påmeldte til løpet – og flest til 5 km. Jeg fullførte – og med bedre tid enn jeg hadde tort på håpe på (33,59) – men det var likevel tungt. Datter – som er i knallform – syns også det var litt tungt, men fullførte 10 km på 51,08 – og kom på 2.plass i sin gruppe.
Etter løpet ble det en Haga-burger og en kald øl før vi kjørte hjemover mot hytta.
På hytta går hyttelivet sin gang – med båtturer, litt grilling, bading, trening, bærturer, blomsterstell og kos. Vi har også rukket å få med oss en kjempekonsert med «Springsteens of Telemark» på Wrightegaarden og en sosial samling for tillitsvalgte i hyttevellet. Denne uka er det duket for enda en konsert, nemlig på Havparadiset på Kjønnøya, der nevø Emil skal synge.
Så hvis jeg ser bort fra litt mye vind og noe kjølige kvelder, er hyttelivet så langt veldig bra.
