Første ferieuke med mormorungegjengen er unnagjort. Det er er moro å se hvordan de koser seg – uten fancy lekeplasser og skjermbruk (jo, det blir visst litt, da – men lite).
Her er det det enkle som er det beste.
Krabbefiske, for eksempel, går aldri av moten. Det fiskes krabber som aldri før – og fatet fylles raskt opp med store småkrabber fra brygga. Når fatet er fullt (for det blir det), helles krabbene ut på brygga – og så er det stor stas å se på at krabbene finner veien ut i vannet sjøl.
Det som er annerledes med krabbefisket, er at vi vanligvis (=før i tida) fant blåskjell som vi festet på klypa og fisket krabber med. Men de siste årene har det omtrent ikke vært et blåskjell å finne! Hvorfor, vet vi ikke – for i år er i hvert fall tanga tilbake. Den har manglet innimellom, den også.
Men nå kjøper foreldre store, frosne reker som blir festet på klypa som agn. Det ser krabbene ut til å like veldig godt – og står i omtrent i kø for å henge seg på. Det er gøy for ungene.
Så har mormor fått tak i slengtau, som bestefar har hengt opp.
Og minstemann har fått «egen huske». Stas!
Til og med litt meditasjon er det blitt rom for.
Så hvis bare kveldene kan bli litt varmere nå, så er det meste tilnærmet perfekt.
